Jeg er så bekymret for 3-åringen min!

[Astamor]

Jeg har verdens fineste 3 år gamle jente (født i juli) som dessverre ikke fungerer så godt sosialt. Hun gikk i småbarnsbarnehage frem til juni, og var veldig fornøyd der, til tross for at kontakten med de andre barna ikke var allverden. Hun avviste som regel de som tok kontakt. Hun lekte litt med to andre barn, begge yngre enn henne. "Leken" gikk mye ut på å løpe rundt og rope og lage lyder. Jeg så at flere av de andre jentene, også de som var opp til et år yngre enn henne, fant sammen og lekte stille med dukker, f.eks. Helt uaktuelt for jenta mi. Barnehagen påpekte at hun ikke lekte så mye med de andre, og foreslo å følge dette opp i den nye bhg.

 

I ny bhg er det mange "store" barn, og disse overser henne veldig, kanskje ikke så rart. Hun prøver nå å ta kontakt, men blir ofte avvist. Språket hennes er dårligere enn de jevnaldrendes språk. Dvs hun har stort orforråd, men strever med setningsoppbygging, og vet ofte ikke hvordan hun skal få forklart det hun vil si. Det blir ofte til at hun sier endel rare ting helt tatt ut av sammenhengen. PLutselig kan hun si "mamma, du kan ikke se elgen!" Generelt tror jeg hun har det greit i bhg, men sier ofte at hun ikke vil dit, om morgenen. Hun leker litt med en jente som er på en annen avdeling når de er ute, ellers er hun mye alene. De ansatte har lovet at de skal følge godt med, ha lekegrupper med henne og hun jenta som hun leker greit med og sånne ting.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg tror dette kan ha en del med språket å gjøre, og at det vil rette seg når dette blir bedre (bhg sier at de tror det, og vil se det an frem til jul), men jeg er så utrolig bekymret for jenta mi! Tenk om hun ikke får venner, om hun alltid vil holdes utenfor, tenk om det er noe galt med henne siden språket ikke utvikler seg som det skal?? Disse tankene kverner konstant oppi hodet på meg. Jeg vil så gjerne tro at alt kan bli bra, at hun kommer til å vokse opp og være en glad jente med mange små venner og venninner, og at hun ikke skal føle seg utenfor. Snufs! Noen som har noen tips?

[Heltefrøken]

Huff det hørtes ikke greit ut for jenta di:(

Jenta mi har også slitt litt med språket ... Hun har ett ord hun bruker når hun ikke vet hvordan hun skal svare og det er hoppetau. Hun er egentlig flink til å prate men når det kommer spm hun er usikker på svarer hun bare hoppetau. Dette er nok avledning fra hennes side, men bhg har fanget det opp . De sier de vet hun har et godt språk men de vil gjerne at hun skal bli mer selvsikker iforhold til språket sitt og derfor skal hun nå begynne i en språk gruppe for barn som trenger litt ekstra hjelp:)

Kanskje det hadde vært noe for jenta di?

[Anonym bruker]

1. Spør ppt om hjelp til utvikling av språk 

2. Les bildebøker, av typen, mine 100 første ord. f.eks. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3111561

3. Vi hadde samme problemet med jenten vår. En av løsningene i barnehagen var å skrive dagbok, da skulle vi foreldre snakke mye om dagen i dag, mens barnehagen skulle snakke om det som hadde skjedd i helgen. Kort fortalt, snakke, snakke, snakke. 

Anonymous poster hash: 3df41...945

[Astamor]

Huff det hørtes ikke greit ut for jenta di:(

Jenta mi har også slitt litt med språket ... Hun har ett ord hun bruker når hun ikke vet hvordan hun skal svare og det er hoppetau. Hun er egentlig flink til å prate men når det kommer spm hun er usikker på svarer hun bare hoppetau. Dette er nok avledning fra hennes side, men bhg har fanget det opp . De sier de vet hun har et godt språk men de vil gjerne at hun skal bli mer selvsikker iforhold til språket sitt og derfor skal hun nå begynne i en språk gruppe for barn som trenger litt ekstra hjelp:)

Kanskje det hadde vært noe for jenta di?

Språkgruppe kunne sikkert vært kjempefint! Det virker som om barnehagen ønsker å vente med å iverksette noe særlig av tiltak, i og med at jenta mi er helt ny i bhg. Hun har bare gått der i 1 mnd, og det er vel ikke så rart at hun er litt usikker ennå. Mor er vel litt for utålmodig, og vil at alt skal ordne seg NÅ! Ja ja, takk for tips i alle fall;)

[Anonym bruker]

Stakkars lita, er ikke greit for hverken henne eller mamsen det der :/

Har dere sjekket hørselen hennes?

Sønnen til en venninne slet på samme måte, både med språk og venner.

Etter en time hos ørespesialist fant de ut at han hadde redusert hørsel på begge ørene, og når han fikk rett hjelp bedret språket seg veldig raskt.

Bare en tanke.

 

Lykke til til både jenta og mamma'n!

 

Anonymous poster hash: 58c98...172

[Astamor]

1. Spør ppt om hjelp til utvikling av språk 2. Les bildebøker, av typen, mine 100 første ord. f.eks. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=31115613. Vi hadde samme problemet med jenten vår. En av løsningene i barnehagen var å skrive dagbok, da skulle vi foreldre snakke mye om dagen i dag, mens barnehagen skulle snakke om det som hadde skjedd i helgen. Kort fortalt, snakke, snakke, snakke.  Anonymous poster hash: 3df41...945

Takk for svar! Kan jeg spørre om dette hjalp jenta di? Begynte hn å fungere bedre når språket utviklet seg? Jenta mi har egentlig et godt ordforråd, spesielt når det gjelder ting/substantiver, men det er vel heller det å forme setninger med verb som er utfordrende. Men helt enig i at det å snakke med henne er superviktig. Jeg prøver ofte å "oppsummere" dagen når hun skal legge seg, men hun liker ikke å fortelle hva hun har gjort. Hvis jeg spør hva hun har gjort i bhg den dagen, eller hva hun har gjort når hun har vært sammen med besteforeldrene, så vrir hun på seg, og sier kanskje "jeg spiste is", uavhengig av om hun faktisk har spist is eller ikke. Det er så vanskelig!

[Astamor]

Stakkars lita, er ikke greit for hverken henne eller mamsen det der :/

Har dere sjekket hørselen hennes?

Sønnen til en venninne slet på samme måte, både med språk og venner.

Etter en time hos ørespesialist fant de ut at han hadde redusert hørsel på begge ørene, og når han fikk rett hjelp bedret språket seg veldig raskt.

Bare en tanke.

Lykke til til både jenta og mamma'n! Anonymous poster hash: 58c98...172

Det kan absolutt være en ide. Jeg innbiller meg at hun hører greit, men noen ganger kan hun virke vanskelig å få kontakt med. Bhg har nevnt at hn er dårlig på å ta kollektive beskjeder, og at de mange ganger må gå bort til henne og i beskjeden direkte til henne. Jeg ser også ofte at jeg må gjenta ting mange ganger, og til slutt nesten rope før hun hører. Så dette skal vi absolutt undersøke. Tusen takk for tips:)

[Anonym bruker]

 

1. Spør ppt om hjelp til utvikling av språk 2. Les bildebøker, av typen, mine 100 første ord. f.eks. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=31115613. Vi hadde samme problemet med jenten vår. En av løsningene i barnehagen var å skrive dagbok, da skulle vi foreldre snakke mye om dagen i dag, mens barnehagen skulle snakke om det som hadde skjedd i helgen. Kort fortalt, snakke, snakke, snakke.  Anonymous poster hash: 3df41...945

Takk for svar! Kan jeg spørre om dette hjalp jenta di? Begynte hn å fungere bedre når språket utviklet seg? Jenta mi har egentlig et godt ordforråd, spesielt når det gjelder ting/substantiver, men det er vel heller det å forme setninger med verb som er utfordrende. Men helt enig i at det å snakke med henne er superviktig. Jeg prøver ofte å "oppsummere" dagen når hun skal legge seg, men hun liker ikke å fortelle hva hun har gjort. Hvis jeg spør hva hun har gjort i bhg den dagen, eller hva hun har gjort når hun har vært sammen med besteforeldrene, så vrir hun på seg, og sier kanskje "jeg spiste is", uavhengig av om hun faktisk har spist is eller ikke. Det er så vanskelig!

 

 

Ja, hun trives mye bedre nå, men har fremdeles et stykke igjen. Det jeg glemte å si var at hun hørte dårlig, nå hører hun mye bedre, etter å ha fått dren i ørene. Det hjelper masse. Også leser vi hver kveld, 

Ikke bildebøker nå lenger, siden hun er førskolejente, men vi leser andre bøker, faktabøker, eventyrbøker, tellebøker etc.

 

Anonymous poster hash: 3df41...945

[Anonym bruker]

Hei!  Utrolig rart, men jeg skrev faktisk et ganske likt innlegg her i går om min gutt. Han sliter også med språket og dette fører til dårlig kommunikasjon med andre barn. Akkurat samme historien med barnehagebytte, store - små barn, vanskelig å få kontakt med, osv. Han vil ikke snakke om dagen sin, men har utrolig godt språkforståelse, og jeg vet han kan flere ord som han ikke bruker. Litt skremmende nesten, at historiene våre er SÅ like! Bare min gutt søker ikke så mye kontakt med de andre(tror jeg).

Her er innlegget jeg skrev i går: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144081268-3-år-snakker-ikke-så-bra-og-dårlig-samspill-med-barn-i-barnehagen-langt/

 

Hvordan er barnet når det er sammen med andre på fritiden? Min gutt fungerer veldig godt på fritiden også sammen med andre barn han kjenner. Han har ikke så godt språk, men bruker de ordene han har og setter sammen små setninger på ca 4  ord. Jeg tror virkelig det vil komme seg litt etterhvert, det tok et års tid men han fikk venner i den gamle barnehagen. Tror sjenanse og det at han trenger å bli ordentlig trygg ligger til grunn hos ham for at han ikke har "åpnet" seg helt i barnehagen enda. I løpet at det året han gikk i den gamle barnehagen var han som en knopp som til slutt sprang ut til en blomst

 

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg så mye, men vil bare si at du er ikke alene.. Jeg er utrolig bekymret mtp at det er så store barn på avdelingen hans i den nye bhg. Er redd for mobbing, utstøtting, osv. Om han åpner seg mer etter hvert så kan det være for sent for de andre allerede ser på han som rar? Slike tanker streifer meg.. Håper virkelig at det ordner seg for både jenta di og gutten min.

Anonymous poster hash: 72ead...cbe

[Kliko]

Hørtes ut som lillesøstra mi når hun var liten. Hun har non verbale lærevansker og henger en del etter. Var treig motorisk, gikk sent og slv fryktelig dårlig om natta. Dette er en sammensatt diagnose så jeg anbefaller deg og lese litt og kontakte ppt :-)

[Astamor]

Hørtes ut som lillesøstra mi når hun var liten. Hun har non verbale lærevansker og henger en del etter. Var treig motorisk, gikk sent og slv fryktelig dårlig om natta. Dette er en sammensatt diagnose så jeg anbefaller deg og lese litt og kontakte ppt :-)

Oi... Har aldri hørt om dette, men kan være noe her. Jenta mi er for så vidt god notorisk, men hun gikk ganske sent (14 mnd), og har strevd mye med søvn. Vi brukte timevis på å få henne til å sove helt til hn var ca 2,5 år, nå går dette bra, heldigvis. Men hun våkner hver natt og gråter, noe som har pågått i nesten 4 mnd. Skal lese om dette, takk!

[Astamor]

Hei!  Utrolig rart, men jeg skrev faktisk et ganske likt innlegg her i går om min gutt. Han sliter også med språket og dette fører til dårlig kommunikasjon med andre barn. Akkurat samme historien med barnehagebytte, store - små barn, vanskelig å få kontakt med, osv. Han vil ikke snakke om dagen sin, men har utrolig godt språkforståelse, og jeg vet han kan flere ord som han ikke bruker. Litt skremmende nesten, at historiene våre er SÅ like! Bare min gutt søker ikke så mye kontakt med de andre(tror jeg).Her er innlegget jeg skrev i går: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144081268-3-år-snakker-ikke-så-bra-og-dårlig-samspill-med-barn-i-barnehagen-langt/ Hvordan er barnet når det er sammen med andre på fritiden? Min gutt fungerer veldig godt på fritiden også sammen med andre barn han kjenner. Han har ikke så godt språk, men bruker de ordene han har og setter sammen små setninger på ca 4  ord. Jeg tror virkelig det vil komme seg litt etterhvert, det tok et års tid men han fikk venner i den gamle barnehagen. Tror sjenanse og det at han trenger å bli ordentlig trygg ligger til grunn hos ham for at han ikke har "åpnet" seg helt i barnehagen enda. I løpet at det året han gikk i den gamle barnehagen var han som en knopp som til slutt sprang ut til en blomst  Jeg kan desverre ikke hjelpe deg så mye, men vil bare si at du er ikke alene.. Jeg er utrolig bekymret mtp at det er så store barn på avdelingen hans i den nye bhg. Er redd for mobbing, utstøtting, osv. Om han åpner seg mer etter hvert så kan det være for sent for de andre allerede ser på han som rar? Slike tanker streifer meg.. Håper virkelig at det ordner seg for både jenta di og gutten min. Anonymous poster hash: 72ead...cbe

Så rart, dette høres veldig likt ut, ja! Akkurat sånn som jeg tenker, vil de andre tenke at hun er rar bestandig? Men det høres jo ut som om din gutt bare er utrygg akkurat nå, i og med at han fungerte bra i den andre bhg. Det kommer seg helt sikkert! Men det er klart språket er en stor utfordring. Både pappaen og jeg var visst selv tidlig ute med alt sånt, både språk og motorikk, så vi synes det er snodig at vesla vår er annerledes. Eller dvs JEG synes det, pappaen er mye flinkere til å ikke stresse, og si at hn må få tid. Det er ikke det at jeg ikke vil gi henne tid, men jeg er så skrekkelig bekymra, klarer ikke å legge det vekk... Sier det samme som deg, håper det ordner seg for de skjønne småttisene våre. Godt å høre at man ikke er alene, selv om jeg selvsagt ikke ønsker denne situasjonen for noen andre..

[Norsk Dyspraksiforening]

Hei,

 

Kanskje denne informasjonen fra Folkehelseinstituttet kan være til hjelp? - http://www.fhi.no/tema/spraak-og-spraakvansker/for-foreldre -

 

Mvh

Linda Eliseussen

Norsk Dyspraksiforening

[Anonym bruker]

Det sosiale samspillet kan ha mye med selvfølelsen til barnet, Hun har som du sier blitt avvist mange ganger, hun føler seg utrygg og kanskje litt stilt opp til veggen når hun får spm om hva hun har gjort i barnehagen.

Mitt tips til deg å lese litt om selvfølelse.

Skrive dagbok med barnehagen.

Sette ned tempoet, både på rutiner hjemme, aktiviteter ute og ikke minst språket til dere foreldre, du kan neste ikke snakke for sakte.

En annen ting vi  voksne kan bli flinkere på når det gjelder å trygge barn med språkutfordringer er å forenkle språket vårt. Vi har to armer, drit i skuldre, hender, albue. Du ser en bil, drit i merke, type osv. Snakk enkelt!

Vi voksne er de viktigste for å bygge vennskap, om du finner noen gjennom dib, barsel, familie, barnehage eller ettermiddagsaktiviteter, så avtal å møtes en time hver uke. Det å ha en venn å referere til i barnehagen er noe som kan gi selvtillitt og gjøre henne litt modigere. Så gjerne dans, turn, svømming en gang i uka, men også vennekontakt en gang i uka. Om det er en tur på lekeplass med rundstykker, eller sykle i gårdsplassen, gå tur med dukkevogna, hva som helst egentlig.

Selv syns jeg det er vanskelig å fortelle alt jeg har gjort iløpet av en dag, og dagen blir ofte lang i barnehagen og det å begynne å ramse opp hele dagen er en vanskelig oppgave for en som sliter med språket og sortere dagen. Så vi har laget greie rundt det å fortelle hva som har vært det mest morsomme den dagen. Svarer hun is, så kan svaret ditt være, nam is er godt, spiste Mina is? Og for all del, fortell om din dag, ikke hele dagen, men kanskje den ene dagen forteller du at du spiste formiddagsmat sammen med Bjarne som er en god venn. Eller Trude som sa noe morsomt når dere skulle ut en tur. Pizza til lunsj. Hold det enkelt, og gjerne med noe hun kan referere til og kanskje få tips til hva hun kan fortelle.

 

Lykke til! Ofte løser det seg med litt mer fokus og engasjement på de områdene det trengs, i tillegg til at barna utvikler seg med alderen.

Anonymous poster hash: bcbaf...8aa

[Anonym bruker]

Jeg tenker søvnproblemene og oppvåkningene også tyder på ørebetennelser og kanskje væske i ørene som gjør at hun hører dårlig. Leser dere mye bøker? Anbefaler å lese en bok hver kveld.

 

Anonymous poster hash: cb64c...8f2

[Anonym bruker]

 

Stakkars lita, er ikke greit for hverken henne eller mamsen det der :/

Har dere sjekket hørselen hennes?

Sønnen til en venninne slet på samme måte, både med språk og venner.

Etter en time hos ørespesialist fant de ut at han hadde redusert hørsel på begge ørene, og når han fikk rett hjelp bedret språket seg veldig raskt.

Bare en tanke.

Lykke til til både jenta og mamma'n! Anonymous poster hash: 58c98...172

Det kan absolutt være en ide. Jeg innbiller meg at hun hører greit, men noen ganger kan hun virke vanskelig å få kontakt med. Bhg har nevnt at hn er dårlig på å ta kollektive beskjeder, og at de mange ganger må gå bort til henne og i beskjeden direkte til henne. Jeg ser også ofte at jeg må gjenta ting mange ganger, og til slutt nesten rope før hun hører. Så dette skal vi absolutt undersøke. Tusen takk for tips:)

 

Måtte bare kommentere den her. Min sønn var utenfor i det sosiale samspillet, og han var derfor ikke "med" på noen av rutinene eller beskjedene. Da alle gikk mot venstre, gikk han gjerne mot høyre. For han var ikke med i flokken og sullet rundt i sin egen lille verden.

 

De kommenterte at han var dårlig på å "ta" rutiner og beskjeder. Men nå, som han er mer sosialt med, så følger han flokken og får med seg mye mer siden han er med på det som skjer. Før var han jo utenfor uansett, så han fulgte ikke med. 

 

Så det at din ikke får med seg beskjeder trenger jo ikke å bety at hun hører dårlig, men kan jo og være det da. Håper barnehagen blir bedre med tiden og jenta di blir mer med i gjengen. 

 

Anonymous poster hash: 3ff01...c82