Hvordan hadde dere det på Barneskolen?

[Anonym bruker]

Jeg hugser at da jeg gikk på barneskolen så var det en veldig flott tid. Jeg hadde en kjæreste og hugser jeg. I tidende hugset jeg at jeg skulket av og til i timende. Også hugser jeg at vi jentene håppet strikk og at guttene sparket fotball. Vi var på klasseturer og. Vi fortalde hverandre spøkelsehistorier i teltet.

 

Anonymous poster hash: ec5f2...5b0

[Anonym bruker]

Barneskolen var de desidert værste årene imit liv der både mange elever og lærere, for ikke å snakke om andre foreldre, gjorde sit ytterste for åoverbevise meg om at jeg var mindreverdig de andre, dum og stygg. Heldig vis hadde jeg en fantastisk famile som hjalp meg å holde sevfølelsen oppe hele tiden.

 

Anonymous poster hash: c7521...60d

[<3 2G <3]

Jævligste årene i mitt liv, husker veldig lite. Har null planer om å grave i de minnene, har ingenting for seg å huske det.

[Anonym bruker]

Læreren hatet meg. Jeg var yngst, munnrapp og fikk skylden for alt.

En gang dro hun meg i håret midt i timen for hun skjønte ikke en uskyldig spøk. Hun satte meg i spesialundervisning for hun mente jeg ikke snakket riktig, noe jeg gjorde så det ble med 2 dager. Hun gjorde også slik at jeg måtte bytte fadder 3 ganger og dette i en periode hvor vi tilbragtemye tid sammen med disse i skoletiden.

 

Hvis jeg hadde truffet denne damen igjen en gang i løpet av livet skulle jeg virkelig sagt fra hva jeg synes om hennes pedagogiske evner!

 

Byttet skole i 4 klasse og fikk verdens beste og mest inspirerende lærer. Han så mitt potensialet og gav meg den annnerkjennelsen et barn har behov for, både for å øke trygghetsfølelsen og for personlige og faglig utvikling.

 

Ble ellers mobbet hele barne og ungdomsskolen og har derfor ikke mange gode opplevelser fra den tiden.

 

 

Anonymous poster hash: c7fe2...e3d

[Honningmelon]

Det var en veldig fin tid. Trivdes på skolen, hadde mange venner og mange kjærester

[Anonym bruker]

Hadde mange gode venner og var populær blandt de, men klasseforstandren min mobbet meg gjennom 6 år. Jeg var som du over,- både munnrapp og energisk, men tvers igjennom snill og empatisk. Læreren min har prestert å rive i stykker tegningen min da jeg var 7 år fordi jeg hadde tegnet himmelen som en blå strek (hun dro meg bort til vinduet og sa " ser himmelen slik ut"?), og ledd da jeg ved et uhell klarte å knuse et leirhus som jeg hadde laget.

Anonymous poster hash: 46a5e...58e

[Elsker livet]

Det var en fin tid, men jeg var nok litt for pliktoppfyllende til å være helt bekymringsløs. Var/er nok en liten perfeksjonist. Jeg hadde mange venner og mikset meg fint inn sammen med andre. Var ikke av de kuleste, men trivdes godt som nr. 2 på kulhetsskalaen Jeg hadde aldri kjæreste, det var ikke vanlig på barneskolen. Det jeg slet med var at jeg så veldig voksen og stor ut for alderen, hadde skolens største pupper som 11-12 åring (inkludert lærerne), noe jeg fant særdeles ubeleilig og skammet meg over. En annen ting var at læreren vår var utrolig kjedelig og gammel. Vi hadde han i alle fag bortsett fra håndarbeid og heimkunnskap i 6 lange år.

[sugmeiføet!]

Helt grusomt Ble mobbet og fikk bank 2-3 dager i uka, de stjal sko og jakker midt på vinteren så jeg måtte gå barbeint hjem. Til slutt fikk jeg så angst at jeg gikk rundt med kniv Når jeg var 12 år var jeg et halv år på statens senter for barne og ungdoms psykriatri og hadde jeg ikke kommet dit hadde jeg ikke vært her i dag.

[Virginia.]

Veldig fint. Vi sov i telt, var på epleslang, vi var flere gode venner og fant på rare ting, leste mye bøker og tegneserier, hadde overnattingsbesøk, morsomme bursdager, utelek og badeturer etter skoletid . Husker selvfølgelig også tunge stunder, men mest de fine fra skolen og vennskap.

[ღTyrkiskPepperღ]

Hadde det veldig bra:) alle i klassen var venner, når noen hadde bursdag så hadde vi klassefest og hele klassen ble invitert. I friminuttene om sommeren spilte hele klassen slåball sammen. Læreren var fantastisk, en god og snill dame:)

Barneskolen var helt perfekt, kunne ikke hatt det bedre:)

[valkyrien]

Helt jævlig, kun slått av tiden på ungdomsskolen.

[Anonym bruker]

Storkoste meg, jeg - hvert fall utad!  
Var flink på skolen, og godt likt av alle lærerne. Gikk på en relativt liten skole, og omtrent hele klassen var venner - selvfølgelig kom noen utenfor, men det var helst deres egne valg. Jeg var populær. Elevrådsleder de siste årene (vi hadde vel bare elevråd fra 4. klasse) og var skolens representant i ungdommens kommunestyre. Var vel den typiske flink-pike-jenten som finnes i de fleste klasser. 
Klarte å smiske meg til litt bedre karakterer hos noen lærere, da. 

Men jeg hadde ikke en eneste kjæreste på hele barneskolen. Jeg var mer den alle guttene ville være venner med, og ikke noe mer. Jeg slet med angst, og skjulte det så godt jeg kunne. Hadde også en spiseforstyrrelse, men ingen tok tak i det. (Sliter med det den dag i dag, selv om jeg til slutt fikk hjelp) 
 

Anonymous poster hash: 002fd...75c

[Anonym bruker]

 

Storkoste meg, jeg - hvert fall utad!  

Var flink på skolen, og godt likt av alle lærerne. Gikk på en relativt liten skole, og omtrent hele klassen var venner - selvfølgelig kom noen utenfor, men det var helst deres egne valg. Jeg var populær. Elevrådsleder de siste årene (vi hadde vel bare elevråd fra 4. klasse) og var skolens representant i ungdommens kommunestyre. Var vel den typiske flink-pike-jenten som finnes i de fleste klasser. 

Klarte å smiske meg til litt bedre karakterer hos noen lærere, da. 

 

Men jeg hadde ikke en eneste kjæreste på hele barneskolen. Jeg var mer den alle guttene ville være venner med, og ikke noe mer. Jeg slet med angst, og skjulte det så godt jeg kunne. Hadde også en spiseforstyrrelse, men ingen tok tak i det. (Sliter med det den dag i dag, selv om jeg til slutt fikk hjelp) 

 

 

Anonymous poster hash: 002fd...75c

 

"selvfølgelig kom noen utenfor, men det var helst deres egne valg"

Du må jo tro det. Jeg har aldri truffet noen som selv har valgt å stå utenfor på barneskolen. Man lærer å overleve utenfor gruppen når man ikke har noe valg, men man velger det aldri!

 

Anonymous poster hash: c7521...60d

[Anonym bruker]

 

 

Storkoste meg, jeg - hvert fall utad!  

Var flink på skolen, og godt likt av alle lærerne. Gikk på en relativt liten skole, og omtrent hele klassen var venner - selvfølgelig kom noen utenfor, men det var helst deres egne valg. Jeg var populær. Elevrådsleder de siste årene (vi hadde vel bare elevråd fra 4. klasse) og var skolens representant i ungdommens kommunestyre. Var vel den typiske flink-pike-jenten som finnes i de fleste klasser. 

Klarte å smiske meg til litt bedre karakterer hos noen lærere, da. 

 

Men jeg hadde ikke en eneste kjæreste på hele barneskolen. Jeg var mer den alle guttene ville være venner med, og ikke noe mer. Jeg slet med angst, og skjulte det så godt jeg kunne. Hadde også en spiseforstyrrelse, men ingen tok tak i det. (Sliter med det den dag i dag, selv om jeg til slutt fikk hjelp) 

 

 

Anonymous poster hash: 002fd...75c

 

"selvfølgelig kom noen utenfor, men det var helst deres egne valg"

Du må jo tro det. Jeg har aldri truffet noen som selv har valgt å stå utenfor på barneskolen. Man lærer å overleve utenfor gruppen når man ikke har noe valg, men man velger det aldri!

 

Anonymous poster hash: c7521...60d

 

Altså, vi prøvde stadig å be de med på ting, men de valgte å prioritere andre ting fremfor oss. Vi hadde et godt forhold alle sammen, men enkelte takket stadig nei til invitasjoner. De satt heller å pugget til matteprøve fremfor å "fjase" i friminuttene, f.eks. 

 

Anonymous poster hash: 002fd...75c

[Anonym bruker]

Hadde det på alle måter supert på barneskolen, men kunne glatt hoppet over ungdomsskolen. Fikk gode karakterer og hadde nok venner, heldigvis, men verken blant lærere eller medelever ble det spesielt godt mottatt at man var kristen (og jeg var/er definitivt ikke den ultraenergiske gladkristne som sprang rundt og evangeliserte for alt og alle).

Anonymous poster hash: 425dd...e16