Hva gjør deg til en god/dårlig forelder?

[Anonym bruker]

Jeg kan begynne!

 

Jeg er en god forelder fordi jeg 90% av tiden er konsekvent, fordi jeg elsker barna mine og sier det til de hver dag, fordi jeg hver dag streber etter å gjøre en bedre jobb med å oppdra fine og gode barn som har det godt med seg selv, og fordi jeg hver dag tenker over hva jeg har gjort idag og hva jeg kan gjøre bedre imorgen som forelder. 

 

Jeg er en dårlig forelder fordi jeg er utålmodig av natur og kan bli fort sint. Jeg har store problemer med å holde hodet kaldt når barna slår seg vrange, og kjefter og maser generelt alt for mye.                                          

 

 

Anonymous poster hash: a1654...253

[stearin]

Jeg er en god mor fordi jeg hver dag tar meg tid til å lytte til mitt barn og av og til prøver å tenke som et barn. Det fører til mange latterkramper sammen med treåringen på gulvet. 

 

Jeg viser følelser, la så være kjærlighet, lykke, sinne eller sorg. Beskriver følelsene for min datter og viser henne hva man kan gjøre. Er flink til å kose, verdsette og fortelle min datter at hun er fantastisk og at jeg elsker henne. 

 

Jeg er tålmodig 80% av tiden og er ganske rolig i tillegg. Det gjør at jeg sjelden friker ut over små sprell 3-åringen finner på. Holder bena godt plantet i jorda og er flink til å vurdere om det er noe å bry seg om. 

 

Er veldig åpen om diverse ting. Vi har f.eks. ikke nakenforbud og prompeforbud i huset. Vårt hjem er vårt hjem, og om vi vil gå i trusa og prompe, så gjør vi det. Alle følelser er tillatt, både jeg og min datter har lov til å være litt sure noen dager. 

 

Tålmodigheten er til nytte nå som "hvorfor"-spørsmålene kommer til absolutt alt. Jeg har satt som mål å svare på 98% av spørsmålene hennes med svar hun faktisk forstår. Derfor er jeg nødt til å svare hyggelig, selv om morgenen når vi stresser avgårde og jeg har mest lyst til å sitte taus i bilen (B-menneske). Det gjør meg ihvertfall til en fantastisk mamma, eller?

 

 

Over til det mindre hyggelige... 

 

Jeg er en dårlig mor fordi jeg er dårlig til å planlegge, som igjen fører til stress f.eks. om morgenen. Og når jeg er virkelig stresset hender det at jeg er unødvendig sur og utålmodig ovenfor min datter. Det skulle jeg ønske hun slapp å oppleve. 

 

Det er vanskelig å vekke meg. Jenta mi må i helgene ty til masing a'la "maaaaammaaaaa, MAAAAAAMMMAA, jeg er tørst!" for å få meg opp. Da tvinger jeg meg selv opp i halvsøvne og klarer på mystisk vis å holde meg våken. 

 

Jeg er enormt skvetten og kan hyle til om hun plutselig står bak meg mens jeg lager mat og vifta suser. Hun blir naturligvis skremt. Hun har også for vane å våkne om kvelden og gå lydløst til stua. Jeg hører henne ikke før hun plutselig står like ved sofaen og glor på CSI sammen med meg. Da hender det også at jeg blir veldig skremt. 

 

Skulle også ønske jeg likte bedre å sitte på gulvet og leke sammen med henne. Det er noe jeg ikke liker. Finner gjerne på andre ting med henne, men ikke leke med figurer og slikt. Heldigvis har vi besøk ofte, og besøkende blir nesten tvunget til å leke med henne.