Foreldre som hilser i barnehagen men aldri på utsiden...?!

[Anonym bruker]

Har noen av dere hatt opplevelser der en forelder er hyggelig, og hilser på deg ved henting eller levering i barnehagen... For sååå og ikke hilse på deg utenfor barnehagens område?! Butikker o.l ??

 

Hvordan skal man forholde seg til det? Om man har barn på samme avdeling? 

 

Mener ikke at man skal sette seg ned å slå av en prat, men hvorfor være så "overhyggelig" i barnehagens område, men ellers aldri si hei???? 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

[Anonym bruker]

Merkelig... høres ut som man har skrudd på en "radar" inne på barnehagens område, der man går inn i en rolle som sosial og imøtekommende.

Men utenfor blir det for slitsomt å opprettholde den.

 

Kjenner selv det er mye lettere å hilse på folk når de er på arbeidsplassen, enn å si hei på fritida.

Anonymous poster hash: 23bff...d81

[Anonym bruker]

Er ikke alle som er så flinke til å kjenne igjen folk. Kan være vedkommende er ansiktsblind?

 

Mannen min er det, vi kan møte noen på butikken f.eks. som han snakket med i en halvtime dagen før, vedkommende hilser og mannen min hilser og smiler tilbake, for så å spørre meg hvem i allverden det var etterpå.

Anonymous poster hash: d6db8...d89

[me_87]

Sånn er nok garantert jeg og!

Jeg hadde aldri i verden kjent de igjen på butikker eller andre steder utenom barnehageområdet.

[midgard]

er ikke sikkert de er klar over det, kanskje de er like distre som meg.... jeg eier ikke "sidesyn" når jeg er i butikken eller i byen, er så fokusert på det jeg skal at folk må opp i trynet mitt å si hei.... flaut, ja og jeg prøver å bli bedre....

[Musemorbr /]

Er det meg du har møtt? Jeg prøver å lære meg ansiktene til foreldrene i barnehagen, men må si jeg sliter litt. I, eller rett uenfor barnehagen hilser jeg på alle. På butikken er det ikke sikkert jeg klarer å se at det er en forelder jeg går forbi.

[Anonym bruker]

ehh... jeg hilser i barnehagen, men sikkert ikke utenfor, da jeg ikke husker halvparten av alle trynene engang.

hvor jævla hårsår går d an og bli???

Anonymous poster hash: cbb25...e55

[Anonym bruker]

Hehe, takk for svar! Dette er ikke noe big deal altså, men har bare  merket det litt nå, den siste tiden. 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

[Bananahammock]

Kan like godt hende det er meg du har møtt. Jeg husker ikke ansiktene til noen av de andre foreldrene.

[valkyrien]

Det kunne vært meg du snakker om... Hilser på alle foreldre jeg møter i barnehagen, men jeg sliter med å kjenne igjen ansikter, så det er ikke sikkert jeg kjenner de igjen i en annen setting enn jeg er vant til. I tillegg har jeg sterk angst, og har "skylapper" når jeg er i butikker, vil bare bli ferdig og komme meg vekk fortest mulig.

[Anonym bruker]

Hilser på alle foreldrene ved henting og levering, men helt ærlig så er det langt fra alle jeg kjenner igjen utenfor porten til barnehagen

Anonymous poster hash: e94d1...e56

[Anonym bruker]

 

ehh... jeg hilser i barnehagen, men sikkert ikke utenfor, da jeg ikke husker halvparten av alle trynene engang.

hvor jævla hårsår går d an og bli???

 

Anonymous poster hash: cbb25...e55

 

Slapp av litt da... Snakker du slik til barnet/barna dine også? 

 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

[Gjest sussie77]

Sikkert gjort sånn noen ganger jeg også. Rett og slett fordi man ikke alltid kjenner igjen alle når man er utenfor porten.

[Anonym bruker]

Ja, hva så? Det er lettere å være imøtekommende og slå av en prat da man er "tvunget" til å gjøre det, f.eks ved henting og levering. Men i situasjoner utenfor det midt i middagshandling eller lignende så er det kanskje lettere å overse i forbifarten eller rett å slett "flykte" litt unna dersom man rett å slett ikke er komfortabel med å møte på folk som man egentlig ikke har kjennskap til annet enn at man har barn i samme barnehage.

 

Anonymous poster hash: 7030a...eed

[PeppaPig]

Jeg er blind når det kommer til ansikter og gjenkjenner de færreste i en annen setting enn der jeg vanligvis ser dem (som f.eks ved levering/henting i bhg)

 

Det er mange ganger folk har sagt hei til meg og slått av en liten prat i matbutikken hvor jeg da etterpå har spurt mannen min om hvem i all verden jeg nettopp har stått og snakket med. 

Enklere når 4åringen min er med meg for hun kjenner igjen alle "Der er mammaen til Roger og der er bestemoren til stefaren til Aksel"

[Anonym bruker]

Jeg må nok innrømme at jeg nok ikke kjenner igjen så mange utenfor bhg. Der hilser jeg på alle. I tillegg ser jeg stor sett ikke på folk når jeg er ute og handler alene eller med familien.

Kan se at det er mange rundt meg, men ansiktene deres fester seg ikke siden jeg er opptatt av annet.

 

Vi har også ungen på skolen og i sfo og det blir det samme der.

Det blir bare alt for mange mennesker man egentlig ikke kjenner.

 

 

Anonymous poster hash: ac3f5...fac

[Honningmelon]

Jeg hilser pent på alle jeg møter i bhg, men hadde ikke kjent igjen halvparten uttafor bhg.

[Brennheite Badeand]

Hvis de ikke hilser på deg på butikken, da tenker jeg - hilser du da?!

Hvis du selv smiler til dem og sier hei, hilser de fortsatt ikke? Kan det hende de tror du er akkurat som du nå beskriver dem - fordi du venter på at de skal hilse på deg først?

 

Jeg hilser og slår gjerne av en prat i barnehagen med andre foreldre, utenfor barnehagen sier jeg hei eller gir dem et lite smil og nikk, men stopper dem ikke ute på gata for å slå av en prat.

Endret 20. september 2013 av Brennheite Badeand

[Anonym bruker]

Hvis de ikke hilser på deg på butikken, da tenker jeg - hilser du da?!

Hvis du selv smiler til dem og sier hei, hilser de fortsatt ikke? Kan det hende de tror du er akkurat som du nå beskriver dem - fordi du venter på at de skal hilse på deg først?

 

Jeg hilser og slår gjerne av en prat i barnehagen med andre foreldre, utenfor barnehagen sier jeg hei eller gir dem et lite smil og nikk, men stopper dem ikke ute på gata for å slå av en prat.

Jeg ja, sier alltid hei eller smiler til mennesker jeg kjenner igjen... Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre! 

Har aldri hatt barn i barnehage, så vet ikke helt hvordan det fungerer ennå, har bare vært der noen uker! 

 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

[Anonym bruker]

Er uansett ikke så vanskelig å lese kroppsspråket til en person heller da! 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

[Anonym bruker]

Av alle foreldrene i barnehagen så husker jeg kun 2 ansikter, den ene fordi hun jobber rett ved siden av min jobb, og han andre fordi han alltid har gitt meg morderblikk om jeg ikke har hilst på han i barnehagen... Jeg styrer jo unna fyren fordi jeg har begynt å føle meg utilpass i nærheten av ham. Det er sykt men sant.

Anonymous poster hash: 3504b...57f

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke igjen ansikter. Derfor kan det hende det er meg du har møtt. Gjør det ikke med vilje, har alltid vært sånn.

 

Anonymous poster hash: 1dda0...957

[Gjest yrild]

 

Har noen av dere hatt opplevelser der en forelder er hyggelig, og hilser på deg ved henting eller levering i barnehagen... For sååå og ikke hilse på deg utenfor barnehagens område?! Butikker o.l ??

 

Hvordan skal man forholde seg til det? Om man har barn på samme avdeling? 

 

Mener ikke at man skal sette seg ned å slå av en prat, men hvorfor være så "overhyggelig" i barnehagens område, men ellers aldri si hei???? 

 

Anonymous poster hash: 58c84...c88

 

De kjenner deg ikke igjen utenfor "settingen"? Kjenner mange mennesker som ikke hilser på folk de ikke kjenner noe særlig og som er skitdårlige på å huske ansikter!

[Bananen]

Jeg har flere ganger gått rett forbi ansatte fra barnehagen i butikken. Rett og slett fordi jeg ofte ikke kjenner dem igjen i ande omgivelser. Så kunne nok glatt gjort dette med foreldre også. Men hilser såklart når det går opp for meg hvem de er. Har også opplevd det samme tilbake fra ansatte, at de blir litt fortumlet når man møtes i andre omgivelser. '

 

Så reagerer ikke på det nei

[Mandala]

Jeg er helt håpløs på å kjenne igjen folk utenfor den settingen jeg pleier å møte dem. Dermed er jeg en som sjelden hilser. Jeg er klar over at jeg sikkert virker overlegen, men jeg kjenner virkelig ikke igjen folk eller går i min egen verden.