Inspirert; vokse opp uten far/bli far mot sin vilje

[Anonym bruker]

Lurer altså på hva som er dine tanker rundt det å få et barn mot fars vilje, og hvordan du tror det er å vokse opp med en far som ikke ønsker deg?

 

Jeg har ikke mindre enn tre bekjente som alle har barn fra one-night stands, eller som rett og slett har lurt en elsker og sagt de brukte prevensjon. Ingen av barna har kontakt med far, og farsiden av familien vet ikke engang om barna. Synes oppriktig synd i menn som blir fedre mot sin vilje, men er likevel for selvbestemt abort. Utrolig vanskelig tema dette...

 

Anonymous poster hash: c60e9...74c

[Anonym bruker]

Tuller du?

Har man sex kan det bli barn.

Har man sex uten kondom kan man få enda mer enn bare ett barn.

 

En hver får ta ansvar for hva de gjør.

Anonymous poster hash: caac2...65c

[Anonym bruker]

Hvorfor bruker ikke flere mannfolk kondom når de har sex?

 

Ingenting er 100% sikkert utenom avhold, men da bør de ikke ha sex med ei de ikke kan tenke seg å samarbeide med mange år frem i tiden.

 

Anonymous poster hash: dd3e3...4cd

[Anonym bruker]

Vil man ikke ha barn, får man holde seg unna sex. Man VET det kan bli barn av det, så har null sympati. EVT. så får de jo bare sterilisere seg. ikke verre enn det.

Anonymous poster hash: 69d90...06f

[Kanutten83]

Kan jo bare svare for meg selv. Min biologiske far og farsfamilie er ikke interessert i meg, han fant ut da jeg var 3 mnd at farsrollen ikke passet ham... Savnet ikke direkte en far da jeg var liten, fikk mer enn nok oppmerksomhet og kjærlighet fra mamma, besteforeldre, tanter og onkler osv. Savnet vel en far i den forstand at andre hadde det jo, og unger vil jo ha det andre har. Men jeg var ikke lei meg eller skuffet/såret over at jeg ikke hadde en far, jeg trengte det jo ikke. Nå fikk jeg alikevel en pappa da jeg var 5 år og også søsken Selv i voksen alder savner jeg ikke den biologiske faren min eller familien hans, jeg besøkte ham i Australia (han flyttet dit et par år tidligere) da jeg var 19 fordi han plutselig ville ha kontakt. Det ble med besøket, vi var 2 helt forskjellige personer, ingenting til felles, så at det ikke ble noe mer enn det besøket er helt greit Fikk god kontakt med det som var hans kone på den tiden (de er skilt nå) og vi har fremdeles kontakt i dag

Men min far lever jeg godt uten

 

Min far ble forøvrig ikke lurt, da både han og mamma var sammen og ingen av de tenkte på prevansjon første gangen de hadde sex... Og han var enig i å beholde.

Endret 23. september 2013 av Kanutten83❤♂07+ ♂10+♀13❤

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i 1,5 år, ble gravid på prevensjon. Jeg hadde sagt at at hvis jeg ble gravid noen gang ville jeg beholde. Det som skjedde var at jeg ble gravid, han ble kjempesur og ville jeg skulle ta abort. Siden han ikke ville ha men jeg ville så skulle hans vilje gjelde. Han ville ikke bli far enda men kunne gjerne få mange barn etterhvert. Jeg bestemmer meg for å beholde så viser det seg at han er utro. En han har hatt sex med engang er gravid (en gang bekreftet fra henne), siden han ikke fikk noe valg selv der var det helt i orden og da er dette barnet ønsket fra hans side. Men det vi har sammen er ikke ønsket. Noe han til stadighet gir uttrykk for selv om han har litt samvær...

 

Så nei syns ikke synd på de idiotene som ikke klarer å holde pikken sin for seg selv og ikke gidder å ta noe ansvar for sine handlinger. Jeg har visst fremdeles skyld i at han har to unger..kun meg alene er skyld i dette visst nok. 

 

Anonymous poster hash: be033...ddb