Kan ikke folk slutte å spørre??

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn. Jeg og barnets biologiske far var ganske unge når jeg ble gravid, og det var ikke planlagt. Vi var gode venner gjennom svangerskapet og han var med på sykehuset. Etter dette hørte jeg ikke noe fra han. Prøvde selvfølgelig å ta kontakt, men det gikk ikke. 

 

Jeg har vært sammen med mannen min fra barnet var 6 mnd gammelt. Han er verdens beste pappa, og vi har det veldig fint sammen. Barnet mitt har et stabilt liv og spør ikke etter sin biologiske far.

 

Barnet er snart 6 år gammelt nå, og jeg ser det som usannsynlig at biologisk far kommer inn i bildet. Han har sitt eget liv, og jeg har kommet dit at jeg ønsker han alt godt og tenker han sikkert blir en god far for andre barn med tiden når han har blitt litt mer voksen. Jeg tenker så å si aldri på denne mannen, og jeg, barnet og "stefar" er en god og sammensveiset familieenhet.

 

Det som plager meg er at folk ofte spør mye om den biologiske faren. Det kan være barnehageansatte, familiemedlemmer, venner osv. Det er type: "Har du noe kontakt med han nå?" "Spør barnet om han?" "Trives barnet med stefar?" og mye "så rart at han ikke vil ha noe å gjøre med barnet" osv osv.... Når de starter å spørre tar det liksom ingen ende og jeg føler de nesten fisker etter at jeg skal synes det er forferdelig og sånn. JEG BLIR SÅÅÅÅ LEI. Mannen min er ikke "stefar" men FAR i mine/våre øyne, og NEI jeg har FORTSATT ikke kontakt med han. Kan ikke folk bare finne seg i og se oss som en "vanlig" familie?? Hvordan kan jeg avvise disse spørsmålene uten å virke frekk? Jeg synes jo det er slitsomt at folk tenker på oss sånn, og jeg skjønner ikke hva de har med dette å gjøre.

Tips????

Anonymous poster hash: 67add...d49

[Anonym bruker]

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit. 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

[Anonym bruker]

 

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit. 

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

 

Da er det i såfall veldig mange husstander i Norge som er unormale, men ok....

Og jeg har aldri sagt at barnet aldri kommer til å spørre, men det gjør ikke det nå. Og jeg har selvfølgelig ingenting i mot å snakke med barnet om dette, men det betyr vel ikke at jeg har plikt til å fortelle hele verden om dette???

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

[Cat_Woman]

Du får bare svare at du ikke ønsker å snakke om ham, så tar vel folk hintet etter hvert. 

[Anonym bruker]

 

 

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit. 

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

 

Da er det i såfall veldig mange husstander i Norge som er unormale, men ok....

Og jeg har aldri sagt at barnet aldri kommer til å spørre, men det gjør ikke det nå. Og jeg har selvfølgelig ingenting i mot å snakke med barnet om dette, men det betyr vel ikke at jeg har plikt til å fortelle hele verden om dette???

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

 

 

Det er ikke veldig mange husstander i Norge som har det sånn som dette, nei, men noen - og de er unormale. Ikke negativt ment, det er en kjennsgjerning. 

 

Leste du ikke svaret mitt? Jeg skrev ikke at du har plikt til å fortelle hele verden om dette, jeg skrev at du får si rett ut at du ikke ønsker å snakke om det. 

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

 

Da er det i såfall veldig mange husstander i Norge som er unormale, men ok....

Og jeg har aldri sagt at barnet aldri kommer til å spørre, men det gjør ikke det nå. Og jeg har selvfølgelig ingenting i mot å snakke med barnet om dette, men det betyr vel ikke at jeg har plikt til å fortelle hele verden om dette???

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

Det er ikke veldig mange husstander i Norge som har det sånn som dette, nei, men noen - og de er unormale. Ikke negativt ment, det er en kjennsgjerning.

 

Leste du ikke svaret mitt? Jeg skrev ikke at du har plikt til å fortelle hele verden om dette, jeg skrev at du får si rett ut at du ikke ønsker å snakke om det.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

Det har blitt utrolig mange dine, mine, våre barn familier

 

Anonymous poster hash: c5a09...d39

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

 

Da er det i såfall veldig mange husstander i Norge som er unormale, men ok....

Og jeg har aldri sagt at barnet aldri kommer til å spørre, men det gjør ikke det nå. Og jeg har selvfølgelig ingenting i mot å snakke med barnet om dette, men det betyr vel ikke at jeg har plikt til å fortelle hele verden om dette???

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

Det er ikke veldig mange husstander i Norge som har det sånn som dette, nei, men noen - og de er unormale. Ikke negativt ment, det er en kjennsgjerning.

 

Leste du ikke svaret mitt? Jeg skrev ikke at du har plikt til å fortelle hele verden om dette, jeg skrev at du får si rett ut at du ikke ønsker å snakke om det.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

Det har blitt utrolig mange dine, mine, våre barn familier

 

Anonymous poster hash: c5a09...d39

Dette er ikke dine, mine, våre barn, men en far som overhodet ikke er med i bildet i det hele tatt. Det er ikke slik i veldig mange familier.

 

Anonymous poster hash: 5b515...7bb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det kan være at situasjonen er "normal" for dere, men i andres øyne er den faktisk veldig unormal. Synes også det er merkelig dersom du tror at barnet ikke kommer til å føle behov for å vite mer om og treffe sin biologiske far med tiden - sannsynligheten for det er veldig stor.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Svar at du ikke ønsker å snakke om det lenger, enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

Da er det i såfall veldig mange husstander i Norge som er unormale, men ok....

Og jeg har aldri sagt at barnet aldri kommer til å spørre, men det gjør ikke det nå. Og jeg har selvfølgelig ingenting i mot å snakke med barnet om dette, men det betyr vel ikke at jeg har plikt til å fortelle hele verden om dette???

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

Det er ikke veldig mange husstander i Norge som har det sånn som dette, nei, men noen - og de er unormale. Ikke negativt ment, det er en kjennsgjerning.

 

Leste du ikke svaret mitt? Jeg skrev ikke at du har plikt til å fortelle hele verden om dette, jeg skrev at du får si rett ut at du ikke ønsker å snakke om det.

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

Det har blitt utrolig mange dine, mine, våre barn familier

 

Anonymous poster hash: c5a09...d39

 

 

Ja, absolutt, men familer der en av de biologiske foreldrene velger å holde seg helt utenfor barnas liv er heldigvis ikke så vanlig. Og det er vel det folk reagerer på, ikke at barnet har stefar?

 

Men det er vel heller ikke poenget her? Du spurte hvorfor folk ikke kan la være å spørre, og jeg svarte at det er nok fordi situasjonen er såpass spesiell, og fordi de synes det er trist for barnets del. Det er vel ikke noe å diskutere videre? Du vil vite hvordan du skal få folk til å slutte å spørre, og vi er to stykker som har svart at da må du nok bare si rett ut at du ikke ønsker å snakke om det. 

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

[Anonym bruker]

HI her...

 

Ikke jeg som svarte på innlegget ditt de siste gangene.

 

Og ja, jeg så svaret ditt. Men jeg hadde ikke trengt alt det andre tullet om at vi var en så utrolig unormal familie. Spurte ikke om meningen din rundt om vi var normale eler ikke. Takk for det. 

Anonymous poster hash: 67add...d49

[Anonym bruker]

Kjenner opplegget bare at her har jeg ikke stefar i bildet da. og det er to barn som ble overlatt av sin far (vi var gift) nesten 5 år siden han forsvant.

Jeg svarer bare kort at nei vi har ikke kontakt , synd men sånn er det og vi klarer oss helt fint.

Så snur jeg samtaleevnet og om de snur tilbake og spør mer så bare sier jeg at jeg ikke føler for å prate om det.

 

Kommer litt an på hvem som spør da. Er det bhg ansatt som jobber mye med barnet mitt så kan jeg svare på at nei de har ikke kontakt og nei barnet savner ikke far da barnet ikke husker han.

Om det er noen som ikke har med barnet å gjøre så ser jeg heller ingen grunn til å diskutere barnet mitt og dets følelser med personen

 

Men tror spørsmålene ofte kommer av at det er veldig vanskelig å forstå for de av oss som ikke har valgt bort barnet vårt, hvordan et menneske kan gjøre dette.

Anonymous poster hash: eca3e...35c

[Himmel og hav]

Barnehagepersonale og andre som har et profesjonelt forhold til barnet og dere som familie må spørre. De må vite hvilke omsorgspersoner som eksisterer i barnets liv, hvor og hvor mange årsplaner og invitasjoner til foreldremøter som skal sendes ut osv. De trenger også å vite noe om hvem barnet snakker om og om hvordan forholdene er slik at de kan møte barnets ev. utspill med relevante svar og reaksjoner. Du vil nok alltid, eller ihvertfall fram til barnet er så stort at det er naturlig at det forklarer selv, måtte forholde deg til dette, og svare på en del av de samme spørsmålene, og for barnets del, så synes jeg at du bør kunne svare på en redegjørende og grei måte på dette.

 

Når det gjelder familie og venner, så synes jeg at det må være helt greit å si at han betyr så lite i livet ditt at du ikke gidder å bruke tid på å snakke om han.

[Lotta78]

Hei! Jeg er i en lignende situasjon som deg - jeg har et barn med en far som overhodet ikke ønsker noen kontakt. Barnet mitt er pr. i dag helt tilfreds med at det er sånn, men det er ikke gitt at det for alltid vil være sånn. Og jo, jeg kan også bli litt sliten av å svare på spørsmål om situasjonen, men velger likevel å tolke det som noe positivt; at folk faktisk bryr seg, og ønsker å vite slik at de kan legge tilrette for at en unormal situasjon blir så normal som mulig.

 

Mitt råd følger de over; svar på en hyggelig måte at "jo, takk som spør - det går bra med oss, men jeg føler ikke for å snakke noe særlig mer om det nå" eller noe i den leia 

[Anonym bruker]

 

HI her...

 

Ikke jeg som svarte på innlegget ditt de siste gangene.

 

Og ja, jeg så svaret ditt. Men jeg hadde ikke trengt alt det andre tullet om at vi var en så utrolig unormal familie. Spurte ikke om meningen din rundt om vi var normale eler ikke. Takk for det. 

 

Anonymous poster hash: 67add...d49

 

 

Jeg skrev ikke at dere er utrolig unormale, jeg skrev at det er en unormal situasjon. Og det er ikke tull, det er tilfelle. Det må du bare akseptere, og leve med. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ba28...70b

[Amelita^]

Kan du ikke bare smile og si at du ikke har noen behov for å snakke om han og at barnet har en far (stefar) ?