Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #1 Skrevet 23. september 2013 Mannen vil ikke.. bombe...uff..vi har to flotte jentet fra før av som er 5 og snart 3 år. De er som alle andre barn,trassige og krever sitt..hehe..og ja,vi blir slitne. Men ønsker meg et barn til allikevel, elsker å se de vokse opp. Vi har begge en liten familie fra før og jeg ønsker meg en større familie. Vi har hus og økonomi til det, men mannen vil ikke. Han siet det holder med to og det gjør kanskje det mtp oppfølging osv, jeg ser den. Hvor stor var overgangen fra 2-3 for dere? Syns selv fra 0-1 var værst...hehe..kan nevne at jeg har hatt tung fødselsdepresjon begge gangene, men fikk god hjelp sist gang og har evt forberedt et nytt svangerskap med å forebygge. Tenkt mye på det. Noen som fikk mannen med på en siste liten baby? Takk for at du leste Anonymous poster hash: 629f8...d25
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #2 Skrevet 23. september 2013 Jeg har alltid sagt jeg vil ha 4 stk, men etter nr 2 kom så forsvant all lyst på flere barn. Nr 2 var nemmelig en håndfull. (Jeg har vært så lei av småbarn at det har vært på grensen til pinlig, for jeg har virkelig ikke orket å holde andre sine barn i det HELE tatt) Mannen har alltid sagt 2 er nok. I vår ble vi plutselig ufrivillig gravide og mannen har taklet det hele mye bedre enn meg hvertfall. Han gleder seg og planlegger masse, imens jeg er mer skeptisk og gruer meg en del. Kan ikke svare deg hvordan overgangen til 3 blir, men det har sikkert noe med hvor innstilt man er på det hele, samtidig så har man jo vært med på å gå fra 1-2 før, så det blir kanakje ikke fullt så kaotisk denne gangen ;-p Anonymous poster hash: 3bf86...59d
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #3 Skrevet 23. september 2013 Vi fikk jente nr 3 nå, i underkant av to år mellom de to største som nå har blitt 6 og 8 år. Har alltid hatt lyst på 3, men mannen var fornøyd med to, men etter som det ble større kom lysten tilbake til han og. Har alltid ønsket å få nr 3 når nr 2 skulle begynne på skolen. Er selvfølgelig travelt og mye som skal følges opp, men de er jo så pass store at de er veldig selvstendig og:-). Lykke til. Anonymous poster hash: f7db9...51e
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #4 Skrevet 23. september 2013 Takk for svar litt vanskelig å svare på hvordan overgangen blir ja..hehe..skulle på en måte ønske jeg ble gravid sånn som deg,har spiral og den funker for å si det sånn..hehe..vi får se om jeg får han med på det etterhvert Masse lykke til videre til deg Hi Anonymous poster hash: 629f8...d25
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #5 Skrevet 23. september 2013 Slenger meg på her. Er i helt lik situasjon som deg, hi, har to og ønsker en til. Yngste er 2,5 og vi er fortsatt unge, så det er ikke det at det må skje nå, men jeg skulle virkelig ønske at samboeren ville ha en til etterhvert. Jeg vet jo at det kan forandre seg, men han mener at to holder. Lykke til, hi, si fra hvis du finner ut en måte å snu din kjære på ;-) Anonymous poster hash: 521a9...b44
Honningmelon Skrevet 23. september 2013 #6 Skrevet 23. september 2013 Vi har tre. Jeg følte ikke familien var komplett før vi fikk nr. tre. Nå er vi komplett og jeg føler meg ferdig med å få barn. Overgangen fra to til tre ble stor her pga sykehusinnleggelse og mye slit da minste var baby. Men, nå er hun 2,5 år og det er bare kos. Kunne aldri vært foruten minstejenta
NoN Skrevet 23. september 2013 #7 Skrevet 23. september 2013 Er i samme situasjon som deg, HI. Vi har to - en på 4,5 og en på 1,5 år. Jeg ønsker veldig en til, ikke mannen. Han har ikke endret standpunkt på ett år, men snarere blitt tryggere på at han ikke ønsker flere barn. Jeg synes det er utrolig leit. Vi er ikke så unge nå, så tiden renner litt ut Jeg har ingen gode råd til etterfølgelse, men du her i alle tilfeller ikke alene i din situiasjon. Håper du får snudd mannen din - lykke til!
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #8 Skrevet 23. september 2013 Kan ikke svare deg, men lurer på det samme... Har fått mannen med; har brukt mye tid for å vise at jeg virkelig ønsker dette, tatt hensyn til hans følelser og virkelig gjennomdiskutet det hele. Hva er best for meg/ konsekvenser for meg om vi ikke velger å få/ det samme for han og for barna. :-) så lenge alle ønsker det beste for familien så finner man en måte; enten svaret er nei eller ja. Har enda ikke startet prøve ettersom jeg enda er usikker på at han er 100% ombord og vil ha hans motivasjon med. Men det er nå mitt valg. Anonymous poster hash: 6079d...84e
Anonym bruker Skrevet 23. september 2013 #9 Skrevet 23. september 2013 Takk for svar alle skal si ifra hvis jeg finner en måte å snu han på..hehe..vi er under 30 begge to så har god tid,men vil ikke ha for lsng tid mellom de heller. Godt vi er flere lykke til dere og, og ha en god kveld Hi Anonymous poster hash: 629f8...d25
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå