Avslutte 10 års vennskap med barselgruppen?

[Anonym bruker]

Jeg har kjent de andre 4 damene i 10 år nå, og vi har hatt mange fine stunder sammen. Vi møtes hjemme hos hverandre 8 ganger i året for å prate om løst og fast. I lang tid nå har jeg begynt å grue meg litt til disse treffene, og det er kanskje ingen 'gyldig' grunn en gang. Saken er at jeg føler meg utafor i gruppen. Nr 1 viser nesegrus beundring for nr 2, og prater/ser på nr 2 omtrent hele tiden. Jeg (og litt de andre) blir luft for henne. Jeg kan stille spørsmål til henne, men svaret kommer stort sett til nr 2. Den tredje var med å arrangerte en stor fest, og jeg ble ikke bedt engang, selv om jeg trodde vi var gode venner. Dersom jeg møter henne på tilstelninger virker det som om hun ikke vil bli sett sammen med meg, siden hun raskt kommer seg avgårde (nr 2 ble forøvrig bedt på den store festen og gråt etterpå fordi hun ikke ville hilse på henne). Nr 2 hadde jeg et godt forhold til, inntil vi diskuterte regler på jobben hennes. Jeg mente at reglene var feil, noe hun tok personlig, og ble så fornærmet at hun ville bryte vennskapet om jeg ikke hadde sagt unnskyld etterpå. Jeg ba om unnskyldning selv om jeg selv syntes at jeg kun gikk på sak og ikke hadde noen grunn til å be om unnskyldning. Jeg gjorde det kun for å få forsones. Ventet selv å få en unnskyldning for at hun oppførte seg dårlig mot meg etter vår faglige diskusjon (sa ikke 'hadet' da kvelden var over, svarte ikke ordentlig på SMS dagen derpå), men det kom ingen unnskyldning. Den siste er grei og snill. Så nå står jeg her da og gruer meg til å se dem. Føler at jeg har lav status i gruppen (men at jeg har høy status i andre vennegrupper), og at stien har blitt så smal. Jeg kan ikke være meg selv der. Jeg blir målt på om jeg har merkeklær (trodde det hørte tenårene til), hva slags smykker jeg har som er nye, om jeg har de rette putene i sofaen osv. Økonomisk sett har jeg ikke mulighet til å holde følge med forbruket deres, og har heller ikke noe stort ønske om det. Er selv fornøyd med det jeg har, og føler at jeg har vunnet livets lotteri med å bo i Norge. Følet at det ikke skal mye til før jeg sier noe feil. Jeg trodde at venner var noen man kunne være seg selv sammen med. Noen som skulle se mine indre egenskaper. Mannen min syntes at det er så sjeldent jeg ser dem at jeg må holde ut og at jeg ikke ser klart (det er bare du som føler det slik, de liker deg nok), og at det er fint å ha venner uansett. Dersom jeg bryter ut vil det jo få konsekvenser for barna våre også. Så nå står jeg her og vet ikke hvor veien går videre i vennskapet. Trekke meg eller 'holde ut'. De er greie også, og det er en fin referansegruppe mht barna, men jeg gruer meg til å se dem. Noen råd? Bør jeg fortsette å se dem? Hvordan bryter jeg evt vennskapet? Bør jeg justere meg selv og gi litt mere blanke? Takknemlig for synspunkter og råd.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

Si noe sånt som at: Jeg vurderer å trekke meg fra treffene våre fordi at bla bla bla, jeg føler jeg blir målt og kan ikke være meg selv. 

 

Si omtrent det du skrev her. 

Anonymous poster hash: 19595...611

[Brennheite Badeand]

Du kan vel bare trekke deg unna hvis du ikke ønsker å tilbringe tid med dem. Takk nei til invitasjoner. Tror ikke du trenger å si opp ditt medlemskap i barselgruppen skriftlig

[Anonym bruker]

 

Si noe sånt som at: Jeg vurderer å trekke meg fra treffene våre fordi at bla bla bla, jeg føler jeg blir målt og kan ikke være meg selv.

 

Si omtrent det du skrev her.

 

Anonymous poster hash: 19595...611

Vet ikke om det fører noe godt med seg å være så ærlig. Hva vil jeg da oppnå? Og så er jeg ambivalent i forhold til om jeg gjør det rette ved å trekke meg.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

Du kan vel bare trekke deg unna hvis du ikke ønsker å tilbringe tid med dem. Takk nei til invitasjoner. Tror ikke du trenger å si opp ditt medlemskap i barselgruppen skriftlig

Ha ha. Morsomt det du skrev om at man ikke trenger å si opp medlemskapet skriftlig :-)). Jeg er så usikker på om jeg gjør det rette ved å kutte dem ut.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[annesmil]

Er barna deres gode venner? Om det hadde jeg bitt tena sammen og holdt ut, kanskje foreslått å treffes litt sjeldnere?

[Anonym bruker]

Hva med å bare hoppe over neste treff, og så se hva du føler for ved treffet etter det? Da har du fått litt tid på deg til å kjenne på ting. Og kanskje du kan ta initiativ til å møte hun siste som du liker best en gang utenom?

Anonymous poster hash: 63da6...f74

[Anonym bruker]

Haha...Vi hadde faktisk en på vår barselgruppe så sa opp sitt medlemsskap - skriftlig på SMS til alle

Vi har fortsatt mye moro av det:)

Anonymous poster hash: a8964...7ea

[oslofrk]

Hva ønsker DU egentlig innerst inne? Hva tilføyer gruppen deg? hva ønsker du og hva bidrar du med? Noen vennskap går over og når noen svinner er det kanskje plass til nye? Ikke alltid så lett med gamle vennskap som går i mønster..

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg er generelt av den mening av man ikke skal påtvinges å være i en gruppe man ikke trives i

 

Hvis du ikke føler at det er noe givende eller hyggelig, så lar du være. Hvorfor holde fast i noe som gjør deg så usikker?

[Anonym bruker]

Er barna deres gode venner? Om det hadde jeg bitt tena sammen og holdt ut, kanskje foreslått å treffes litt sjeldnere?

Barna våre ses ikke så ofte, men de har stor glede av hverandre når de ses. De har jo kjent hverandre hele livet, så de er veldig trygge på hverandre. Flotte barn :-). Ja, kanskje sjeldnere treff er mer rett.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

 

Hva med å bare hoppe over neste treff, og så se hva du føler for ved treffet etter det? Da har du fått litt tid på deg til å kjenne på ting. Og kanskje du kan ta initiativ til å møte hun siste som du liker best en gang utenom?

 

Anonymous poster hash: 63da6...f74

Forrige treff var før sommerferien, så jeg har fått tid til å tenke. Gruer meg til å føle meg utafor.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

 

Haha...Vi hadde faktisk en på vår barselgruppe så sa opp sitt medlemsskap - skriftlig på SMS til alle

Vi har fortsatt mye moro av det:)

 

Anonymous poster hash: a8964...7ea

Hi hi ;-)

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

Tror jeg ville hoppet over halvparten av treffene ca, vært med kun på de der barna var med.

 

Anonymous poster hash: ebcc7...5a4

[Anonym bruker]

Hva ønsker DU egentlig innerst inne? Hva tilføyer gruppen deg? hva ønsker du og hva bidrar du med? Noen vennskap går over og når noen svinner er det kanskje plass til nye? Ikke alltid så lett med gamle vennskap som går i mønster..

Slites litt. Ønsker venner som verdsetter andre for den de er som person, og ikke om man har det nyeste nye av alt. Føler at vi har forskjellige verdier. Syntes selv at jeg bidrar med å være en god lytter, at jeg ser de som personer, deler erfaringer, stiller spørsmål, snakker om dagsaktuelle tema fra media. Jeg liker at vi deler erfaringer når det gjelder barna. Ikke lett å bryte vennskap.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Anonym bruker]

Tror jeg ville hoppet over halvparten av treffene ca, vært med kun på de der barna var med.

 

Anonymous poster hash: ebcc7...5a4

Ja det er mulig at jeg bare bør begrense det.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[PeppaPig]

Jeg ser kanskje litt mer kynisk på det og sier at hvorfor ønsker du å tilbringe tid med mennesker som ikke tilfører noe godt i livet ditt? Man skal ikke grue seg til å møte venner, heller det motsatte. 

 

Kanskje nr 3 (hun som er snill og grei) føler det på samme måte som deg? Kanskje dere to kan fortsette vennskapet utenfor gruppen?

[Anonym bruker]

Jeg ser kanskje litt mer kynisk på det og sier at hvorfor ønsker du å tilbringe tid med mennesker som ikke tilfører noe godt i livet ditt? Man skal ikke grue seg til å møte venner, heller det motsatte.

 

Kanskje nr 3 (hun som er snill og grei) føler det på samme måte som deg? Kanskje dere to kan fortsette vennskapet utenfor gruppen?

Jeg gruer meg til å se dem, men det er jo noe positivt der også; Barna og deling av erfaring. Men er er det nok til å oppveie for at jeg gruer meg? Jeg er enig i at man skal glede seg. Tror ikke hun jeg liker best vil ha kontakt med vare meg om jeg bryter ut, for da blir hun illojal mot gruppen.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[PeppaPig]

Jeg ville nok da mulig ha gjort som noen andre over her sier; å dra kun på de treffene hvor barna er med og så droppe de andre treffene.

 

Så hadde jeg sett hvordan det hadde gått og hvordan jeg følte meg når jeg var sammen med de. Hvis jeg da enda hadde gruet meg så hadde jeg nok gradvis faset de ut, eller hvertfall holdt kontakten til et minimum.

[PeppaPig]

Jeg ville nok da mulig ha gjort som noen andre over her sier; å dra kun på de treffene hvor barna er med og så droppe de andre treffene.

 

Så hadde jeg sett hvordan det hadde gått og hvordan jeg følte meg når jeg var sammen med de. Hvis jeg da enda hadde gruet meg så hadde jeg nok gradvis faset de ut, eller hvertfall holdt kontakten til et minimum.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok da mulig ha gjort som noen andre over her sier; å dra kun på de treffene hvor barna er med og så droppe de andre treffene.

 

Så hadde jeg sett hvordan det hadde gått og hvordan jeg følte meg når jeg var sammen med de. Hvis jeg da enda hadde gruet meg så hadde jeg nok gradvis faset de ut, eller hvertfall holdt kontakten til et minimum.

Takk PeppaPig :-). Det er nok det som blir mest rett.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6

[Fruen i huset]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg avslutter vennskap med personer som suger meg for energi.. Jeg ble litt ufrivillig del av en gruppe som samlet seg 1 gang i mnd, jeg følte meg aldri hjemme der og gruet meg til hver samling. Gjorde bare kort prosess og meldte meg ut av Facebookgruppen. Var mennesker jeg aldri omgikk privat uansett, og jeg hadde ikke noe behov for å pleie dette "vennskapet".

Endret 21. september 2013 av Fruen i huset

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg avslutter vennskap med personer som suger meg for energi.. Jeg ble litt ufrivillig del av en gruppe som samlet seg 1 gang i mnd, jeg følte meg aldri hjemme der og gruet meg til hver samling. Gjorde bare kort prosess og meldte meg ut av Facebookgruppen. Var mennesker jeg aldri omgikk privat uansett, og jeg hadde ikke noe behov for å pleie dette "vennskapet".

Takk for svar. Det er slik jeg føler det og. Tror jeg skal møte de noen ganger til, og gir ikke gruingen seg takker jeg for meg.

 

Anonymous poster hash: 0bdc2...4e6