Mannen og jeg har helt ulikt "servicenivå" i forhold til ungene

[Anonym bruker]

Vi er stort sett enige om hvordan vi oppdrar dem, men når det kommer til service vi voksne yter er vi veldig forskjellig.

Barna er nå 5 og 9 år gamle.

 

Sitter de og spiser kveldsmat foran tven, kan 9 åringen rope om å få mer melk.

- Jeg svarer : Klart du kan få mer melk, bare hent i kjøleskapet selv.

- Pappa svarer : Ja, jeg henter til deg med en gang.

 

 

9 åringen glemmer Ipaden sin i bilen, og jeg sier at den må han hente dersom han skal ha den til kvelden.

Han spør da pappa (som ikke har fått med seg diskusjonen) og pappa løper ut for å hente den med en gang.

 

De kan finne på å bare slenge ytterklærne fra seg i gangen.

-Mor gir beskjed om at dersom ikke jakkene henges pent opp ryker de rett i søpla (ja mulig jeg overdriver, men det funker)

-Pappa henger opp klærne til ungene uten å si noe som helst.

 

 

Det er mange sånne situasjoner. I tillegg spør han 5 åringen om alt mulig, selv om det ikke er meningen barnet skal velge : Skal vi pusse tennene nå ? Vil du være med meg, så går vi i barnehage og på jobb? Etc ETc

 

 

 

 

Jeg blir oppgitt og lei, men han er jo en pappa som vil alt det beste for ungene sine. Det blir bare litt for mye av det gode iblant, og jeg synes han syr puter under armene deres. Jeg vil ha høflige og greie unger som tar i et tak selv, og ikke forventer å få tilng servert på sølvfat.

 

Hva mner dere ?

 

 

Anonymous poster hash: c36fe...110

[Anonym bruker]

Har du sagt det til ham? Min mann er til en viss grad også slik, og jeg må minne ham på det noen ganger. Han er egentlig enig med meg, men glemmer at ungene begynner å bli store og ikke trenger hjelp til alt lenger.

Anonymous poster hash: 4f806...233

[Anonym bruker]

Jeg mener dette er bagateller. Javel, så er dere forskjellige, so what? Det er folk i virkelighetens verden også, og barn har ikke vondt av å lære å forholde seg til det så lenge det ikke er ting som er helt på jordet.

Anonymous poster hash: eb0e2...533

[Anonym bruker]

Jada, jeg har sagt det til han.

en samtidig er vi tom om dette og han mener jeg er for streng med dem.

 

 

Han ble pappa i voksen alder, og glemmer både tid og sted når han ligger på gulvet og leker med dem. Fantastisk på en måte, men litt mye "dill" også.

Ikke fordi jeg ikke vil gjøre barna mine godt, men fordi jeg vet at de kan bli kravstore og hjelpesløse om de bare kan rope ut og få ting servert.

 

 

HI

Anonymous poster hash: ce0da...f6a

[Anonym bruker]

 

Jeg mener dette er bagateller. Javel, så er dere forskjellige, so what? Det er folk i virkelighetens verden også, og barn har ikke vondt av å lære å forholde seg til det så lenge det ikke er ting som er helt på jordet.

 

Anonymous poster hash: eb0e2...533

 

Jeg er helt uenig, dette er ikke bagateller. Det handler ikke om at de er forskjellige, men at barna kan bli kravstore og hjelpesløse.

 

Anonymous poster hash: 4f806...233

[Anonym bruker]

Sånn er jeg og mannen også!

 

Mine barn er fortsatt ganske små og jeg har bevisst jobbet med dette helt fra jeg så hvilken vei det bar. Så pappaen har til en viss grad forståelse for hva jeg mener, men en tendens til å "glemme seg".

 

Sakte, men sikkert får jeg stadig innført litt nye regler. Feks henge opp klærne i gangen, hente ting man trenger på kjøkkenet, osv. Må hele tiden minne pappaen på dette + prøve å komme han i forkjøpet.

 

Nå har vi forresten snart 3 barn og da tror jeg det vil løse seg litt mer av seg selv, for han kan da virkelig ikke orke å opprettholde et slikt servicenivå med alle tre!

 

Anonymous poster hash: 13b48...bef