Noen her som fikk barn under medisinstudiet?

[Anonym bruker]

Kan du fortelle litt om hvordan det gikk, hverdagen, lesestruktur, permisjon, barnehage osv? Hvor gammel var du? Var det bestemt, eller ble dere gravide ved en overraskelse? Han bli lege nå, så det har jo også endel å si for hverdagen. Han er i assistentstilling når vi får barn. Setter pris på svar. Er så vanskelig å finne andre i liknende situasjon...

Anonymous poster hash: 3432f...bf4

[Anonym bruker]

Da får han jo ikke barn under studiet hvis han er ass/LIS lege når dere får barn. Da har han lik rett som alle som har jobb til permisjon osv med lønn. Han må fortsatt gå 18 timers vakter osv. Det er ingen som har hensyn til at han får barn.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

[Anonym bruker]

Da får han jo ikke barn under studiet hvis han er ass/LIS lege når dere får barn. Da har han lik rett som alle som har jobb til permisjon osv med lønn. Han må fortsatt gå 18 timers vakter osv. Det er ingen som har hensyn til at han får barn.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

Tenkte mest på meg. Jeg går jo 3 året på medisin..

 

Anonymous poster hash: 3432f...bf4

[Anonym bruker]

 

 

Da får han jo ikke barn under studiet hvis han er ass/LIS lege når dere får barn. Da har han lik rett som alle som har jobb til permisjon osv med lønn. Han må fortsatt gå 18 timers vakter osv. Det er ingen som har hensyn til at han får barn.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

Tenkte mest på meg. Jeg går jo 3 året på medisin..

 

Anonymous poster hash: 3432f...bf4

Da må du bare ta permisjon fra studiene. Er du heldig, tar de hensyn til at du har barn så du får praksisplass i nærheten av der du bor. Vet om flere som ikke fikk det. Hvis han er ferdigutdannet så får jo han ta barnet, så du kan lese. Det er helt vanlig å få barn under medisinstudiet.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

[Morcheeba]

Fikk en på 4. Året og en på 5. året. Ble en mye bedre student. Leste jevnere, var jo tidlig oppe... Endel lesing etter 8 på kvelden da... Supert å få barn på studiet, var mye vanskeligere med sistemann som kom etter at jeg begynte å jobbe mtp tilrettelegging og lange arbeidsdager når han nettopp var begynt i barnehage. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)

 

Anonymous poster hash: ebe10...b08

[Anonym bruker]

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)

 

Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?

 

Anonymous poster hash: 3432f...bf4

[Anonym bruker]

Du må nesten bare sjekke hvordan tilbudet er der du studerer, da dette kan variere noe fra studiested til studiested. 

 

Jeg er ikke medisinstudent, men masterstudent. Har fått fler barn under studietiden og stortrives som studentmamma. Har vært hjemme med alle barna det første året / 1 1/2 år. Jeg merker at jeg har en fleksibel hverdag, men at det er litt ekstra hektisk i eksamensperioder. Da tar mannen min seg av det meste av husarbeid og barnestell. Heldigvis har vi mange og lange ferier å se frem til. Barna våre går nå i barnehage og trives der. Økonomisk klarer vi oss også veldig bra. Det gjelder å være strukturert og rutinert, og om man ikke alt er det når man får barn, så blir man det (stort sett) etter man har fått barn

 

Jeg kjenner mange studenter med barn, og de er en herlig gjeng alle sammen - og alle klarer seg godt gjennom studiehverdagen.

Anonymous poster hash: 16638...263

[Anonym bruker]

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)

 

Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?

 

Anonymous poster hash:

 

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash:

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.

Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).

Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

[Anonym bruker]

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)

 

Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?

 

Anonymous poster hash:

 

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

 

 

Unødvendig kommentar!

 

Anestesi og obs/gyn høres ut som en relativt stor utfordring kombinert med familie. Begge spesialitetene har tung vaktbelasting gjennom hele karrieren.

Likevel er det mange som har fått det til før dere, så dere får det sikkert også til  

 

Anonymous poster hash: 9cda6...d57

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash:

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.

Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).

Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

 

 

Kommentatoren er ikke lege  

 

Anonymous poster hash: 9cda6...d57

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:pDet høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash: 3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

 Kommentatoren er ikke lege   Anonymous poster hash: 9cda6...d57

Kanskje kommentatoren er sykepleier da? Nå snakker jeg altså om den som mente at HI var lite opplyst til å være medisinstudent.

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash:

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.

Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).

Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

Sur tone leger imellom? Kjip tone i sykehusmiljøet? Jobber ved ett middels stort sykehus og kjenner meg overhodet ikke igjen i karakteristikken din. Her er det stort sett fred og fordragelighet ( litt tumulter innimellom pga personlige årsaker) og vi samarbeider veldig godt. Mannen min jobber delvis i NLA og det er ikke nødvendigvis lite familievennlig. Han jobber 50% der. Jobber da ca 10 uker i året. Tjener ca 92000 pr uke og da må han nødvendigvis ikke jobbe så mye inne på sykehus ( bortsett fra det som er obligatorisk for å holde anestesikunnskapene ved like). Men når det er sagt, vi merket utrolig godt at det er mere profesjonskamp/ konflikter når vi var på universitetssykehus i gruppe 1. Deilig å være på ett sykehus der det er litt mer respekt mellom profesjonene, vi er jo avhengig av hverandre på en litt annen måte på litt mindre sykehus.

 

Anonymous poster hash: df58f...38d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:pDet høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash: 3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

 Kommentatoren er ikke lege   Anonymous poster hash: 9cda6...d57

Kanskje kommentatoren er sykepleier da? Nå snakker jeg altså om den som mente at HI var lite opplyst til å være medisinstudent.

 

 

Neppe lege i allefall.

 

Anonymous poster hash: 9cda6...d57

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn ila medisinstudiet, planlagt. Gikk veldig fint. Leste effektivt, ble flink til å prioritere riktig. Hadde barnet i studentbarnehage. Synes det er mer trøblete nå da jeg fikk nr. 2 som LIS-lege. Vakter og laaange dager på sykehuset.

Gyn + anestesi er vel blant spesialitetene med tøffest vaktbelastning (også når man er ferdig spesialist). Tror ikke vi hadde klart å sy sammen hverdagen om vi begge hadde en slik jobb.

 

Anonymous poster hash: c0988...e2f

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

Hei :-) Vi fikk da jeg hadde gått nesten to år. Da var jeg 27 (late bloomer, hehe). Det var ikke noe problem å få permisjon, og det var heller ikke noe problem å få den forlenget da jeg skjønte at jeg ikke er et sånt overmenneske som bare trenger ett semester :-P Fikk plass på det kullet jeg ville etter permisjonen, uten forsinkelser. Jeg syntes det var slitsomt å komme tilbake og ha en på ti måneder i barnehage, men det var nok mest fordi jeg syntes det var slitsomt med barn, generelt. Min samboer var også student på denne tiden, og hans studie var veldig fleksibelt, så jeg må vel si at jeg slapp billig unna i forhold til å omrokkere på pbl og kls for å kunne stille opp hjemme. Det blir nok verre for deg, men det er da folk på studiet med både to og tre barn som får det til å fungere på et vis. Jeg mistenker at det handler mye om holdning - jeg får lett angst ved tanken på hva jeg går glipp av hvis jeg er borte fra undervisning, men sånn er det jo ikke alle som har det :-) Sånn til vanlig, foruten sykedager og sånt, så ser jeg på studiet som en åtte til fire-jobb og er på plass og leser jevnt hver eneste dag, selv om det ikke er noe oblig eller forelesninger. Jeg har også vært så heldig å ha en super kollokviegruppe, hvorav en er mamma til et barn på mitt barns alder, og det er uvurderlig å ha en slik frihavn for lufting av frustrasjon i tillegg til det faglige påfyllet. Så, allier deg med en mamma eller flere, hvis mulig :-) Vi har studentbarnehage, ikke noe problem å få plass der, og vi er veldig fornøyde. De har lørdagsåpent i eksamensperiodene. Vi har ikke benyttet oss av det, siden min kjære har vært såpass fleksibel, men jeg vet det er flere som bruker det tilbudet og er fornøyde med det. Alt i alt må jeg si at det å ha barn ved siden av medisinstudiet nok ikke er så veldig annerledes enn å ha barn ved siden av en fulltidsjobb. Jeg føler dessuten at det er veldig givende i forhold til møter med pasienter, å ha denne erfaringen i bagasjen, også :-) Barnet vårt er snart tre år gammelt, og vi planlegger nestemann nå :-D (Beklager tettskrevet tekst, nettbrett :-P) signerer anonymt, siden jeg føler dette ble litt utleverende. Håper jeg svarte på noe av det du lurer på, selv om jeg nok skrev meg litt bort ;-)Anonymous poster hash: ebe10...b08

Tusen hjertelig takk for det. Jeg og min samboer er også meeeget "late bloomers". bedre sent enn aldri;) Merker at det er rart å studere med de som nettopp har vært russ:p

Det høres ut som om det går på et vis og at jeg heller må stresse ned litt i forhold til det å gå glipp av noen forelesninger. Min samboer er meget klar for barn, så vi får bare se hva som skjer videre. Han ønsker å ta spesialiseringen innen anestesi siden det per i dag ikke er noe akuttmedisin. Jeg vil bli gyn/obs:) Hva skal du? Lar sykehusjobb seg letter kombinere med familie enn legekontor?Anonymous poster hash:

3432f...bf4

Legekontor er bedre for familien enn sykehusjobb. Anestesi er akuttmedisin. Jeg jobber med Anestesi. Avdelingen jeg jobber på heter akuttmedisin. Hvis det er spesialisering i akuttmedisin du mener, så er det forslag på det inne nå. Men da må du først være anestesiolog og det tar jo en del år etter turnus. Du virker utrolig lite opplyst til å være medisinstudent. Anonymous poster hash: df58f...38d

Huff da. Som lege og kollega synes du er vel streng med HI. Man trenger ikke å ta med seg den kjipe tonen fra arbeidsmiljøet på sykehuset inn her på forumet. Det er nok sure toner legene imellom fra før av om man ikke skal dra det med seg hjem.

Det hun mener er nok at det per nå ikke er obligatorisk å tjenestegjøre i luftambulansen/ambulanse ila spesialiseringen. Her jobbes det jo lange skift for involverte leger ( lengre enn på sykehus).

Når det gjelder legekontor vs sykehusjobb er det ikke absolutt slik at det er verre med sistnevnte. Driver selv med indremedisin på et av Norges største universitetssykehus, og da jeg var fastlege stresset jeg mer enn nå siden jeg hadde færre rettigheter som ansatt i eget foretak.

Sur tone leger imellom? Kjip tone i sykehusmiljøet? Jobber ved ett middels stort sykehus og kjenner meg overhodet ikke igjen i karakteristikken din. Her er det stort sett fred og fordragelighet ( litt tumulter innimellom pga personlige årsaker) og vi samarbeider veldig godt. Mannen min jobber delvis i NLA og det er ikke nødvendigvis lite familievennlig. Han jobber 50% der. Jobber da ca 10 uker i året. Tjener ca 92000 pr uke og da må han nødvendigvis ikke jobbe så mye inne på sykehus ( bortsett fra det som er obligatorisk for å holde anestesikunnskapene ved like). Men når det er sagt, vi merket utrolig godt at det er mere profesjonskamp/ konflikter når vi var på universitetssykehus i gruppe 1. Deilig å være på ett sykehus der det er litt mer respekt mellom profesjonene, vi er jo avhengig av hverandre på en litt annen måte på litt mindre sykehus. Anonymous poster hash: df58f...38d

Jeg oppfattet deg ihvertfall som unødvendig direkte mot HI, og slik synes jeg det ofte er blant kvinnelige leger på sykehus. Iallefall på de større stedene hvor presset er større og likeså albuene spissere. Uansett så sier du jo selv at du opplevde dette til en viss grad i gruppe 1. Jeg er nok litt farget av at jeg tok utdannelsen min i Tyskland. Her er studiet og sykehushverdagen preget av ekstremt hierarki, og studenter og ass.leger herses med i aller høyeste grad. Sikkert derfor jeg reagerte på deg.

[ms.science]

Tusen takk for alle innspill i forhold til hverdagen som student og mor. Det er greit å kunne lufte litt tanker her. Synd hvis jeg fremsto som lite opplyst. Har vel helt gjennomsnittlig forståelse av legeyrket, men det var altså ikke det jeg la hovedvekten på her. Lurte bare på det praktiske rundt familielivet. Takk til alle som bidro med råd på den fronten:) 

Jeg er, som samboeren min nokså skeptisk til hvordan det skal la seg gjøre å kombinere de to spesialitetene. Min drøm er faktisk gynekologi og jeg kan ikke tenke meg noe annet. Min samboer "flørter litt" med ideen om anestesi. Kanskje jeg får beholde min drøm...hihi

Endret 23. september 2013 av ms.science