Svigermor ødelegger forholdet vårt :(

[Anonym bruker]

Hvorfor har alle de kjekkeste guttene de værste mødrene? 

 

Jeg har fått svigermor fra he**** 

Tror hun bevisst er ute etter å ødelegge forholde vårt. Vi har vært sammen i mange år, og jeg kjenner henne ganske godt nå etter disse årene, men jeg trodde faktisk hun kom til å roe seg litt når vi fikk barn og startet vår egen lille familie. Men det har bare blitt verre, for nå er hun enda mer "delaktig" i livet vårt. Hun sender meg plutselig en haug med sms'er om lunsj (som hun aldri møter opp på til slutt allikevel!), klær til prinsessen vår (som ender opp med ett kaos uten like når hun skal handle!) osv osv... Hun invaderer livet vårt med å låse seg inn å vaske leiligheten mens vi er bortreist, uten å si noe om det! Og når vi kommer hjem later hun som ingenting!!! (Nøkkelen er gitt beskjed om at vi skal ha tilbake nå selvfølgelig!) 

 

Jeg blir altså gal! Og hun prøver sitt beste å sette mannen min opp mot meg i tillegg i måten jeg oppdrar og steller prinsessa vår på. For jeg kan ikke gjøre slik eller sånn, for det er jo mye bedre på den andre måten, for det ville jo hun som 3barnsmor gjort, dette er jo vår første så vi har jo mye å lære.........

 

Jeg prøver å overtale mannen til å flytte lengre unna hans familie, uten å si direkte at det er pga hans familie, men at vi kanskje kunne fått det bedre både der og der, men han er ikke så flyttbar siden hans mor har surret han rundt lillefingeren. Aller helst vil hans mor at vi skal kjøpe dems hus når de skal flytte om noen år, for da kan de jo sitte i leiligheten sin å kikke rett ned til oss....... 

 

Gode råd? Nå er det like før jeg flytter fra mannen og tar med meg prinsessa langt langt vekk så får jeg bare håpe mannen tar til fornuft å følger etter, uten svigermor i baksetet... 

Anonymous poster hash: 06004...735

[Anonym bruker]

Velg dine kamper

 

Anonymous poster hash: 56780...b81

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dette høres så ille ut jeg. Hun vil gjerne spise lunsj med deg, kjøpe klær til ungen din og hun hjelper til med husarbeidet. Høres ikke akkuratt ut som ei ondskapsfull heks for meg...

 

Anonymous poster hash: e0179...d18

[Anonym bruker]

min svigermor prøver også å ødelegge for oss.. ber sønnen sin stadig om å velge henne foran meg, potesur hver gang det ikke skjer.

nekter å komme innom dersom min man ikke er hjemme, dermed har hun heller ikke sett barnebarnet sitt siden dåpen tidlig i sommer. men det er min feil!

 

vil legge igjen sine ting på trappa for å slippe snakke med meg, prakker på oss søppel som hun selv ikke vil ha lenger eller som dels er ødelagt .. 

 

går på bygda og snakker om meg, forteller enhver som vil lytte at jeg er umoden og uansvarlig!

 

vi gir henne en sjanse til, min mans ønske, bedrer det seg ikke så orker vi heller ikke forholde oss til henne!

Anonymous poster hash: eb8e2...4ad

[Anonym bruker]

tror det ligger mye bak som hi ikke får frem her! 

 

det nedverdigendes når andre starter å vaske huset ditt, gjerne selv om du forsøker stoppe dem. det er et klart og tydelig budskap om at du selv gjør en dårlig jobb.

 

å bli påprakket en masse klær som du ikke ønsker, ikke trenger, dårlig kvalitet, overfyller huset ditt, og gir deg dårlig samvittighet for å kjøpe de klærne som du gjerne har sett ut til dit eget barn.

 

å stadig avtale møter som man ikke dukker opp på er det samme som å diktere fri tiden til andre mennesker, tror dere kan være enig i at som småbarns foreldre er ikke fri tid noe dere har mye av! å få den ødelagt ER surt!

Anonymous poster hash: eb8e2...4ad

[Anonym bruker]

 

min svigermor prøver også å ødelegge for oss.. ber sønnen sin stadig om å velge henne foran meg, potesur hver gang det ikke skjer.

nekter å komme innom dersom min man ikke er hjemme, dermed har hun heller ikke sett barnebarnet sitt siden dåpen tidlig i sommer. men det er min feil!

 

vil legge igjen sine ting på trappa for å slippe snakke med meg, prakker på oss søppel som hun selv ikke vil ha lenger eller som dels er ødelagt ..

 

går på bygda og snakker om meg, forteller enhver som vil lytte at jeg er umoden og uansvarlig!

 

vi gir henne en sjanse til, min mans ønske, bedrer det seg ikke så orker vi heller ikke forholde oss til henne!

 

Anonymous poster hash: eb8e2...4ad

Og hvordan er du da?

 

Anonymous poster hash: 56780...b81

[Anonym bruker]

Hadde bare min svigermor ønsket å handle klær til barnet vårt, spise lunsj med meg og hjulpet oss med hus og heim... De aller fleste svigermødre vil oppriktig bare det beste for sønnene sine, og jeg opplever at mange svigerdøtre føler seg truet av svigermor som iherdig kommer med råd og tilbyr seg hjelp.. Min svigermor er alkoholiker, detter inn døren ravende full, klapper til min mann mens hun skriker for full hals. Skremmer ungene med at noen kommer og kidnapper de når de sover og at de aldri får se mamma og pappa igjen. Har truet meg med kniv om at jeg må forlate sønnen hennes, for han fortjener ikke være lykkelig. Listen er lang. Vi er flyttet laaaangt bort! Og har brutt all kontakt med svigerfamilie.

 

Hi, vær glad for at du har en svigermor som i bunn å grunn bare prøver å hjelpe - men ikke alltid ser helt hvordan hun skal gjøre det, uten å virke "masete". Hun ville vel bare prøve å overraske dere med et ryddig hjem da dere har vært bortreist. Det er sånn min egen mor har gjort, og både jeg og mannen har prist oss lykkelig over at vi har fått hjelp i en ellers hektisk hverdag

 

Anonymous poster hash: e2acf...285

[Himmel og hav]

Om du prøver å se intensjonene til svigermor istedenfor handlingene, lyser det fortsatt "svigermor fra helvete"?  det du beskriver leser jeg en bestemor som gjerne vil gjøre godt, men hvor resultatet ikke alltid blir like heldig. Hun vil dele av sin erfaring, og sannheten er jo at hun har mye mer erfaring med barn enn deg i og med at hun har født og fostret tre og dette er din første, men du tolker det kun negativt. 

 

Hvordan oppfører du deg mot svigermor? Er du en solskinnssøndag full av raushet og varme, eller er det mulig at du er litt krevende å forholde deg til du også? 

[*SommerFrisk*]

Min svigermor er også intens, veldig intens.

Men siden jeg kjenner henne godt, og har observert henne gjennom mange år, ikke bare med oss men med andre, så vet jeg at hun er et godt menneske, selvom hun kanskje kommer til kort noen ganger.

 

Hun er nok mye av det du beskriver her, men nettopp fordi jeg klarer å isolert sett, se at hun er et godt menneske, så har jeg valgt å legge irritasjonen til side. Så langt det går an iallefall.

 

Vi har bare henne. De andre foreldrene våre er døde desverre. Det er sikkert med på å gjøre jobben med å overse, en del enklere.

 

Det er lov å være fortvilet, HI. Men overvei, nøye, hva du ønsker å bruke energien din på.

 

Bestem deg for at dette ikke plager deg, at du vet fint selv hva dom er best for dere, at du liket hjemmet ditt som det er, at hun syns det er koselig å kjøpe klær til jenta deres.

 

Som en over her sa; velg dine kamper.

 

Jeg hadde ikke orket å få livet ødelagt og dempet fordi jeg selv ikke klarte å legge bagateller til side.

 

Lykke til:)

[Brennheite Badeand]

Ettersom dere er kongelige er det vel ikke bare bare å flytte hvor dere vil, ligger det ikke visse føringer for slikt?

[*SommerFrisk*]

Om du prøver å se intensjonene til svigermor istedenfor handlingene, lyser det fortsatt "svigermor fra helvete"? det du beskriver leser jeg en bestemor som gjerne vil gjøre godt, men hvor resultatet ikke alltid blir like heldig. Hun vil dele av sin erfaring, og sannheten er jo at hun har mye mer erfaring med barn enn deg i og med at hun har født og fostret tre og dette er din første, men du tolker det kun negativt.

 

Hvordan oppfører du deg mot svigermor? Er du en solskinnssøndag full av raushet og varme, eller er det mulig at du er litt krevende å forholde deg til du også?

 

Liker det du skriver. Jeg var nemlig litt sånn selv før. Har alltid skullet klare alt selv, og det som angikk meg skulle gjøres på min måte. Herreligfred hvor irritert jeg var når svigernor skulle gi meg råd og være belærende! -men så tok jeg en alvorsprat med meg selv.

:bestemte meg for å spørre svigermor om råd, hvordan hun ville gjort ting osv. Og hun blomstret!-dermed blomstret vi!

Det er egentlig ikke så rart. ...med en gutt en man redd for å miste barnet sitt totalt idet det ramler inn en ny kvinne som liksom kjenner gutten din bedre, lager favorittmåltidet bedre, osv osv.

Har gutt selv, og kjenner det stikker litt at en annen kvinne på et tidspunkt skal "overta". Men jeg er bevisst og kommer aldri til, å bli en svigermor fra helvete.

Det skal jeg jobbe hardt for.

 

Men det er rimelig enkelt, å spørre om noenting som får svigermor til å føle seg verdsatt. Jeg har selv ganske grønne fingre, og elsker å ga det fint i hagen, og har egentlig ikke problemer med det.

Men likevel tok jeg for meg en plante jeg liksom ikke visste noe om, og ringte svigermor og spurte om hun hadde noen råd og tips til hvordan den skulle trives.

 

Hvis man av og til legger sin egen stolthet til side, så vil man oppleve at det kanskje var verdt det. Man må gi og ta.

[Anonym bruker]

Stakkars deg HI. Ignorer alle de som forsvarer og prøver finne gode grunner til at det er ok svigermor låse seg inn i smug og vaske ( og snoke helt sikkert) ønsker hun hjelpe tilbyr hun seg , man tar seg ikke til rette slik. Jeg ville klikka . Noen svigermødre er faktisk for ille og mangler innsikt og nekter å kutte navlestrengen.

 

Anonymous poster hash: 697b2...340

[Anonym bruker]

HI her

 

Problemet ligger vel i at jeg har prøvd flere ganger å invitert på besøk, middag osv, men når alt kommer til alt dukker de aldri opp (og da står gjerne maten allerede på bordet, de gir ikke en gang beskjed før de blir etterlyst!). De har knapt sett prinsessa siden dåpen, og knapt før den tid også, og nå er hun straks 1 år... Og de klager og klager til mannen at de aldri får sett henne, men de bor kun 10 minutt unna oss, og de kjører strake veien forbi daglig til/fra jobb/sentrum. Og når svigermor først prøver, så lager hun så fryktelig til styr av ingenting, f.eks med kjøp av kjoler (farger, størrelser, lengder på kjolen, kort/lang arm osv osv!) Istedefor å bare kjøpe en kjole, ferdig med det! 

 

Og jeg ser det som KUN negativt at en dame som har vært hjemme hos oss ca 4 ganger på 1 1/2 år låser seg inn med reservenøkkelen de fikk til nødstilfeller (og da snakker vi NØD!) og begynner å vaske hos oss! Da har hun garantert vært der kun for å snoke! 

Anonymous poster hash: 06004...735

[Anonym bruker]

Rapportert fordi du slenger dritt om dronning Sonja. Fysj på deg!

Anonymous poster hash: b210d...54d

[Anonym bruker]

 

min svigermor prøver også å ødelegge for oss.. ber sønnen sin stadig om å velge henne foran meg, potesur hver gang det ikke skjer.

nekter å komme innom dersom min man ikke er hjemme, dermed har hun heller ikke sett barnebarnet sitt siden dåpen tidlig i sommer. men det er min feil!

 

vil legge igjen sine ting på trappa for å slippe snakke med meg, prakker på oss søppel som hun selv ikke vil ha lenger eller som dels er ødelagt ..

 

går på bygda og snakker om meg, forteller enhver som vil lytte at jeg er umoden og uansvarlig!

 

vi gir henne en sjanse til, min mans ønske, bedrer det seg ikke så orker vi heller ikke forholde oss til henne!

 

Anonymous poster hash: eb8e2...4ad

Og hvordan er du da?

 

Anonymous poster hash: 56780...b81

 

jeg møtte henne med et ærligt og oppriktig ønske om å bli kjent og ha et forhold til henne!

 

men når jeg var på besøk, fra dag en. ble jeg satt i en stol, et sofahjørne ... der jeg ikke var så synlig, så måtte jeg bare forstå at hun MÅTTE svare på 5-10 tlf samtaler hver gang jeg var der. da mener jeg ikke at hun var snar med å legge på, hun førte lange samtaler med alle som ringte.

innimellom alle disse samtalene så laget hun mat, vasket opp, div husarbeid, og ja jeg tilbydde meg hver gang i lang tid å hjelpe henne, men ble blankt avvist.

 

hun var barnevakt for oss en gang, hjemme hos oss (jeg har et barn fra tidligere forhold) dette var rett før jul, mannen var innvitert i julebordsfest og ville ha meg med, han spurte om hjelp fra henne. vi tok godt imot henne, hadde redd opp vår seng til henne (vasket rommet, byttet sengetøy...) på dette tidspunktet gikk jeg på aap, utplasert 50% studerte 50% og benyttet nesten alle studie dager og fri dager til å ta på meg ekstra vikariater for å få inn litt mer penger. var da selvfølgelig sliten, noe hun viste veldig godt. hadde fri denne dagen og brukte dagen til å få leil. vår klar for jul, vasket ned, hengte opp gardiner, lysestjerne og div pynt. 

på en kveld rein hun ned alle gardinene, julestjernen, flyttet på pynt. hengte opp igjen 5 forskjellige andre gardiner som var mellom 30-20 år gamle (ingen matchet eller hadde par eller for den saks skyld passet inn i vinduene våre (var for korte) strødde glitter rundt halve leiligheten..

nektet sove i vår seng, la seg på gulvet på barnerommet med noen tepper hun fant, og klaget dagen etterpå at det hadde vert så kaldt at hun tisset seg ut. spurte da hvorfor hun ikke la seg i vår seng, nei det kunne hun ikke! ble klar over alle forandringene hun hadde gjort, hun så det og lyste stolthet. jeg ble rimlig forbanna og gikk til et annet rom for ikke å vise henne hvor sint jeg ble!

 

hun maste på min mann om å få lov å hente en seng vi hadde tatt fra hverandre og satt utenfor leiligheten vår (vi var midt i flytte prosess), meningen var å hive alt søppelet samlet for å slippe flere turer. fikk tilsist avtalt en dag med han, hvorpå han reiste bort rett før hun skulle komme. jeg var ikke i form til å hjelpe henne, nylig født /hastekeisersnitt etter sykdom. og sendte henne en meld der jeg fint ba henne avtale en annen dag når en av oss i det minste kunne hjelpe henne løfte senge delene.

fikk ingen svar, men dagen etter var alt borte, hørte fremdeles ingenting fra henne. det tok henne 3 mnd å innrømme at hun hadde vert der likevel fordi det plaget henne så veldig (vi bodde på annen kant av byen i forhold til henne, så ikke noe hun hadde trengt se på)

 

i 6 mnd et år kuttet hun all kontakt med min man fordi han hadde sagt noe hun ikke likte, og krevde unskyldninger opp og ned i mente av oss begge i etterkant!

 

nå har hun i nye 6 mnd unngått meg, nekter snakke med meg, komme se barnebarnet sitt uten at min mann er her, sprer slarv om meg på bygda (nylig flyttet til et mindre tettsted) 

samtidig forteller hun min mann at jeg er barnslig og umoden og en masse annet.

forventer at jeg skal unnskylde meg for henne og skjerpe meg, men vil ikke fortelle hvor jeg har trakket henne på tærne.

 

laget også avtale med meg og min mor, vi giftet oss i sommer og min mor ble værendes noen dager lenger enn de andre gjestene. fikk da en meld om at hun ville møte oss og formulerte seg slik at jeg oppfattet hun ville komme til vår leil, noe jeg også forventet siden vi ikke hadde tilgang til bil (hvilket hun har). da presterer hun langt om lenge komme til min leil og høyt og tydelig presissere ovenfor min mor hvor lett jeg missforsto, ble også en masse snakk om hvor lat jeg var og at jeg bare brukte pengene mine på tull. snakket hele tiden høyt og tydelig og overbærendes inndirekte til meg.

 

så NOE har jeg tydeligvis gjort henne, og beklager meg gjerne og vil gjerne prøve bedre forholdet den dagen hun saklig kan komme og fortelle meg hva jeg faktisk har gjort!

 

hun gjør mye rart også ovenfor andre familie medlemmer, gjør sitt for å fryse ut de hun ikke godkjenner.

lenge så prøvde jeg å svelge unna, hun er tross alt min mans mor. men velger nå å trekke meg ut, gjør som dere annbefaler jeg velger bort denne kampen.

 

Anonymous poster hash: eb8e2...4ad

[mita09]

Jeg har heldigvis en fantastisk svigermor. Vi shopper sammen, deler meninger om klærne (saklig) tar en kaffe og koser oss. Frokost spiser vi sammen relativt ofte og kan sitte i timesvis å snakke om ting begge ønsker.

Jeg har selvsagt hatt en kjæreste som hadde ei mor jeg ikke ville hatt til svigermor, men heldigvis for meg, ville jeg ikke ha ma'en heller.

Jeg er nok en av de heldige, men en gang vi var i konflikt (eneste gangen) var over en GPS -.- hun er vandt til å være veiviser og når vi var på tur i Spania kjørte mannen min og jeg ga opplysninger om veien, fra svigermor sin GPS, men hun satt bak å følgte nøye med i ei kartbok og overhøvlet meg med å nesten brøle til mannen som selvsagt hørte på det den mest høyrøsta sa. Etterhvert satte jeg meg bak med svigerfar og lot hu ha kontrollen, men hu sørget for at vi havna totalt feil og måtte kjøre i evigheter for å komme oss utav en by. slik kan det gå. Dette er heldigvis eneste gang jeg og hun har hatt en konflikt.

Vi tok det opp på kvelden og jeg fortalte at det såret meg, for hun sa indirekte at jeg ikke var god nok. Så nå spøker vi bare om det

 

Jeg er utrolig glad i mine svigerforeldre og svigerbesteforeldre, og ser utifra denne tråden at jeg er heldig (noe jeg var klar over, bare ikke så sterk)

[Anonym bruker]

Mannen din bør ta kampen tenker jeg. Om han ikke gjør det kan du kreve å flytte. Si at du ikke trives. Å gå inn til andre med reservenøkkel når de ikke er hjemme hadde jeg aldri akseptert, og ville slett ikke likt at noen hadde rotet i tingene mine! Ville troppet på døren hennes ASAP og fått nøkkelen i retur. Det ville jeg faktisk allerede gjort når hun byttet gardinene, da hadde det vært slutt på besøk uten meg eller mannen til stede og hun ville ikke hatt bruk for nøkkelenb igjen.

 

For en dustete svigermor du har, HI. Bare det at hun ikke skjønner at man som nybakt førstegangsforelder trenger å få prøve å feile synes jeg sier mye om damens empatiske evner.

 

Kanskje det meste ikke er vondt ment, men det er ikke noen unnskyldning for å oppføre seg slik.

Anonymous poster hash: 3a726...0e3

[Anonym bruker]

 

Hvorfor har alle de kjekkeste guttene de værste mødrene?

 

Jeg har fått svigermor fra he****

Tror hun bevisst er ute etter å ødelegge forholde vårt. Vi har vært sammen i mange år, og jeg kjenner henne ganske godt nå etter disse årene, men jeg trodde faktisk hun kom til å roe seg litt når vi fikk barn og startet vår egen lille familie. Men det har bare blitt verre, for nå er hun enda mer "delaktig" i livet vårt. Hun sender meg plutselig en haug med sms'er om lunsj (som hun aldri møter opp på til slutt allikevel!), klær til prinsessen vår (som ender opp med ett kaos uten like når hun skal handle!) osv osv... Hun invaderer livet vårt med å låse seg inn å vaske leiligheten mens vi er bortreist, uten å si noe om det! Og når vi kommer hjem later hun som ingenting!!! (Nøkkelen er gitt beskjed om at vi skal ha tilbake nå selvfølgelig!)

 

Jeg blir altså gal! Og hun prøver sitt beste å sette mannen min opp mot meg i tillegg i måten jeg oppdrar og steller prinsessa vår på. For jeg kan ikke gjøre slik eller sånn, for det er jo mye bedre på den andre måten, for det ville jo hun som 3barnsmor gjort, dette er jo vår første så vi har jo mye å lære.........

 

Jeg prøver å overtale mannen til å flytte lengre unna hans familie, uten å si direkte at det er pga hans familie, men at vi kanskje kunne fått det bedre både der og der, men han er ikke så flyttbar siden hans mor har surret han rundt lillefingeren. Aller helst vil hans mor at vi skal kjøpe dems hus når de skal flytte om noen år, for da kan de jo sitte i leiligheten sin å kikke rett ned til oss.......

 

Gode råd? Nå er det like før jeg flytter fra mannen og tar med meg prinsessa langt langt vekk så får jeg bare håpe mannen tar til fornuft å følger etter, uten svigermor i baksetet...

 

Anonymous poster hash: 06004...735

Welcome to my world :-/

 

Anonymous poster hash: 20344...542

[Anonym bruker]

Tror alle familier har sine problemer. Her hadde min forlovede en teit krangel med moren sin for veldig lenge siden. Hun er vanvittig sta og kan ikke innrømme sine feil. Jeg har aldri truffet henne, hun har heller ikke sagt noe til han etter at jenta vår kom til verden. Ikke så mye som ett gratulerer en gang. Han har kjempe god kontakt med faren , noe som setter han veldig i midten.

Hun er i hvertfall del av livet deres. Ta en prat med mannen din. I værste fall prøv å legg det frem på en pen måte til henne..

 

Anonymous poster hash: 707cb...741

[Anonym bruker]

 

Rapportert fordi du slenger dritt om dronning Sonja. Fysj på deg!

 

Anonymous poster hash: b210d...54d

 

 

Fniiiiiiiiiiiiiiiiis

 

Anonymous poster hash: 28788...91a

[soleia]

I første innlegg syntes eg du høyrdes ut til å ikkje legge godviljen til, men når du fortel meir høyres det ikkje ut som denne svigermora di er heilt god.  Synes mannen din skal ta kampen for å få attende nøkkelen.  Det kan vere gjort i beste meining, mor mi har og funne på slikt for å hjelpe søskena mine, men eg hadde definitivt ikkje likt det.  (- og mor mi har forlengst slutta etter å ha fått klar beskjed) Ville forhalde meg minst mogleg til denne dama, og late mannen ta ansvar for det meste av kontakten.  Når ho driv og snakkar deg ned på den måten kan ho ikkje forvente at du møter henne med smil og godvilje.  Kanskje mannen kan ta med "prinsessa" og reise på besøk dit, utan at du treng å vere med, slik at svigermor får kontakten ho ynskjer med sonen og barnebarnet. Han kan jo ikkje avskrive mor si berre fordi ho er snodig, men om ho er ufin overfor deg, så får han ta ansvar for å helde kontakt mellom bestemor og barnebarn.  Så får du heller halde deg til å svare på meldingar om kort/lang arm, farge og lengde når det gjeld kjolar.

[Anonym bruker]

Snodig var et mildt uttrykk, høres ut som hun sliter med mer enn dere kanskje vet. 

 

Klin kokos er en fin beskrivelse.

Anonymous poster hash: 553d9...096