blir mannen deres sint når dere er syk?

[Anonym bruker]

Jeg har feber på andre dagen, blir bare høyere. I går tygde jeg paracet for å holde meg oppe, i natt vrei jeg meg bare og fikk ikke sove. Idag er det verre ig feber stiger. Har kledd og stelt ungene og gitt de frokost og ordnet klart noe middag før jeg stupte. Mannen min er som han alltid er når jeg er syk, stille rasende. Dritsur om morran. Ikke et ord om jeg føler meg bedre, trenger noe. Jeg trodde det var normalt å bry seg. Blir så uendelig lei meg, og føler meg bare i veien, samtidig som kroppen verker absolutt overalt.

 

Anonymous poster hash: 8e182...176

[Anonym bruker]

Eh, nei. Jeg blir jo ikke akkurat syk for å irritere han da, hadde igrunn heller valgt å være frisk om jeg hadde et valg.

 

Men siden jeg har en kronisk sykdom kan han bli litt oppgitt noen ganger og jeg skjønner at han av og til blir lei, men han lar det ikke gå ut over meg. Da tar han heller med seg ungene og finner på noe, går en tur i skogen, besøker svigermor eller noe så jeg kan få ro til å pleie meg selv.

Anonymous poster hash: 88355...340

[Anonym bruker]

Sånn blir mannen her og. Jeg svarer med samme mynt når han er syk. Jeg er sjeldent syk og gjør det meste her hjemme. Han blir sikkert sur fordi han må gjøre alt alene. Ja, stakkars mann. Løfter aldri en finger ellers...

 

Anonymous poster hash: 3550b...80b

[Soon to be mum]

Nei, heldigvis har jeg ikke en egosentrisk mann, men en som faktisk bryr seg om meg og er omsorgsfull når jeg er syk.

 

Høres ut som om din mann (og et par andre også tydeligvis) trenger en alvorsprat og litt oppdragelse. Du har min største medfølelse! Og masse god bedring.

[Anonym bruker]

Nei, og stakkars mann om han hadde blitt sint om jeg var syk!

 

Anonymous poster hash: 14f9c...2e0

[Anonym bruker]

Nei takk og pris er ikke mannen min sånn... Han tar seg av alt med stell av barn og hus og unner meg hvile. Finner mat, drikke og medisiner til meg. Jeg gjør det samme med han når han er syk også.

 

Høres nesten ut som du har det som jeg hadde det tidligere da jeg var alenemor og ikke kunne være syk..

 

En stor god bedring klem til deg, snakk med mannen din om hvordan dette oppleves for deg, men vent til du er frisk;-)

 

Anonymous poster hash: cc6c7...cdc

[Anonym bruker]

Han blir ikke sur nei, men gir heller ikke noe særlig omsorg. Han konsentrerer seg om å ta seg av barnet vårt på beste mulige måte, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det er det beste han kunne gjort "for meg" når jeg er i en sånn forfatning at jeg ikke er i stand til det.

Anonymous poster hash: ccac3...965

[Anonym bruker]

Jeg er veldig lite syk, men har nå ligget 9 uker med hyperemesis og er veldig dårlie.Mannen er ikke i sitt beste humør akkurat...

Anonymous poster hash: 5b338...3fa

[skinnfilla]

Nei, aldeles ikke , ikke noe jeg gjør med vilje akkurat.

Eks fra forrige uke:

Jeg våknet kl 03.30 , omgangssyke.

Han starter på jobb kl 7.

Jeg sender 2 barn på skolen, har et hjemme.

Han kommer hjem fra jobb ,sender meg i seng kl 10, reiser ut med jentungen.

Henter de to andre i løpet av dagen og er borte til kl 1800. Jeg stod opp når de kom hjem.

Han ordner kveldsmat og legger de to minste ,mens jeg ligger på sofaen.

Susser meg på pannen og legger teppet over meg i det jeg slumrer vekk igjen.

[moota m storebror&lillebror]

Nei han blir ikke sint, men irritert og fryktelig frustrert om jeg ikke klarer å ta meg av barna så han kan dra på jobb. Det er slik at han overlater det bare til meg, og jeg må mobilisere meg til å klare hus og barn til de er i seng.

Kunne nesten forstått det om det bare var nå når jeg er kronisk syk og mye dårlig, men han var sånn før også. Greit at jeg er syk, så lenge det er helg eller når han har fri, men det er ikke greit når han må på jobb..

Endret 15. september 2013 av moota m storesøster&lillebror

[Anonym bruker]

Sur?? Aldri i verden.

Han kan bli sur hvis jeg ikke lytter til kroppen som han sier. Han brer over meg pleddet og tar seg av alt.

Demper lyden på tv, stryker på meg, henter paracet og hva jeg måtte ønske. Lager egenkomponert te til meg, og er bare varm og god.

Anonymous poster hash: 691c1...ec2

[Gjest Sekretøsa]

Nei, han blir ikke sur. Men, han har ikke evnen til å holde seg "oppe" selv. Han kan fint bli litt muggen, ikke fordi jeg er syk, men kanskje fordi han trenger meg for å holde seg gående. Har diskutert dette de gangene jeg er sliten, da fungerer ikke han optimalt da heller akkurat som om han dras inn i min sinnsstemning.

[Anonym bruker]

Ser det er mange som har slike menn. En sånn mann ville ikke jeg hatt. En av de tingene jeg sette høyt i et forhold er at jeg bryr meg om mannens ved og vel, ogomvendt.

 

Mangel på kjærlighet kaller jeg det. Snakk om å være egoistisk. Er dere ikke to om å ta dere av hus, hjem og barn?

 

Anonymous poster hash: 0c86b...8b8

[Honningmelon]

Nei, han blir ikke sur, men han steller ikke akkurat med meg heller. Han vil helst komme seg ut på møtene sine.

[HvittHus]

Han blir ikke sur eller sint. Hadde han blitt det ville vi ikke vært gift og hatt barn.

Men pga mitt langvarige sykeforløp er det blitt slik at omsorgen som jeg fikk mye av i starten, er litt mer fraværende nå, men jeg vet også at jeg er vanskelig å gi omsorg da jeg ønsker å klare meg mest mulig selv.

Skal jeg på kontroller, opereres el er det en selvfølge for han å være med og han omrokerer med en gang på timeplanen uten spørsmål.

[Dini]

Ikke opplevd enda at han blir sur, er jo ikke noe jeg kan noe for akkurat.. 

Jeg hjelper til så langt jeg orker og utover det så tar han seg av barnet. Skulle da bare mangle? Jeg gjør jo det samme for han om han er syk.. 

[Nettie+jentungen]

Han kan prøve seg. Jeg nekter å ha en sinna fyr når jeg er syk, da klarer jeg meg heller uten han.

[Axelina]

I dette er det JEG som blir sint når mannen er syk... Dette fordi han er døden nær så fort han får en helt vanlig førkjølelse UTEN feber. Da ligger han på sofaen å kan absolutt ikke gjøre noesomhelst. Da må jeg ta meg av hus og barn alene. Når jeg er syk ( les: feber!) forventes det at jeg tar hånd om middag, passer barn så han kan trene osv osv.

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis ikke! Jeg har i tillegg en kronisk sykdom som gjør at jeg ofte er dårlig og han må gjøre mye hjemme og med barna. Dette gjør han uten sure miner og sier selv at det er da en selvfølge. Tydeligvis ikke... Er virkelig glad jeg har han og føler meg veldig heldig!

Anonymous poster hash: 28ea1...471

[<3 2G <3]

Hvorfor i alle dager skulle han bli det?

Har en snill og forståelsesfull mann som bryr seg om meg og som klarer seg selv. Kunne ikke levd med en slik mann du beskriver.

[Anonym bruker]

Her er det omvendt; ofte jeg som blir gretten når han er "syk". Han plukker opp den ene forkjølelsen etter den andre hele året og hver gang er det helt utrolig fryktelig grusomt så syk han er. Tenker at han utnytter litt snue så han kan ligge og dra seg mens jeg styrer husholdningen. Og så vil han at jeg skal kose med han, servere mat på senga osv. Som om jeg ikke har andre ting å gjøre.

Har tenkt til å begynne med det samme selv. Legge meg rett ut og kreve og forvente. Tipper pipa går en annen lyd da, ja.

 

Anonymous poster hash: 96240...3e8

[Fesshompa]

Langt ifra! Han er veldig omsorgsfull:)

[Anonym bruker]

Sånn var pappa. Det er helt grusomt. Han var i tillegg døden nær da han selv var syk.

Anonymous poster hash: 23110...723

[smiia]

Jeg blir helt sjokkert av at mange av dere som svarer her har slike menn som HI beskriver!

Er dette veldig unge menn som kommer rett fra mamma, og ikke har kommet helt inn i tankegangen med å gi omsorg i tillegg til å få?

Dersom dette er godt voksne familiemenn er jeg meget skremt, både over hvor vanlig dette ser ut til å være (ut ifra denne tråden) og hvor mange damer som ser ut til å finne seg i det.

Det er ikke greit å ha det slik i et forhold!

[LillaGorilla♥♥]

Selvsagt blir han ikke det- hah, han kunne for svarte bare prøvd seg!

 

Når jeg er syk gjør han det jeg ber han om, og han tar alt med ungene og i huset uten å mukke på det. Han tar også ofte med seg ungene ut av huset noen timer slik at jeg får ro. Det skulle ta virkelig bare mangle.

 

Det eneste er forskjellen mellom oss når vi er syke, der jeg ikke sier så mye og gjerne biter tenna sammen, er jo han typisk mann da, og har det heeeeeelt forferdelig bare han bikker 37,5 og hoster litt. Men som sagt, om han ser at jeg _er_ syk, eller jeg sier at jeg har vondt eller føler meg helt jævlig, gjør han jo det han kan for at jeg skal få det enklere. Og omvendt.