Dere som har mistet jobben deres, hvordan taklet dere det?

[Anonym bruker]

Det er omorganisering på jobben og min jobb står i fare. Lever i uvisshet, har gjort det i 3 uker og kan fort bli flere uker før jeg vet helt hvordan det blir.

 

Jeg er lei meg og redd. Redd for å bli gående hjemme uten å ha noe å gå til og redd for at pengene ikke skal strekke til.

Føler meg liten og lite verdt.

Vet jeg får 66% av lønna mi, men jobber kun 50% så da bli det ikke mye igjen

 

Anonymous poster hash: 57b69...626

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 57b69...626

[Gjest yrild]

Søk på andre jobber!!

[Anonym bruker]

Skal selvfølgelig det, men bor på liten plass og det er vanskelig å få seg noe annet

 

Anonymous poster hash: 57b69...626

[Nichotine]

Jeg mistet jobben min, og det var hardt. Jeg var veldig glad i jobben og kollegaene. Samtidig må jeg se det positive - ny jobb, nye muligheter, nye erfaringer. Stå på og møt opp. Søk, søk, søk! Ring. Det er ikke enkelt på en liten plass. Men om du finner en jobb du føler du bare MÅ ha, så ikke gi opp! 

[Anonym bruker]

Jeg mistet jobben min for bedriften gikk konkurs. Det var det beste som skjedde meg. Var det sparket jeg trengte for å ta gre om fremtiden min.. Byttet beite til noe jeg trives enda bedre med, og alt ordnet seg..

 

Det var selvsagt skummelt i begynnelsen, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Kom fort i kontakt med nav og der var jeg på møter og skulle begynne på jobbsøkerkurs (dette er visst ganske bra), men kom aldri så langt. Søk på det du kommer over. Bruk venner og familie, send åpne søknader til bedrifter.

 

 

Anonymous poster hash: a7984...052

[Anonym bruker]

Vikarbyrå?

Anonymous poster hash: 32fd0...bee

[Anonym bruker]

Jeg var ikke fornøyd med arbeidsplassen min og skulle uansett slutte et halvt år senere pga. skolegang. Oppsigelsestiden gikk ut på nyåret, skole begynte nå i høst. 

 

Men følelsen av å "få sparken" eller rettere sagt; bli oppsagt, er slettes ikke lett. Jeg var veldig trist den dagen jeg fikk vite det. Hadde også omorganisering i arbeidsplassen, og det var mange stillinger som sto i fare. Min var veldig utsatt ettersom jeg ikke hadde jobbet lenge, ikke hadde utdannelse og ingen ansiennitet. Selv om jeg visste alt dette føltes det veldig rart. Jeg tenkte lenge på hva jeg skal si til neste arbeidsgiver om sluttgrunn, tenkte at dette var flaut og at jeg måtte tie om det. Etter noen måneder på arbeidsmarkedet og mye tenking kom jeg frem til at dette kunne skjedd den beste. Eller kanskje ikke den beste, men i hvert fall vanlige mennesker slik som meg. Det skjer folk i rundt om i verden på daglig basis, og man trenger ikke å skjemmes over det. 

 

Selvtilliten ble høyere når jeg ble tilbudt jobber jeg ikke hadde søkt på og jeg plutselig sto i valg mellom mange gode jobber som jeg hadde lyst på. Og når jeg begynte på utdanning. Nå tenker jeg knapt på oppsigelse og om hvor nedverdigende jeg følte det var. 

 

Tror det beste du kan gjøre er å allerede begynne å søke på jobber. I tilfelle du mister jobben vil du sitte igjen med svært liten inntekt, og det kan hende at du må være på arbeidsmarkedet lenge før du får jobb. Og det er jo ikke slik at du binder deg til å takke ja til jobben bare du sender søknad.

Anonymous poster hash: cf8bd...af3