Tårene triller og triller.. Det verste i livet..

[Anonym bruker]

Tårene triller og triller. Jeg ser på telefonen min med en gang jeg våkner. Enn hvis jeg hadde hatt et ubesvart anrop?? Hvis anropet var fra sykehuset? Eller pappa? Hva ville jeg gjort da?Jo, det vet jeg. Tårene ville nok en gang kommet..

 

Jeg prøver å sove. Snur meg og snur meg igjenn. Gir til slutt opp og henter meg en liten rund og hvit tablett og skyller ned med litt vann. Hvorfor får ikke jeg sove spør du? Jo, jeg skal brsøke min kreftsyke bestemor. Mest sansynligvis for siste gang:-(

 

Tankene kværner hele tiden. Rekker jeg frem i tide? Vil hun være våken? Går det an å snakke med henne litt normalt? Orker hun besøk? Har hun lenge igjen?

 

Blir dette siste gang?

 

Jeg gruer meg til å sette meg i bilden å dra til sykehuset i dag. Det er en lang kjøretur og jeg rekker å tenke mye på den turen.

Tårene truer hele tiden:-(

 

Jeg bare vet jeg kommer til å gråte når jeg kommer inn til henne. Når jeg får se hvor tynn hun har blitt. Får se alle blåmerkene på huden hennes. Hvor håven hun er på føttene. Få se hvor store smerten hun har på tross av smertepumpe. Få se med egene øyne hvor grusom en sykdom kreft er!

 

Min snille gode bestemor er den eneste besteforelderen jeg har hatt som har stilt opp for meg i tykt og tynt hele livet mitt. Og nå må jeg ta de siste skrittene for å få se hun i live en siste gang.. Hun har bare dager igjenn...

Kjære gode bestemor, du vil bli dypt savnet!!

 

Tårene triller og triller.. Smerten blir større for hver dag:'(

 

Anonymous poster hash: b9c1a...2ce

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, jeg har nettopp opplevd dette med min kreftsyke alt for unge pappa på 50. Det er forferdelig. Kreft er grusomt. Tenker på deg i dag. Klem.

 

Anonymous poster hash: 09c5d...0d0

[Anonym bruker]

Det er fælt, jeg har nylig vært i dine sko.

Stor klem.

 

Anonymous poster hash: 3f1bc...0b7

[Anonym bruker]

Takk begge to.

 

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg i dag.. Føles som om hele verden min skal rives i to. Visst har vi vært forberedt på dette, men det gjør det ikke mindre vondt uansett:-( jeg gruer meg som bare juling til å måtte forlate sykehuset:-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b9c1a...2ce

[Anonym bruker]

Uff så grusomt, selv mistet jeg pappaen min til denne jævlige sykdommen for 5

år siden. Det er lov å være trist! Gråt og sørg! Nesten værre å forholde seg til på slutten, når man bare "venter" på en telefon om at livet er slutt. Jeg fant mer ro etter at pappa døde. Da slapp han smerter og å være lenket til sykehussenga. Døden er trist, men om du klarer så tenk at du i det minste fikk tatt farvel, ikke alle som får gjort det med sine kjære. Sender deg en klem

 

 

Anonymous poster hash: bee94...c8c

[Anonym bruker]

God klem! Mistet søsteren min for 3 år siden, og var et helvete på jord. Har også mistet bestemoren min i kreft. Bruk den siste tiden godt. Du kan ikke forandre at hun er syk, så gjør den siste tiden spesiell. Gråte kan du gjøre senere.

Anonymous poster hash: 6f506...099

[Gjest vinterbrud]

Jeg vil bare gi deg en god klem jeg.Kreft er en grusom sykdom.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen.

vi er nå underveis og ting går greit foreløbig.

Regner med det blir verst å si hade etterpå.. :-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b9c1a...2ce

[Vanillaf@ce]

Kreft er forferdelig og spesielt når den rammer våre nærmeste. Gode klemmer sendes over <3

[Anonym bruker]

Stor klem til deg!

 

Jeg er i andre enden,med det mener jeg at jeg jobber i helsevesenet og i perioder har vi veldig syke og døende pasienter. Og jeg syns det var sterkt å lese ordene dine som pårørende! 

 

Jeg er profesjonell i jobben min og har stor respekt og er ydmyk når jeg steller og hjelper døende,men det som går mest inn på meg er å se hvor vondt familien har det. For pasientene er ofte rolig og klar for det som skal komme og har funnet fred med det. 

 

Kreft er en forferdelig sykdom! Så god en god klem til deg og dine!

Anonymous poster hash: def58...8d5

[Anonym bruker]

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: a26d8...739

[Anonym bruker]

Min bestemor hadde vært det eneste virkelig trygge i min tilværelse som barn og ungdom. Den jeg visste var der uansett. Den som alltid ville stille opp uansett. Den som alltid tok seg tid uansett.

 

Hun døde også av kreft.

 

Jeg har aldri sørget så mye over noen som jeg gjorde over bestemor. Fremdeles kan jeg savne henne, og det er mange, mange år siden hun døde. Men likevel greier jeg å tenke på henne med glede og takknemlighet. Vi hadde et spesielt sterkt bånd, følte oss alltid nærmere hverandre enn andre i familien. Hvis det skjer noe veldig vanskelig i livet og jeg virkelig trenger det er det nesten som jeg kan føle henne i nærheten min. Så jeg tror hun på et eller annet vis følger meg videre gjennom livet. Og det er godt å tenke på.

 

Fortell din kjære bestemor hva du føler for henne og hvor godt det har vært å ha nettopp henne i livet ditt, HI. Si det du ikke får sagt senere. Fortell henne hvor glad du er i henne.

 

Jeg mistet min tante i kreft også. Da hun lå på det aller siste, siste dagen fikk vi alle en liten stund med henne hver for oss. Hun var urolig, vi visste at hun ønsket så inderlig å være til stede for sine barnebarn, hvorav to som var nær ved å bli født, men hun greide ikke å kjempe lenger. Jeg så uroen hennes veldig tydelig. Da lovte jeg henne at jeg skulle fortelle barnebarna hennes hvor fantastisk en bestemor og person hun var, at jeg ville fortelle gode historier til barnebarna hennes slik at de kunne føle at hun var en del av livet deres. Da greide hun å smile, gjorde tegn til at jeg måtte bøye meg ned til henne, så hvisket hun takk og ga meg et kyss på kinnet. Etter det fikk hun ro på seg de siste timene.

 

HI, din bestemor lever videre gjennom deg og dine barn. Du har hennes gener i deg, du har all den kjærligheten i deg som din bestemor har gitt deg hele livet. Det er en gave, og gjennom deg selv vil du alltid ha med deg en del av din bestemor.

 

Mange gode tanker til deg i dag og de nærmeste dagene. Og en stor varm klem til deg <3

Anonymous poster hash: f96ce...42c

[LillaGorilla♥♥]

Klem til deg. 

 

Kreft er grusomt, mammaen min har det, og vi vet enda ikke hvordan det vil gå. Skulle ønske man fikk utryddet møkkasykdommen snart!

 

Klem igjen <3

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord alle sammen. Begynte å gråte når jeg leste enkelte av svarene.. satt på stua på sykehuset å ventet på å få komme inn til bestemor når jeg leste, så måtte ta mange pauser underveis.

 

Nå er vi begynt på hjemturen og tårene har trillet siden før vi dro fra avdelingen. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå:-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b9c1a...2ce