Var fødselen mer smertefull enn du hadde trodd?

[Anonym bruker]

Mitt svar er JAAAAA!! Hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt. Spesielt når hodet stod i åpningen og gikk tilbake. Omg for et smertehelvete. Og het itter jeg.... gravid igjen

 

Anonymous poster hash: c9dea...c1c

[Gjest Anybody]

Nei faktisk ikke, jeg fødte mer eller mindre smertefritt, men hadde forberedt meg på et det lite helvete..

 

Så jeg var heldig!

[Englenemine]

Jaaaa var ikke forberedt på hvor ille det var. Tenkte jeg har høy smerteterskel men fy f... Fødsel var hinsides.

[nagini]

Ja, åpningsriene var mye verre enn jeg hadde forestilt meg. Pressriene og å få babyen ut var ikke fullt så ille.

[Anonym bruker]

Nei.

 

Jeg har født to ganger.

 

Jeg hadde aldri så vondt som jeg trodde det skulle bli.

 

Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle huske å tenke at

'Når jeg tror jeg skal dø -da er det like før det er over'..

 

Jeg kom aldri til 'dødspunktet'. Jeg kom ikke engang til

'Nå er det på tide å ta i bruk lystgass'-punktet.

 

Anonymous poster hash: 93cd7...ee1

[-spent-]

Nei. Jeg var forberedt på at det skulle være mye verre.

[Modesty Blaise.]

Jeg syns det var mye mindre ille enn jeg hadde trodd.

Var veldig forbredt på at det skulle bli et helvete, og hadde ikke tenkt til å si nei til smertelindring for å si det sånn...

Jeg trengte ikke det, og syns det var helt overkommelig.

 

Eneste var at den varte i nesten to døgn, det hadde vært greit om det hadde tatt litt kortere tid....

[Smil! :D]

Husker jeg skrek, men jeg klarer ikke å forestille meg hvor vondt det var.. Har seriøst totalt glemt smertefølelsen! Kunne gjort det mange ganger!

 

Må legge til at jeg har raske fødsler. Begge var såpass raske at jeg ikke rakk å teste ut lystgassen engang. Husker at jeg skrek at det svidde da hodet sto ut, men husker samtidig at jeg tenkte "det betyr at det snart er over"!

[Engeln]

Jessunavn.....jeg kom til punktet at jeg hadde LYST å dø.

[Anonym bruker]

Overhode ikke. Mer intenst, JA, men ikke vondere.

Jeg har to styrtfødlser bak meg, MYE skjer på veldig kort tid, og det blir veldig intenst.

Vondt er det uten tvil, men overkommelig.

Anonymous poster hash: 42807...2be

[Light of my life]

Ja. Mistet bevisstheten pga smerter et par ganger. Hadde dødsfrykt og fullstendig panikk for at noe skulle gå alvorlig galt med meg og babyen.

 

Men; prøver allikevel å bli gravid igjen. Gevinsten er så stor at det er verdt det!

[PrinsessensMor]

var mindre vondt enn jeg hadde trodde. Vondt på en annen måte enn jeg trodde.

[Anonym bruker]

Ja, ekstremt mye mer vondt enn jeg trodde. Midt oppi det hadde jeg faktisk nesten mer lyst til å dø enn å fortsette å ha de grusomme smertene! Nå er mitt høyeste ønske å bli gravid igjen da, åtte år etter

 

Anonymous poster hash: 99dc4...0d9

[Anonym bruker]

Mye vondere og hadde aldri trodd det gikk an å ha SÅ vondt SÅ sinnsykt lenge uten å dø!

Anonymous poster hash: 2dcb8...a55

[Tante Gustava]

Ja

[Anonym bruker]

Mye vondere ja. Kastet opp av smerter og da hadde jeg bare åpningsrier opp til 5 cm. Jeg var så lei av de helvetes riene etter over 30 timer med smerter at jeg priser meg lykkelig for at jeg slapp å føde vaginalt. Tør ikke tenke på hvor vondt det ville ha blitt da. Så lyset da spinalbedøvelsen før keisersnittet begynte å virke. Hallelujah!

 

Anonymous poster hash: 10e3d...746

[smiia]

Det jeg absolutt ikke var forberedt på, var den grusomme seigpininga som kalles modningsrier.

Selve fasen med pressriene var selvfølgelig vond, men da visste man at nå er det snart over. Jeg har gått i mellom et til tre døgn med modningsrier som var nesten der oppe på smerteskalaen med pressrier, og det har vært helt forferdelig. Turer til sykehuset der man får vite at man er laaangt unna fødsel, så her er det bare å dra hjem og slappe av...

Misunnelig på dere som raske fødsler ja.

[Monajenten]

Nummer en var fæl, mye fordi jeg var uvitende og fikk lite informasjon.

 

Nummer to var intens, rask og jævlig men perfekt.

 

Nummer tre er det verste jeg noensinne har vært med på og jeg var helt hundre prosent sikker på at jeg kom til å dø.

 

Så totalt sett er vel svaret ja.

[Von Hertelhofen]

Jessunavn.....jeg kom til punktet at jeg hadde LYST å dø.

Enig, jeg håpte på at det kunne komme en galning inn på fødestua og skyte meg...

[silje1989]

Hvorfor gikk jeg inn på denne tråden...

[Anonym bruker]

Endte desverre i hastesnitt, og det var MYE verre enn jeg trodde.Smertene i UKENE etter var helt syke. Håper jeg slipper det igjen!!! Skjønner meg ikke på de som VELGER keisersnitt 

Anonymous poster hash: 00452...5c5

[Anonym bruker]

Jeg hadde styrtfødsel, og modningriene tok 15 minutter fra 1 cm til full åpning, og jeg hylte, skrek og brølte. På et tidspunt er jeg sikker på at jordmor sa at de måtte legge meg i narkose, og jeg sank sammen som en potetsekk i bare lettelse. Men det var visst bare hallusinasjonene skapt av smertene som lurte meg, for det var ingen som slo meg ut i narkose, og brått gled ungen ned til åpningen. Jeg følte meg alvorlig snytt for en befriende komatilværelse, og jeg klamret meg til lystgassen til jeg fikk sår over neseryggen. Jøje. Hadde jo skjønt at det skulle gjøre vondt, men faen da!

 

Men, hm, noen få minutter etter lå snuppelupp allerede på puppen, og jeg var klar for en til, der og da!

Anonymous poster hash: 9c8e1...c66

[Anonym bruker]

Nr 1 var definitivt verst! MYE VERRE smerter enn jeg ante eksistette! Varte og rakk! Var ung og uvitende i tillegg! 18 år. Smertene virket uutholdelige og jeg fikk 2 sprøyter Petidin (morfin) for å roe meg. Uff... 17 timer fra start, 10 timer aktiv fødsel.

 

Nr 2 var ganske ille.. Varte i 13 timer. Jævlig vondt! :/ Vurderte seriøst å hoppe ut vinduet fra 6 etg... Lærte en ting etter den fødselen. Vær hjemme og gjør vanlige ting så lenge som mulig, mellom riene!

 

Nr 3 var ikke så vondt som jeg forestilte meg det skulle bli. Startet hjemme kl 7 om morran. Kl 11 dro jeg på sykehuset for en sjekk. 3 cm åpning. Blei spurt om jeg ville ha rom på sykehuset. Fikk det. Installerte sakene mine og dro hjem igjen. Dro tilbake til sykehuset kl 14.30. Hadde da 8 cm åpning og så vondt at jeg tenkte det var like før nå!!! Fødte kl 15.30. En SÅ mye bedre fødsel enn de to forrige!

 

Siste barn: våknet kl 5 om natta av en rie. Tok alt easy egentlig. Men riene begynte snart å hagle på. 5 minutter mellom hver fra start. Var bestemt på å være hjemme lengst mulig nå og. Kl 7 dro jeg inn på sykehuset. Kl 8 var hun født. Drømmefødsel!!!

 

For meg er det tydeligvis minst smertefullt å føde om jeg får være i mitt vante miljø lengst mulig!

 

Anonymous poster hash: 76f35...7b6

[Ugl@ ruger...]

Nei, jeg frykta det kom til å bli grusomt før første fødselen. Var en livredd jentunge på bare 19år, alene og usikker på alt. Men det gikk kjempefint, fikk litt lystgass mot slutten. Fødte på noen få pressrier, ikke en eneste rift. Aldri følt meg sterkere og mer stolt enn da. Kan vel si at idet øyeblikket var overgangen fra barn til voksen kvinne.

 

Had to flotte fødsler etter dette også og kunne tenkt meg en til, for meg er fødsel et realt kick med verdens største belønning etterpå.

 

Lykke til dere som skal føde snart, litt misunnelig er jeg....heldiggriser! ;-)

[Anonym bruker]

Nei, jeg frykta det kom til å bli grusomt før første fødselen. Var en livredd jentunge på bare 19år, alene og usikker på alt. Men det gikk kjempefint, fikk litt lystgass mot slutten. Fødte på noen få pressrier, ikke en eneste rift. Aldri følt meg sterkere og mer stolt enn da. Kan vel si at idet øyeblikket var overgangen fra barn til voksen kvinne.

 

Had to flotte fødsler etter dette også og kunne tenkt meg en til, for meg er fødsel et realt kick med verdens største belønning etterpå.

 

Lykke til dere som skal føde snart, litt misunnelig er jeg....heldiggriser! ;-)

Ja, jeg føler meg virkelig heldig etter å ha lest denne tråden! Gleder meg VILLT.

 

Anonymous poster hash: b3c8d...e77