Foreldrene i klassen til poden, ung og gammel etc.

[Anonym bruker]

I klassen til gutten vår er det noen foreldre som er eldre og noen som er yngre. Det er også noen som er høyere utdannet og noen som ikke er utdannet.

 

De eldste er også de med høyest utdanning, bortsett fra noen sykepleiere som er temmelig unge.

 

Jeg ser at de som er høyest i utdanning og alder er også de som er mest engasjerte i det meste. I diskusjoner om skole, klassemiljø, skolevei, i fritidsaktiviteter etc.

 

De yngste stiller gjerne, men bidrar lite og er aldri de som drar i gang. Skillet går mer på alder enn på utdanning, da vi har foreldre i det eldste sjiktet uten utdanning som er veldig med, og sykepleiere i midten av tjueårene som aldri åpner kjeften.

 

Hva er poenget med å få barn om man helt mangler initiativ og engasjement for barnas skole hverdag?

 

Ikke en eneste av ungdommene er det tak i!!! Ikke en eneste en!!! Hvorfor er det slik?

 

Vi har fått ulike oppfordringer fra klasseforstanderen, og det er ingen respons. Men de gidder heldigvis å delta.

 

I følge poden så er det også her det faglige skillet går, de med de mest engasjerte foreldrene er de barna som gjør det best på skolen :-)

 

Anonymous poster hash: d4882...f58

[Virginia.]

Jaha? Jeg har ikke vært borti problemstillingen, her ser det varierende engasjementet ut til å være knyttet til helt andre ting enn alder på foreldrene. Men kanskje det også er slik at de eldre er tryggere på seg selv?

[Anonym bruker]

For en generalisering! Har du full kontroll på alt og alle i denne klassen? Selv om ikke alle er like aktive på foreldremøter så betyr det ikke at de ikke følger opp barna sine. Og den verste delen i teksten din; i følge poden... Hva vet poden din om dette da? Antakelig ikke mer enn den korte mors hans har fortalt han. Det må være deilig å være så perfekt som deg.

 

Anonymous poster hash: 137aa...821

[Monajenten]

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg følte meg som en drittunge da eldste begynte på skolen. Var 24 men helt klart den yngste forelderen. Jeg følte meg rett og slett utilpass og torte ikke å åpne munnen (noe som vanligvis er ulikt meg ). Det er akkurat som om det henger et sånt ung-morstempel som jeg ikke helt klarer å legge fra meg, og er dermed redd for å si noe feil. I dag går hun i femte klasse og jeg syns fortsatt det er ubehagelig men mye bedre. Har også god kontakt med læreren, noe som er positivt.

 

Min mellomste begynte nå i høst, og jeg kjenner at jeg er mye mer tilpass med det denne gangen. Jeg er fortsatt ung men er ikke så mye yngre enn mange, og har en god tone med de fleste da mange av barna kommer fra samme barnehagen.

 

Må bare legge til at min eldste er en av de smarteste i klassen, siden du nevner sånt.

Endret 15. september 2013 av Monajenten

[Anonym bruker]

For en generalisering! Har du full kontroll på alt og alle i denne klassen? Selv om ikke alle er like aktive på foreldremøter så betyr det ikke at de ikke følger opp barna sine. Og den verste delen i teksten din; i følge poden... Hva vet poden din om dette da? Antakelig ikke mer enn den korte mors hans har fortalt han. Det må være deilig å være så perfekt som deg.

 

Anonymous poster hash: 137aa...821

 

Det var da voldsomt til surmaget og angripende svar da. Trodde disse svarene skulle være borte etter at "alle de populære" slettet seg jeg

 

Anonymous poster hash: 896bf...6db

[Anonym bruker]

Jeg har temmelig full kontroll på alle i klassen, da vi bor i hjembygda mi. Guttungen forteller jo fra skoledagen, han er jo i denne klassen hver dag, og får jo med seg hvem som er flinkest til å lese, skrive og regne, og forteller jo om dette, han får jo også med seg hvem som kommer for seint og hvem som aldri gjør leksene sine, det er jo også noen som stikker ut fra timen, han får jo ikke denne info fa meg!

 

Men det med fagligheten til ungene var mer en digresjon. Hovedtema var mangel på engasjement, særlig i forhold til å dra i gang ting som er viktig for barna. Man ser jo hvem som er pådriverne til å starte opp fotball, hvem som er trenere i idrettsskolen, hvem som lager til samholds kvelder, aktivitetskøyper og kosekvelder for klassen og ulike grupper. Man ser jo også hvem som aldri stiller. Man ser hvem som engasjerer seg i forhold til fau, kommune, skole ec i forhold til den farlige skole veien, nytt uteareal, og antimobbe arbeid initiert av rektor.

 

Det er ikke noen av foreldrene som er under 30! Jeg synest det er påfallende! Jeg sier ikke at de ikke følger opp barna sine, sier bare at de viser null initiativ for fellesskapet.

 

Anonymous poster hash: d4882...f58

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg følte meg som en drittunge da eldste begynte på skolen. Var 24 men helt klart den yngste forelderen. Jeg følte meg rett og slett utilpass og torte ikke å åpne munnen (noe som vanligvis er ulikt meg ). Det er akkurat som om det henger et sånt ung-morstempel som jeg ikke helt klarer å legge fra meg, og er dermed redd for å si noe feil. I dag går hun i femte klasse og jeg syns fortsatt det er ubehagelig men mye bedre. Har også god kontakt med læreren, noe som er positivt.

 

Min mellomste begynte nå i høst, og jeg kjenner at jeg er mye mer tilpass med det denne gangen. Jeg er fortsatt ung men er ikke så mye yngre enn mange, og har en god tone med de fleste da mange av barna kommer fra samme barnehagen.

 

Må bare legge til at min eldste er en av de smarteste i klassen, siden du nevner sånt.

Det hun sa... ;-)

[Anonym bruker]

Syns det er egoistisk at foreldre får barn etter fylt 40!! Her i bhgen er det flere foreldre som nærmer seg 45, og ja kanskje dem er høyere utdannet men barna har ikke nødvendigvis glede av å ha eldgamle foreldre. Her er vi 25 og 30, og begge har master utdanning. Litt satt på spissen, mine foreldre er 45 og 47 år gamle!

 

Anonymous poster hash: d8267...66e

[Anonym bruker]

Syns det er egoistisk at foreldre får barn etter fylt 40!! Her i bhgen er det flere foreldre som nærmer seg 45, og ja kanskje dem er høyere utdannet men barna har ikke nødvendigvis glede av å ha eldgamle foreldre. Her er vi 25 og 30, og begge har master utdanning. Litt satt på spissen, mine foreldre er 45 og 47 år gamle!

 

Anonymous poster hash: d8267...66e

[Anonym bruker]

Syns det er egoistisk at foreldre får barn etter fylt 40!! Her i bhgen er det flere foreldre som nærmer seg 45, og ja kanskje dem er høyere utdannet men barna har ikke nødvendigvis glede av å ha eldgamle foreldre. Her er vi 25 og 30, og begge har master utdanning. Litt satt på spissen, mine foreldre er 45 og 47 år gamle!

 

Anonymous poster hash: d8267...66e

[Anonym bruker]

Fordi de yngre føler seg yngre. Vi er opplært til å "se opp" til de eldre. En 40 år gammel mor, er faktisk gammel nok til å være MIN mor. Hun er forøvrig 43, og jeg er 23. 

Anonymous poster hash: 4f78d...ddc

[Anonym bruker]

Det faglige har jeg ikke kontroll på, men i forhold til engsajemang ser vi akkurat det samme aldersskillet her. De eldste foreldrene er trenere, engasjerte på foreldremøter, kommer og gjør faktisk noe på dugnader, tar med seg flere unger på turer ol. De yngste møter som regel opp når andre har tatt initsiativet, men de bidrar sjelden noe serlig selv.

Anonymous poster hash: e889b...33c

[Anonym bruker]

 

Fordi de yngre føler seg yngre. Vi er opplært til å "se opp" til de eldre. En 40 år gammel mor, er faktisk gammel nok til å være MIN mor. Hun er forøvrig 43, og jeg er 23. 

 

Anonymous poster hash: 4f78d...ddc

 

Jeg postet ved uhell for tidlig! 

 

Så når jeg møter disse mødrene som kunne vært mine mødre, uavhengig av utdannelse, føler jeg meg underdanig og fryktelig... ung! Jeg føler meg utilpass, og vil for alt i verden ikke virke yngre enn jeg er, så jeg lar heller være å si så mye. Jeg er redd for at mine idèer ikke vil falle i god jord hos de eldre, nettopp fordi de er eldre, og er en helt annen GENERASJON! 

 

Jeg følger opp barnet mitt for det om. 

 

Anonymous poster hash: 4f78d...ddc

[Anonym bruker]

Jeg kan bare svare for min egen del, og det er at jeg følte meg som en drittunge da eldste begynte på skolen. Var 24 men helt klart den yngste forelderen. Jeg følte meg rett og slett utilpass og torte ikke å åpne munnen (noe som vanligvis er ulikt meg ). Det er akkurat som om det henger et sånt ung-morstempel som jeg ikke helt klarer å legge fra meg, og er dermed redd for å si noe feil. I dag går hun i femte klasse og jeg syns fortsatt det er ubehagelig men mye bedre. Har også god kontakt med læreren, noe som er positivt.

 

Min mellomste begynte nå i høst, og jeg kjenner at jeg er mye mer tilpass med det denne gangen. Jeg er fortsatt ung men er ikke så mye yngre enn mange, og har en god tone med de fleste da mange av barna kommer fra samme barnehagen.

 

Må bare legge til at min eldste er en av de smarteste i klassen, siden du nevner sånt.

Veldig enig!

 

Med eldste var jeg den yngste moren i klassen og jeg våget ikke være for frempå. Jeg deltok på alt som ble arrangert, men dro aldri igang noe selv.

 

Da yngste begynte på skolen var jeg en erfaren mamma som mer visste hva jeg ønsket og våget å si det.

 

Trygghet kommer med alderen og det er noe de fleste oppegående mennesker skjønner.

 

Så må jag bare si at gutten til hi virker svært opptatt av andre. Det må være svært vanlig å snakke om andre mennesker i deres familie. De fleste skolebarn jeg kjenner til har ingen interesse av å fortelle mamma'n sin om hvem som ofte kommer for sent og hvem som sliter med å lese! Et sted har han lært å bry seg med andre menneskers gjøren og laden!

 

Anonymous poster hash: a129e...d64

[Anonym bruker]

Når man er ung (om du kan huske selv) så er det ikke alltid man "vet" hva man skal si. Man er uerfaren og klarer kanskje ikke helt å ordlegge seg.

Anonymous poster hash: 06cb0...5f3

[Anonym bruker]

Her er det omvendt faktisk, de eldste er ikke særlig engasjert i Fau, foreldremøter osv. Og en av de som er mest engasjert er sykepleier. Så jeg tror det er ganske tilfeldig det du opplever!

Anonymous poster hash: 92ee0...89a

[Anonym bruker]

Ja, for vi som nærmer oss 40 er "slitne" og trette av dage, eller?

Jeg nærmer meg ført, og er ferdig med barn. Men er i bedre form og i en mye bedre situasjon til og få barn nå enn da jeg fikk første før 25..Var jo ikke ung da heller,- men alikevel..Jeg tar vare på meg selv,- for UNGENE sin del og ikke for og se best mulig ut, f.eks..

 

Når det eneste motargument mot hovedinnlegg er at det er "for gammelt" og få barn etter 40, så føler man seg nok  litt truffet.

 

Selvsagt var det en generalisering, men det er likevel et faktum flere steder. Men nå bor jeg også på et lite sted,- og mye det samme skjer....Man har unge som deltar og engasjerer seg også, og man har eldre som ALDRI har tid, men det er ikke HOVEDregel...Det er desverre ofte sånn at modne foredler_tar initiativ, unge foredler,- mindre initiativ og deltakelse....

 

Man dømmer dog ingen unge på forhånd og tenker, "i denne klassen er det mange unge foreldre,da blir det lite aktivitet på trinnet";- og man FORVENTER heller ikke at i en klasse med mange "modne" foreldre at det kommer til og bli SUPERT med aktiviteter og sosialt pga snittalderen...

 

At unge føler at de ikke "Har lov" og si noe, eller at eldre "ser ned på" de, er heller egen usikkerhet. Som gammel forelder til min førsteklassing, så vil jeg si at en forelder er en forelder og jeg foerventer det samme fra ALLE!. Og en forelder som ikke er med for og gjøre barnas hverdag så bra som mulig, er mindre god forelder UANSETT alder....Man må nødvendigvis sitte i idrettsstyret eller annet styre, fau, hjelpe til på dugnader, være med og organisere avslutnigner og andre sammenkomster og se på både trenigner og kamper så ofte som mulig når man har barn. Dette for og fordele og minske arbeidspress på ALLE; slik at det blir litt på alle, ogikke noen få som må gjøre ALT....

 

De unge forelder som er initiativtakere er kanskje BEDRE til det enn de "modne";- desverre er det så få av de...Men igjen, de som dukker opp er VELDIG flinke, sosiale og setter igang mye moro..Uten så mye om og men som vi "Modne" tenkerpå når VI organiserere.Og det er en positiv egenskap og får ting gjennomført...

 

En siste liten ting;- ingen vil egentlig sitte i FAU, men alle gjør det en gang..Derfor er vi "Modne" kjapt ute og melder oss...SÅ er vi"ferdig" med det..VI stiller opp som trener i en aktivitet vi føler vi takler, det MÅ deles på, og fint og slippe og stille opp på fotball hvis man har null peiling ....Vi melder oss på oppgaver på dugnader og aktiviteter, så får vi mulighet til og VELGE; fordi vi VET vi må stille opp uansett. Bare som et lite hint Ikke bare overivirg engasjement, men det "misnte av to onder" noen gang

Anonymous poster hash: 641ed...fb7

[Anonym bruker]

Jeg er 40, og har 2.klassing. Kan ikke si jeg har tenkt over hvem som er mest engasjert i klassen, men de to klassekontaktene vi har hatt er begge unge og engasjerte.<br />Vi er med i FAU, men jeg er ganske forsiktig, og skriker ikke høyest, men stiller alltid opp hvis det er noe ekstra som kjøring, baking eller hjelp til aktiviteter på skolen.<br />Dette er fordi vi har god økonomi og mye nedbetalt hus/studiegjeld, og jeg kan være mer hjemme.<br />Men STAKKARS minstemann sier nå jeg...hun har mamma på 46 og pappa på 52 når hun begynner på skolen. Iflg DIB så høres det nesten ut som barnemishandlig å få barn sent i livet.<br /><br />Legger til at jeg har også vært ung mamma, jeg skal snart bli mormor og mine 3 små skal bli tanter.<br />Tror ikke de største barna mine hadde noe bedre oppvekst enn de minste...

 

Anonymous poster hash: a5d79...9bb

[Anonym bruker]

Hm...lagde da avsnitt, men...

Anonymous poster hash: a5d79...9bb

[Anonym bruker]

Jeg er ikke haugammel til å ha en andreklassing selv synest jeg, jeg er 36.

HI

 

Anonymous poster hash: d4882...f58

[Verbena]

Jeg tror at dette varierer veldig fra klasse til klasse og fra sted til sted. Naturlige variasjoner som tilfeldigvis gir slike utslag i klassen til din sønn og andre utslag i andre klasser og miljøer.

 

Jeg er ung mor. 28år og har en 4.klassing og en 3.klassing. I 4.klassingen sin klasse er det i stor grad de litt yngre (gjerne sykepleierene) som tar ansvar både på skolen med å være trinnkontakt, fau representant osv og på fotballen og håndballen på fritiden. De eldste foreldrene (med flere eldre barn) er SÅ opptatt at de kan ikke gjøre noe, ikke alltid de kommer når det foregår noe heler.

Mens i 3.klassingen sin klasse er det helt annerledes. Der er det stor variasjon i alder, utdannelse og antall barn på de som bidrar. 

 

Tror du burde fokusere på ditt eget barn og ikke tenke så mye på hva "alle" andre gjør/ikke gjør!! Og lære barnet ditt verdier i livet som du kan stå for når han blir eldre.

[Kremtopp]

Dummeste innlegget jeg har lest på lenge, snakk om generalisering! Folk er forskjellig uavhengig av hvor høyt utdannet man er eller ikke. Har selv skolebarn og har ikke vært borti slike forskjeller mellom unge og eldre foreldre.

[Anonym bruker]

Her tror jeg du er litt for rask til å trekke konklusjoner. Jeg vil si at disse tingene dreier seg mer om personlighet, engasjement, tid til rådighet og andre ting man faktisk er nødt til å gjøre. Noen har kanskje andre og viktigere ting å gjøre i hverdagen (tenker her på for eksempel å ta hånd om gamle foreldre e.l). Noen kan være syke, ha angst så de kanskje trenger å bruke sine siste krefter på å faktisk møte opp på det aller viktigste, eller at de har lite sosialt nettverk så de ikke kommer seg så lett ut etter barnas leggetid. Noen jobber mye osv. Du kan ikke vite hvorfor de ikke stiller opp, så å konkludere med at de ikke bryr seg om skolebarnas hverdag blir faktisk litt rart. Det kan være tusen ting som du ikke vet om. 

 

Jeg tar for øvrig lite initiativ selv og jeg er ung mor. Trenger ikke å utdype hvorfor, men tenker det er best ting er som de er. Det er unge og gamle om hverandre som tar initiativ til ting her, og det er ikke nødvendigvis de med høyest utdanning, men ser det er en spesiell type mennesker som har mye for seg, mye energi og stort sett veldig utadvendte. De stiller ofte opp på flere arenaer også.

Anonymous poster hash: 5cab5...d4d

[Anonym bruker]

Syns det er egoistisk at foreldre får barn etter fylt 40!! Her i bhgen er det flere foreldre som nærmer seg 45, og ja kanskje dem er høyere utdannet men barna har ikke nødvendigvis glede av å ha eldgamle foreldre. Her er vi 25 og 30, og begge har master utdanning. Litt satt på spissen, mine foreldre er 45 og 47 år gamle!

 

Anonymous poster hash: d8267...66e

Hehe.....eldgamle foreldre faktisk...

 

...du er ung du....og lite moden.

 

Blir flau over å faktisk være i samme aldersgruppe som deg!!

 

Heia alle mødre og fedre, uavhengig av alder.

Jeg har selv foreldre på 43 og 45. De har ALDRI tid til barnebarna sine. Kunne ønske de var 20 år eldre!!

 

Anonymous poster hash: 8518f...0c0

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva du vil frem til. I barnet mitt sin klasse er det likt som din. Noen eldre, noen midt i mellom og noen unge. Noen med utdannelse og noen uten. Men her snakker og engasjerer de unge og de eldre seg like mye. Jeg er forresten ung mor selv til en 3.klassing og sykepleier. Og vet du hva? Jeg engasjerer meg like mye som de andre. Men noen ganger velger jeg å holde munn, spesielt når jeg mener noen er på bærtur og veldig bombastiske.

 

Anonymous poster hash: 367e1...11f