Jeg ønsker meg ett barn til så inderlig mye ;(

[Anonym bruker]

Fra før har jeg og han jeg er gift med ei jente på ni år. Vi var tenåringer da vi ble sammen og da vi fikk henne. Vi bestemte oss for å vente en del år med flere barn, siden vi var såpass unge. Vi ønsket oss utdannelse, god jobb, hus og økonomisk trygghet.

Med årene har vi klart å få alt dette, vi er ferdig utdannet begge to, har fått "drømmejobbene", giftet oss og kjøpt oss ett stort og fint hus.

Mannen min har vært usikker på om han ønsker flere, å "begynne på nytt" med småbarn. Han synes det er deilig med en jente som er såpass stor. Jeg skjønner jo disse tankene, det gjør jeg. Men jeg ønsker meg så inderlig flere barn og søsken til jenta vår.

Jeg føler spesielt mye på det akkurat nå for tiden, da nesten alle i vår omgangskrets (nære venner og søsken) nå er i den alderen hvor de etablerer seg og får barn. Flere er gravide eller har babyer.

Dette er faktisk så vondt for tiden, at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Selv om jeg har tenkt tanken, så er det uaktuelt å gå fra mannen og alt vi har bygd opp sammen. Jeg elsker han, men jeg klarer ikke helt å akseptere at det ikke blir flere barn ;(

 

Anonymous poster hash: c0dc6...6ea

[Anonym bruker]

Du sier han er usikker, men lengre ned leser jeg st du skal gå fra han. Snakk mere med han om det.

 

Anonymous poster hash: 1cd3a...5bc

[Anonym bruker]

Du sier han er usikker, men lengre ned leser jeg st du skal gå fra han. Snakk mere med han om det.

 

Anonymous poster hash: 1cd3a...5bc

Han har vært usikker, og det var han lenge. Nå er han sikker på at han ikke vil ha fler. Jeg har ikke skrevet at jeg skal gå fra han.

HI

 

Anonymous poster hash: c0dc6...6ea

[Anonym bruker]

Så trist at du ikke vil få flere barn. Men vil han ikke, og du ikke vil finne deg en ny mann, er det jo lite å gjøre med situasjonen.

Her ville min mann plutselig ikke ha flere. Vi har en på fire år sammen. Etter å ha gått maaange runder sammen med han og alene med meg selv, kom jeg frem til at jeg ville bryte ut av forholdet. Det ville uansett ha surnet mellom oss dersom jeg hadde blitt hos han, da jeg forsøkte men ikke klarte å legge fra meg ønsket om et barn til. Det var grusomt vondt, da jeg elsker min mann. Da jeg fortalte han dette, gikk han i tenkeboksen. Og han snudde. Ikke en ideell situasjon; men dem er livet fullt av. Vi kom frem til at det var viktigere for meg å få et barn til, enn for han å ikke få flere.

Dere finner ut hva som passer best for dere. Blir du hos han, må du klare å legge fra deg alle drømmer og håp om et barn til; ellers blir det bitterhet mellom dere på sikt. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: b6ec3...24d