Hva syns dere om 13 åringer som får barn?

[Anonym bruker]

Og hvordan ville du ha reagert om din 13 åring kom hjem og fortalte at hun var gravid?

Anonymous poster hash: 3d706...faa

[Anonym bruker]

De er jo barn selv da... Men hvorfor 13.år? 

Anonymous poster hash: b201d...fc3

[Anonym bruker]

13-åringer skal ikke få barn. Har selv ett barn som nærmer seg den alderen, og han er fast bestemt på at han skal ha barn når han er mellom 13 og 15. Dette snakker han en del om, og blitt helt opphengt i det. Håper virkelig han endrer mening før den tid, evt ikke finner seg noen kjæreste

Anonymous poster hash: 12e11...e91

[☆☆☆]

Kva er det å meine om det? Det er ein av dei tinga som ikkje burde skje, men som av og til skjer likevel.

 

Eg kan ikkje forutsjå korleis eg ville reagert på ei slik bombe, men eg håpar reaksjonen ikkje legger stein til byrda for barnet.

[Anonym bruker]

Husker en jente som fikk barn når vi gikk i 8. klasse......det var tidlig men dette er faktisk 25 år siden og de er sammen enda. Så det gikk veldig bra:))

Anonymous poster hash: 35805...04f

[Anonym bruker]

 

Og hvordan ville du ha reagert om din 13 åring kom hjem og fortalte at hun var gravid?

 

Anonymous poster hash: 3d706...faa

 

 

 

Jeg hadde diskutert alternativene med henne og anbefalt abort på grunn av fare ved fullført graviditet i så ung alder, men selvfølgelig verken trakassert eller presset henne psykisk for å tvinge gjennom en abort. Hadde hun valgt å beholde så hadde jeg støttet henne gjennom graviditet, fødsel og barseltid, men lot henne ta brorparten av ansvaret for barnet selv. Selvfølgelig måtte jeg da antageligvis ha begjært omsorgsrett for barnet for at barnet ikke skulle havne i fosterfamilie utenom den biologiske. Hadde hun valgt abort så hadde jeg likeså støttet henne og hjulpet med å bearbeide den psykiske smerten som bruker å følge med aborten.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

[sugmeiføet!]

Barn skal ikke ha barn og her i huset hadde det vært uaktuelt at 13 åringen fikk barn!

[Anonym bruker]

Barn skal ikke ha barn og her i huset hadde det vært uaktuelt at 13 åringen fikk barn!

 

 

Lurer på hvordan i all verden hadde du klart å gjennomføre det hvis 13-åringen hadde satt seg på bakbeina og nektet å ta abort? Brukt psykisk eller fysisk vold slik at barnevernet kom og tok 13-åringen fra deg? Selvfølgelig skal ikke 13-åringer få barn i den "ideelle" verden, men bare lurte på hvordan en så bombastisk teori som din kunne gjennomføres.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Blir trist på deres veier, for enda om de legger opp til det, eller det hender uten vilje for det, så vet de ikke hva de går til, og hvilke betydning det vil få for de om de beholder.

 

Om min datter kommer til meg og forteller hun er gravid i den alderen, så ville jeg blitt trist, ikke bare fordi det kan endre hele livet hennes, med vanskelige opplevelser, men fordi jeg ville følt det som om jeg hadde feilet. Jeg hadde forklart henne at hun hadde muligheter der, både abort, beholde og adoptere bort (og forklart rundt adopsjon i Norge) Jeg hadde nok rådet henne til abort, men ville heller ikke presset henne til det. Om hun valgte abort, hadde jeg støttet henne, og trøstet henne når det måtte utføres, om hun beholder og oppdrar barnet, hadde jeg gitt henne all den støtte jeg kunne gjort, og hadde hun gått for adoptere bort barnet, hadde jeg gjort alt for å være der for henne, for det må være noe av det tøffeste man kan gjøre

Jeg hadde nok også forklart henne nøye at det er anlegg for å få tvillinger i slekta vår, og det gjør det til en mulighet at hun kan få det også, forklart rundt det å bære frem tvillingene..

 

Å utføre abort er ikke mye lett, men det er ikke alltid psykisk påkjenning, jeg selv var i sorg når jeg måtte abortere et barn som ikke var planlagt, men ønsket, men jeg viste jeg gjorde det beste for familien min, og føler ingen psykisk belastning av det.. men hadde en stor sorg de første to ukene.. Ville delt min opplevelse av abort med henne, både på "godt" og vondt (godt ment som å gjøre det beste for egen situasjon)

[Anonym bruker]

Blir trist på deres veier, for enda om de legger opp til det, eller det hender uten vilje for det, så vet de ikke hva de går til, og hvilke betydning det vil få for de om de beholder.

 

Om min datter kommer til meg og forteller hun er gravid i den alderen, så ville jeg blitt trist, ikke bare fordi det kan endre hele livet hennes, med vanskelige opplevelser, men fordi jeg ville følt det som om jeg hadde feilet. Jeg hadde forklart henne at hun hadde muligheter der, både abort, beholde og adoptere bort (og forklart rundt adopsjon i Norge) Jeg hadde nok rådet henne til abort, men ville heller ikke presset henne til det. Om hun valgte abort, hadde jeg støttet henne, og trøstet henne når det måtte utføres, om hun beholder og oppdrar barnet, hadde jeg gitt henne all den støtte jeg kunne gjort, og hadde hun gått for adoptere bort barnet, hadde jeg gjort alt for å være der for henne, for det må være noe av det tøffeste man kan gjøre

Jeg hadde nok også forklart henne nøye at det er anlegg for å få tvillinger i slekta vår, og det gjør det til en mulighet at hun kan få det også, forklart rundt det å bære frem tvillingene..

 

Å utføre abort er ikke mye lett, men det er ikke alltid psykisk påkjenning, jeg selv var i sorg når jeg måtte abortere et barn som ikke var planlagt, men ønsket, men jeg viste jeg gjorde det beste for familien min, og føler ingen psykisk belastning av det.. men hadde en stor sorg de første to ukene.. Ville delt min opplevelse av abort med henne, både på "godt" og vondt (godt ment som å gjøre det beste for egen situasjon)

 

 

Jeg tok også abort som mest sannsynlig var det rette å gjøre der og da, og opplevde det som traumatisk, i alder av 25 +. Ble veldig slett behandlet på sykehuset under aborten, mye fordommer som er ute og går, så jeg kan ikke forestille meg hva en slik behandling kunne gjøre med en sårbar 13-åring :S

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

[sugmeiføet!]

 

Barn skal ikke ha barn og her i huset hadde det vært uaktuelt at 13 åringen fikk barn!

 

 

Lurer på hvordan i all verden hadde du klart å gjennomføre det hvis 13-åringen hadde satt seg på bakbeina og nektet å ta abort? Brukt psykisk eller fysisk vold slik at barnevernet kom og tok 13-åringen fra deg? Selvfølgelig skal ikke 13-åringer få barn i den "ideelle" verden, men bare lurte på hvordan en så bombastisk teori som din kunne gjennomføres.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

 

Hvordan jeg hadde klart å gjennomføre det? Så lenge barnet bor under mitt tak så må det følge mine regler. Det er min plikt som mor å sørge for at barnet mitt får den beste oppveksten som er mulig og det innebærer IKKE å bli mor som 13 åring! At noen kan overlate en som avgjørelse til en 13 åring er for meg omsorgsvikt.

 

En 13 åring har ingen mulighet til vite hvor stort ansvar det er å få barn. Det er vårt ansvar som foreldre og sette ned foten og si nei .

 

Man lar da ikke 13 åringen slutte på skolen eller drikke alkohol selv om 13 åringene vil det...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

Blir trist på deres veier, for enda om de legger opp til det, eller det hender uten vilje for det, så vet de ikke hva de går til, og hvilke betydning det vil få for de om de beholder.

 

Om min datter kommer til meg og forteller hun er gravid i den alderen, så ville jeg blitt trist, ikke bare fordi det kan endre hele livet hennes, med vanskelige opplevelser, men fordi jeg ville følt det som om jeg hadde feilet. Jeg hadde forklart henne at hun hadde muligheter der, både abort, beholde og adoptere bort (og forklart rundt adopsjon i Norge) Jeg hadde nok rådet henne til abort, men ville heller ikke presset henne til det. Om hun valgte abort, hadde jeg støttet henne, og trøstet henne når det måtte utføres, om hun beholder og oppdrar barnet, hadde jeg gitt henne all den støtte jeg kunne gjort, og hadde hun gått for adoptere bort barnet, hadde jeg gjort alt for å være der for henne, for det må være noe av det tøffeste man kan gjøre

Jeg hadde nok også forklart henne nøye at det er anlegg for å få tvillinger i slekta vår, og det gjør det til en mulighet at hun kan få det også, forklart rundt det å bære frem tvillingene..

 

Å utføre abort er ikke mye lett, men det er ikke alltid psykisk påkjenning, jeg selv var i sorg når jeg måtte abortere et barn som ikke var planlagt, men ønsket, men jeg viste jeg gjorde det beste for familien min, og føler ingen psykisk belastning av det.. men hadde en stor sorg de første to ukene.. Ville delt min opplevelse av abort med henne, både på "godt" og vondt (godt ment som å gjøre det beste for egen situasjon)

 

 

Jeg tok også abort som mest sannsynlig var det rette å gjøre der og da, og opplevde det som traumatisk, i alder av 25 +. Ble veldig slett behandlet på sykehuset under aborten, mye fordommer som er ute og går, så jeg kan ikke forestille meg hva en slik behandling kunne gjøre med en sårbar 13-åring :S

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

 

 

Opplevde fordommer selv, ble skjelt ut av ene helsepersonellet når jeg lå på oppvåkningen.. Tok det hardt der og da, men det gikk over, heldigvis kom overlegen inn da, hun som skjelte meg ut fikk beskjed om å pelle seg på kontoret med det samme, før overlegen beklaget det hele til meg, neste som kom for å se til meg var ikke enormt bedre heller, men skjelte meg hvertfall ikke ut..

Om min datter må gjennom noe slikt uten en kjæreste til støtte i eldre alder, eller om hun må gjennom det når hun er ung, så vil jeg være der så godt som mulig, ville nok gå langt for å kunne være på fellesrommet man er på før/ etter et inngrep (om hun må gjennom inngrep) om det går på medisinsk, så virker det som om det er mer normalt å utføre det hjemme nå, så da ville jeg vært der 100%, om det så betydde en ulønnet uke. For meg var det verre å utføre medisinsk abort alene hjemme når en SA ikke fullførte seg selv, enn å bli skjelt ut etter et inngrep.

[Honningmelon]

Det hadde i utgangspunktet vært uaktuelt at min 13-åring skulle ha barn. Så abort hadde vært mitt ønske og det hadde jeg anbefalt til min datter. Hadde hun satt seg helt på bakbeina så hadde jeg selvfølgelig ikke kunnet tvinge henne til abort. Men, hadde foretrukket abort.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

 

Barn skal ikke ha barn og her i huset hadde det vært uaktuelt at 13 åringen fikk barn!

 

 

Lurer på hvordan i all verden hadde du klart å gjennomføre det hvis 13-åringen hadde satt seg på bakbeina og nektet å ta abort? Brukt psykisk eller fysisk vold slik at barnevernet kom og tok 13-åringen fra deg? Selvfølgelig skal ikke 13-åringer få barn i den "ideelle" verden, men bare lurte på hvordan en så bombastisk teori som din kunne gjennomføres.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

 

Hvordan jeg hadde klart å gjennomføre det? Så lenge barnet bor under mitt tak så må det følge mine regler. Det er min plikt som mor å sørge for at barnet mitt får den beste oppveksten som er mulig og det innebærer IKKE å bli mor som 13 åring! At noen kan overlate en som avgjørelse til en 13 åring er for meg omsorgsvikt.

 

En 13 åring har ingen mulighet til vite hvor stort ansvar det er å få barn. Det er vårt ansvar som foreldre og sette ned foten og si nei .

 

Man lar da ikke 13 åringen slutte på skolen eller drikke alkohol selv om 13 åringene vil det...

 

Men du skal tvinge det til abort og risikere psykisk sykdom som kanskje ALDRI vil gå bort, at barnet må slite med dette og hate deg resten av livet, i verstefall tar sitt eget liv fordi hun ble presset til abort?

Ser ikke logikken din, beklager..

[Anonym bruker]

 

 

 

Og hvordan ville du ha reagert om din 13 åring kom hjem og fortalte at hun var gravid?

 

Anonymous poster hash: 3d706...faa

 

 

Jeg hadde diskutert alternativene med henne og anbefalt abort på grunn av fare ved fullført graviditet i så ung alder, men selvfølgelig verken trakassert eller presset henne psykisk for å tvinge gjennom en abort. Hadde hun valgt å beholde så hadde jeg støttet henne gjennom graviditet, fødsel og barseltid, men lot henne ta brorparten av ansvaret for barnet selv. Selvfølgelig måtte jeg da antageligvis ha begjært omsorgsrett for barnet for at barnet ikke skulle havne i fosterfamilie utenom den biologiske. Hadde hun valgt abort så hadde jeg likeså støttet henne og hjulpet med å bearbeide den psykiske smerten som bruker å følge med aborten.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

Enig.

 

Anonymous poster hash: 3a729...b8e

[MH1986]

Jeg hadde følt jeg hadde feilet som mor hvis min 13åring var seksuell aktiv uten kunnskap om kjønnsykdommer, graviditet og reelle konsekvenser av hennes valg. Det er lov å gjøre feil, men vi som foreldre kan ikke gjøre den feilen å la være opplyse og ta ansvar for våre barn slik at dette ikke skjer. 

 

Barn skal ikke få barn. Signerer brukeren lenger oppi tråden som sier det samme. 

Endret 19. september 2013 av MH1986

[Anonym bruker]

 

 

 

Barn skal ikke ha barn og her i huset hadde det vært uaktuelt at 13 åringen fikk barn!

 

 

Lurer på hvordan i all verden hadde du klart å gjennomføre det hvis 13-åringen hadde satt seg på bakbeina og nektet å ta abort? Brukt psykisk eller fysisk vold slik at barnevernet kom og tok 13-åringen fra deg? Selvfølgelig skal ikke 13-åringer få barn i den "ideelle" verden, men bare lurte på hvordan en så bombastisk teori som din kunne gjennomføres.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

 

Hvordan jeg hadde klart å gjennomføre det? Så lenge barnet bor under mitt tak så må det følge mine regler. Det er min plikt som mor å sørge for at barnet mitt får den beste oppveksten som er mulig og det innebærer IKKE å bli mor som 13 åring! At noen kan overlate en som avgjørelse til en 13 åring er for meg omsorgsvikt.

 

En 13 åring har ingen mulighet til vite hvor stort ansvar det er å få barn. Det er vårt ansvar som foreldre og sette ned foten og si nei .

 

Man lar da ikke 13 åringen slutte på skolen eller drikke alkohol selv om 13 åringene vil det...

 

Men du skal tvinge det til abort og risikere psykisk sykdom som kanskje ALDRI vil gå bort, at barnet må slite med dette og hate deg resten av livet, i verstefall tar sitt eget liv fordi hun ble presset til abort?

Ser ikke logikken din, beklager..

 

 

 

Problemet er at hvis 13-åringen virkelig setter seg på bakbeina og nekter å gjennomføre abort så er morens eneste alternativer å kaste ut 13-åringen på gata eller fysisk å prøve å fremprovosere en abort. Begge deler er straffbart og barnevernet kommer nok til å overta omsorgen for 13-åringen samme dag som en hastesak. Som sagt enda en gang, selvfølgelig er det svært uheldig og ikke ønskelig i det hele tatt at så unge jenter blir gravide, men enkelte mødre her inne har en illusorisk fremstilling av hvor mye makt de har over sine barn. Fysisk inngrep som abort er ikke noe man kan gjennomføre uten samtykke fra den som eier kroppen aborten skal utføres på.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...82a

[Anonym bruker]

13åringer er bare barn selv, og jeg hadde begynt å grine om dette gjaldt min 13åring!! Det hadde vært fullstendig krise! Og faren hennes hadde fått hjertestans, det er jeg sikker på!

 

Jeg har snakket mye om dette med sex og graviditet med min 13 år gamle datter.

Jeg har sagt at jeg ville presset hardt på for at hun skulle tatt abort, men ville aldri tvunget henne.

 

Men jeg spiller mest på samvittighet og logikk.

Med min datter må jeg få henne til å se for seg visse scenarier (?), det funker mye bedre enn å si "jeg nekter/tvinger/forbyr" osv. Om man forbyr så blir det bare mer spennende for dem. Så jeg har noen skitne knep

Jeg spurte henne om hun følte hun var ferdig utlært, ikke trengte mer lærdom. Joda, hun trengte jo det.. Så, hvordan hadde du sett for deg å fullføre skolen med en liten baby?.. Nei, det var sant...barnehage??...

Så forklarte jeg at hvis hun fikk barn før hun hadde fullført skolen så vil det i prinsippet bety at det er JEG som får et barn til. For du må jo gå på skolen og du er for ung til å få deg en fulltidsjobb. Og skulle du fått deg jobb så hadde du jo måttet jobbe (+ å gå på skolen) for å forsørge barnet, og da ville du jo ikke fått tid til å kose med barnet ditt... Så egentlig er det JEG som må ta meg en ekstrajobb for å forsørge barnet ditt, betale barnehagen, og passe barnet når du vil ut med vennene dine som normale tenåringer.. "Jaaaaa, det er jo sant, mamma".. Og du syns ikke jeg sliter nok som det er? (Er alene med 4 barn i alderen 3-13år). Jeg ønsker bare et enklere liv for deg enn det jeg har hatt. Først i en alder av 35 år får jeg satt meg på skolebenken igjen (fikk henne som 20åring, med kun et fagbrev som utdanning).. Jo, hun ønsket også mer for seg selv...

 

SÅH! Logikk og samvittighet, det er det som funker best på min datter

 

Heldigvis er datteren min veldig moden for alderen, ikke har hun behov for å teste grenser (utover normale tenåringsutbrudd) og hun er egentlig en aldri så liten regelrytter. Hun er livredd for anmerkninger på skolen, og hun døøøør nesten av dårlig samvittighet om hun har slengt med leppa til meg. Og vi snakker om ALT, hun betror seg heller til meg enn til venninnene sine. Jeg kan bli irritert og oppgitt, men dømmer ikke. Og vi snakker om temaet "sex".

Denne åpne kommunikasjonen gjør at jeg er 99% sikker på at når tiden er inne, så vil hun beskytte seg. Ikke bare mot graviditet, men også mot sykdommer..

Jeg krysser fingrene for at hun har virkelig HØRT det jeg sier

 

Anonymous poster hash: 347d5...dad

[Anonym bruker]

13åringer er bare barn selv, og jeg hadde begynt å grine om dette gjaldt min 13åring!! Det hadde vært fullstendig krise! Og faren hennes hadde fått hjertestans, det er jeg sikker på!

Jeg har snakket mye om dette med sex og graviditet med min 13 år gamle datter.

Jeg har sagt at jeg ville presset hardt på for at hun skulle tatt abort, men ville aldri tvunget henne.

Men jeg spiller mest på samvittighet og logikk.

Med min datter må jeg få henne til å se for seg visse scenarier (?), det funker mye bedre enn å si "jeg nekter/tvinger/forbyr" osv. Om man forbyr så blir det bare mer spennende for dem. Så jeg har noen skitne knep

Jeg spurte henne om hun følte hun var ferdig utlært, ikke trengte mer lærdom. Joda, hun trengte jo det.. Så, hvordan hadde du sett for deg å fullføre skolen med en liten baby?.. Nei, det var sant...barnehage??...

Så forklarte jeg at hvis hun fikk barn før hun hadde fullført skolen så vil det i prinsippet bety at det er JEG som får et barn til. For du må jo gå på skolen og du er for ung til å få deg en fulltidsjobb. Og skulle du fått deg jobb så hadde du jo måttet jobbe (+ å gå på skolen) for å forsørge barnet, og da ville du jo ikke fått tid til å kose med barnet ditt... Så egentlig er det JEG som må ta meg en ekstrajobb for å forsørge barnet ditt, betale barnehagen, og passe barnet når du vil ut med vennene dine som normale tenåringer.. "Jaaaaa, det er jo sant, mamma".. Og du syns ikke jeg sliter nok som det er? (Er alene med 4 barn i alderen 3-13år). Jeg ønsker bare et enklere liv for deg enn det jeg har hatt. Først i en alder av 35 år får jeg satt meg på skolebenken igjen (fikk henne som 20åring, med kun et fagbrev som utdanning).. Jo, hun ønsket også mer for seg selv...

SÅH! Logikk og samvittighet, det er det som funker best på min datter

Heldigvis er datteren min veldig moden for alderen, ikke har hun behov for å teste grenser (utover normale tenåringsutbrudd) og hun er egentlig en aldri så liten regelrytter. Hun er livredd for anmerkninger på skolen, og hun døøøør nesten av dårlig samvittighet om hun har slengt med leppa til meg. Og vi snakker om ALT, hun betror seg heller til meg enn til venninnene sine. Jeg kan bli irritert og oppgitt, men dømmer ikke. Og vi snakker om temaet "sex".

Denne åpne kommunikasjonen gjør at jeg er 99% sikker på at når tiden er inne, så vil hun beskytte seg. Ikke bare mot graviditet, men også mot sykdommer..

Jeg krysser fingrene for at hun har virkelig HØRT det jeg sier Anonymous poster hash: 347d5...dad

Du ville manipulert henne med andre ord. Vil si at det er verre enn å be henne ta en abort. Du vil spille på hennes dårlige samvittighet, du klare tilogmed å vinkle det dit at det er deg det blir synd på hvis hun velger å få barnet. En dag blir hun voksen og skjønner at du presset henne på en utspekulert måte.

 

Anonymous poster hash: 84703...a82

[Anonym bruker]

Om mitt 13 år gamle barn kom og fortalte at jeg skulle bli bestemor, så hadde jeg nok vært glad for at mitt eneste barn er en gutt. Egoistisk ja, men det er jo naturlig å tenke mest på sine egne, og det er jenta sånt får størst konsekvenser for. Men jeg hadde selvfølgelig stilt opp og støttet, og forventet at han gjorde det samme.

 

(Valget om abort eller ikke hadde jeg ikke hatt noen inflytelse over uansett, så da er det bare å gjøre det beste ut av det.)

Anonymous poster hash: 14717...3f8

[Anonym bruker]

Har sett på programmet "my teen is pregnant and so am I".

Der sitter det en livredd 14 år gammel jente, gravid i uke 38 og har fortrengt at det faktisk kommer en baby hun må ta seg av. Synes fryktelig synd på henne. Hun er et barn selv og det vises godt.

 

Vet ikke hva jeg selv hadde gjort men aldri presset frem en abort. Venninna mi ble gravid som 15 åring og ønsket seg virkelig barnet. Foreldrene presset henne til abort og hun kom aldri over det. Resulterte faktisk i flere graviditeter som alle endte med abort før hun som 19 åring ble mamma.

 

Anonymous poster hash: 70b66...c56

[Anonym bruker]

da hadde jeg følt at jeg virkelig hadde sviktet som mor og revurdert mine evner sterkt.

Jeg håper virkelig at mine døtre ikke er seksuelt aktive i så ung alder, men det første jeg ville prøvd å skaffe meg klarhet i er hvem var faren, om det var en jevngammel eller om det var en større gutt/mann som har misbrukt eller utnyttet henne.

Og så fikk man ta det derfra.

Anonymous poster hash: 61fb3...e6e

[Anonym bruker]

Oj..Håper jeg slipper forholde meg til det...Men OM så skulle skje, hadde jeg håpet hun ønsket abort. Men hun skulle vær så god fått innhentet informasjon og snakket med helsesøster og andre om muligheten sine selv.. Jeg skulle vært med, men jobben med og finne frem skulle hun ha fått gjort. Dette for at alvoret faktisk skal få synke inn og en liten smak av "ansvar" få kommt til. Far nå av er det ikk mamma og pappa som ordner opp for DEG, du må lære deg og orden opp selv, for og kunne ordne opp for et evt barn...

 

Jeg hadde gjort det klart at hun fra den dag evt barn ble født, skulle et barnebarn være velkommen, men at hun hadde vær så god og klare seg som mor selv. Vi skal stille opp som besteforeldre, men den daglige omsorg er hennes. Jeg ville også fått henne til og finne seg annet sted og bo på, hvis vi ikke den tid har mulighet til og lage en separat hybel hjemme hos oss. Man må greie ta vare på seg selv, om man skal ta vare på et barn. Og jeg ville ikke være "lettvintløsning" for og få gjort ting "andre på min alder gjør",- for og si det sånn. Andre på den alder FÅR ikke barn, ergo, må man som 13årig mor innse at man IKKE fårt gjort en del andre ting "normale"13åringer gjør.

 

Om hun hadde vist seg voksen om moden og flink som mor, smatidig klart og ta utdanning og vise evne og vilje til og bli selvstendig etterhvert, så hadde jeg hjulpet mere til etter hvert,- enn om hun hadde fått barnet og ikke vist seg særlig egnet...Da er det mulig adopsjon hadde vært løsning..Men ser ikke bort fra at jeg og pappan da hadde tatt over foreldrerolle for baby...Jenta? Hun hadde fått være den hjelpsomme storesøster som må passe lillebror/-søster litt mer enn jevnaldrende....

 

Men dette er så fjernt og blir så hypotetisk at jeg ikke kan si noe for sikkert.....Mulig jeg hadde blitt hysterisk og tvunget henne til abort, eller jeg hadde grått med henne og tatt på meg så mye morsansvar for babyen som hun hadde bedt om og skjemt bort jenta helt... Hvem vet?

Anonymous poster hash: e7793...5b4

[3 i april]

Jeg hadde ikke blitt overlykkelig om datteren min eller en av sønnene mine hadde komet hjem og sagt at de skal bli foreldre i en alder av 13 år, de er faktisk barn og de er akkurat blitt tenåringer.

 

Men jeg hadde ikke tvunget på dem en abort.  Jeg hadde bestilt time til dem hos Amathea, tatt dem med til helsestasjon og i det hele fått dem til og skjønne hva det innebærer og gå gravid og få ansvar for et barn i så ung alder og så få dem til og ta en avgjørelse om de ville ha tatt abort eller beholdt. Jeg hadde støttet dem uansett. Og jeg hadde tatt kontakt med den andre partens foreldre for og få i gang en dialog og blitt enige om hvordan vi hadde kunnet støttet barna våre på best mulig måte og hvordan vi måtte stille opp sånn at barna våre hadde mulighet til og fullføre skolen.

 

Det hadde blitt tøffe tak for jeg tror ikke at 13 år gamle ungdommer helt skjønner hvilket ansvar det følger med og få en liten baby i så ung alder.

[Anonym bruker]

 

13åringer er bare barn selv, og jeg hadde begynt å grine om dette gjaldt min 13åring!! Det hadde vært fullstendig krise! Og faren hennes hadde fått hjertestans, det er jeg sikker på!

Jeg har snakket mye om dette med sex og graviditet med min 13 år gamle datter.

Jeg har sagt at jeg ville presset hardt på for at hun skulle tatt abort, men ville aldri tvunget henne.

Men jeg spiller mest på samvittighet og logikk.

Med min datter må jeg få henne til å se for seg visse scenarier (?), det funker mye bedre enn å si "jeg nekter/tvinger/forbyr" osv. Om man forbyr så blir det bare mer spennende for dem. Så jeg har noen skitne knep

Jeg spurte henne om hun følte hun var ferdig utlært, ikke trengte mer lærdom. Joda, hun trengte jo det.. Så, hvordan hadde du sett for deg å fullføre skolen med en liten baby?.. Nei, det var sant...barnehage??...

Så forklarte jeg at hvis hun fikk barn før hun hadde fullført skolen så vil det i prinsippet bety at det er JEG som får et barn til. For du må jo gå på skolen og du er for ung til å få deg en fulltidsjobb. Og skulle du fått deg jobb så hadde du jo måttet jobbe (+ å gå på skolen) for å forsørge barnet, og da ville du jo ikke fått tid til å kose med barnet ditt... Så egentlig er det JEG som må ta meg en ekstrajobb for å forsørge barnet ditt, betale barnehagen, og passe barnet når du vil ut med vennene dine som normale tenåringer.. "Jaaaaa, det er jo sant, mamma".. Og du syns ikke jeg sliter nok som det er? (Er alene med 4 barn i alderen 3-13år). Jeg ønsker bare et enklere liv for deg enn det jeg har hatt. Først i en alder av 35 år får jeg satt meg på skolebenken igjen (fikk henne som 20åring, med kun et fagbrev som utdanning).. Jo, hun ønsket også mer for seg selv...

SÅH! Logikk og samvittighet, det er det som funker best på min datter

Heldigvis er datteren min veldig moden for alderen, ikke har hun behov for å teste grenser (utover normale tenåringsutbrudd) og hun er egentlig en aldri så liten regelrytter. Hun er livredd for anmerkninger på skolen, og hun døøøør nesten av dårlig samvittighet om hun har slengt med leppa til meg. Og vi snakker om ALT, hun betror seg heller til meg enn til venninnene sine. Jeg kan bli irritert og oppgitt, men dømmer ikke. Og vi snakker om temaet "sex".

Denne åpne kommunikasjonen gjør at jeg er 99% sikker på at når tiden er inne, så vil hun beskytte seg. Ikke bare mot graviditet, men også mot sykdommer..

Jeg krysser fingrene for at hun har virkelig HØRT det jeg sier Anonymous poster hash: 347d5...dad

Du ville manipulert henne med andre ord. Vil si at det er verre enn å be henne ta en abort. Du vil spille på hennes dårlige samvittighet, du klare tilogmed å vinkle det dit at det er deg det blir synd på hvis hun velger å få barnet. En dag blir hun voksen og skjønner at du presset henne på en utspekulert måte.

 

Anonymous poster hash: 84703...a82

Hører du selv hvor dumt det høres ut??

SELVFØLGELIG er det jeg som må ta støyten min hvis min 13 åring blir gravid! Hun bor hos meg og må fullføre skolen. Så ja, alt av ansvar og forsørging ville falt på meg.

 

Mulig du ser på det som manipulering. Men vet du, heller det enn at min 13 åring skal tro det er kult og bare en dans på roser å få en "dukke" som vil eeeelske henne ubetinget! Ved å sette det i perspektiv for henne, forklare henne hvordan realiteten faktisk vil bli, så får det heller være "manipulasjon". Min datter har ihvertfall forstått at hun må vente til hun er ferdig utdannet, ihvertfall vente til hun er myndig og selv kan ta hovedansvar for barnet sitt. Ja, til og med kanskje være i et stabilt og voksent forhold først.. Og det er det viktigste for meg.

Vi har et godt forhold og vi snakker om alt. Og vi vet hvor vi har hverandre. Derfor vet jeg at det jeg gjør faktisk funker. Hun er en over gjennomsnittet empatisk og fornuftig 13 åring, får bare lovord fra lærerne hennes og vi får mye skryt for måten vi har oppdratt henne på. Så da får det bare være at DU mener jeg er en fæl mor. For du kjenner meg ikke og du kjører deg fast i uriktige påstander

 

Anonymous poster hash: 347d5...dad