Jeg vurderer virkelig å ikke få flere barn!!

[Nichotine]

Og det er ikke fordi jeg har et barn som skriker hele natten. Tvert i mot. Han har sovet hele natten siden han var 2 mnd. gammel. Nå som ettåring smiler og ler han stort sett alltid.
Jeg kan umulig være så heldig en eller flere ganger til!
Men jeg er så glad i barn. Hver så snill å si at de fleste har slike barn?
Uten vurderer jeg, og ja, jeg er seriøs, å ikke få flere barn.
Noen som har erfaringer med rolige barn, for så å få urolige barn?

 

[LillaGorilla♥♥]

Hehe, nei, men jeg har fått luksusunger- smilende, glade, enkle-  begge gangene, så nå tør jeg ikke mer!

[Gjest Vicky Pollard]

Alt blir en vane, tro det eller ei

[Nichotine]

Hehe, nei, men jeg har fått luksusunger- smilende, glade, enkle-  begge gangene, så nå tør jeg ikke mer!

Å, så godt å høre. Man blir jo glad i alle barn. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart oppgaven.

[Anonym bruker]

Vi har to rolige, nydelige barn. Har faktisk ikke hatt en eneste våkennatt i løpet av de 5 årene vi har vært foreldre. Hvis en av de våkner kl sju om morgenen, så er det tidlig for oss...

Vi tør ikke få flere, kan jo umulig få enda ett sånt barn

 

Anonymous poster hash: dd419...7d7

[Anonym bruker]

Haha, tenker på det samme selv.. Nå har jeg 2 gutter som er friske og sover sånn passe greit, hvorfor utfordre skjebnen liksom?

 

 

(Og da var alt av våkenetter og sånt glemt... )

Anonymous poster hash: c0644...314

[Anonym bruker]

Fordi jeg har tatt meg av de urolige Tre forsøk og tre utrolige babyer, hva gir du meg.... Men heldigvis har ting gått seg til og fra ca seks mnd har t.o.m de vært enkle så man overlever det meste!

Anonymous poster hash: 8b006...1dc

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Storebror her var som din, stille og rolig, så kom lillesøster.. oi oi oi... Hun "skrek ut lungene" første 3 ukene, og gråt hver dag i 3 mnd alt i alt, var ikke kolikk men allergi som utgjorde det.. I starten tenkte jeg bare "dette kommer jeg ikke til å overleve! Hvordan skal jeg klare dette?" Men inn i 2 uke, så var det blitt en vane, jeg startet å vite hva som hjalp henne.. Det var et slit i 3 mnd, det kommer man ikke fra, men jeg følte meg enda "større" som mor etter den opplevelsen, for jeg taklet det jo bra, tross noen tapre tårer av og til på natt.

 

Nei, jeg ville ikke vært henne foruten om jeg så hadde vist det skulle bli slik, det mente jeg selv 4 uker inn i livet hennes

[Nichotine]

 

Haha, tenker på det samme selv.. Nå har jeg 2 gutter som er friske og sover sånn passe greit, hvorfor utfordre skjebnen liksom?

 

 

(Og da var alt av våkenetter og sånt glemt... )

 

Anonymous poster hash: c0644...314

 

Så sant det!

[Nichotine]

Dere andre - takk for svar - man blir jo så glad i de uansett hva man har vært igjennom. Men vi har det jo så fint på en måte. Samtidig er jeg Veldig glad i barn, så. Ja, jeg VRIR hodet mitt!

[Moosh]

Sånn tenkte jeg og da vi vurderte å få et tredje barn, og jammen ble ikke hun også like rolig og snill som brødrene sine!

[Edelweis]

vi har fått flere rolige barn =) det var seriøst min minste bekymring da spørsmålet om flere barn kom opp altså. man blir vant til det om barnet er urolig =)

[Anonym bruker]

Første min var så rolig og søt og snill at ingen trodde at det var mulig. Så fikk vi en til, og regnet selvsagt med at den kom til å bli lik. Men nei, vi har fått igjen trass og våkenetter så det holder. Jeg sa at jeg ALDRI kommer til å få flere barn når jeg ser hvor slitsomt det kan være. Men etter fire år fant vi ut at vi skulle gå for en tredje, for den blir sikkert like rolig som eldste. Det ble den ikke. Likevel har jeg vokst med oppgaven, for jeg vet det er roligere tider i vente, iallefall om hun skal følge mellomste. For mellomste er nå en morsom liten turbo som alltid kommer med de rareste kommentarer. Hun har vi hatt det mye gøy med. Den rolige eldste er blitt en lunefull snart tenåring, fremdeles rolig, men med noen utbrudd av ekstrem hormonell karakter. Takke meg til en våkenatt eller to da altså. Alt i alt kan jeg si det har vært fordeler og ulemper med alle sammen, og jeg elsker hele flokken like mye:)

Anonymous poster hash: 4dc22...053

[Eliane]

Lurte på hva i alle dager vi hadde begitt oss innpå når vi var 4 uker fra tremin med nr 2! vi som hadde det så greit med ei på 5 som var så selvstendig,og vi 3 hadde det så fint sammen!

Men så kom det en liten gutt som var enda mer fornøyd med tilværelsen enn storesøster var som liten.

Han er virkelig bare blid hele dagen! ( stort sett )

Du kan få en av samme typen eller stikk motsatt,man vet aldri,men en ting er sikkert, vi elsker barna våre like mye selv om de ikke blir helt som bestilt..

 

Ønsker deg en strålende fin dag videre!

[Anonym bruker]

Min er vanskelig og sur nesten konstant, så jeg tenker på å ikke få flere barn pga faren for å få enda et slikt et! Jeg elsker ungen min, men enda en...? Skjønner ikke hvordan jeg skal orke det! 

Anonymous poster hash: 6e599...92e

[Anonym bruker]

Jeg har en 3 år gammel sønn.

Gutten min er turbo. Sover dårlig, vært oppe kl 5 siden dag 1. Aktivitetsnivå som få, og raseriutbrudd som kan få veggene til å riste.

Jeg er redd for å få en til, som er lik. Det klarer jeg nok ikke

 

Han er selvfølgelig verdens nydeligste gutt. Han er så god, koser masse, flink å dele, og utrolig flink rundt andre barn. Barnehagen skryter av hans store hjerte, og at har så mye empati.

 

Men likefullt, jeg er utslitt som mamma. Han er en turbo uten like.

ÅH som jeg håper på en rolig baby neste gang.

Anonymous poster hash: 3c143...a75

[Anonym bruker]

Førstemann begynte å sove hele natten da andre ble født. Andremann sover fortsatt ikke hele natten og vi venter tredje nå... Alle gode ting er tre? Håper det.

 

Anonymous poster hash: f24cf...7db

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Sitter med samme tanken selv, og jeg hadde en liten som begynte fra 2 uker, og skrek til hun var 7-8-9 mnd. Husker ikke helt, det ble bedre når hun sluttet med lur nr 2. Hun hadde kolikk og låsning i nakken som vi ikke fikk gjort noe med før hun var 2-3 mnd..hun slet med å sove på dagtid helt til hun begynte i bhg(15 mnd), og var derfor bare grinete hele dagen. Omg, glad den perioden er over!

 

Nå er hun verdens morsomste 2-åring som sover 13-14 timer i strekk om natten!

[Tired mama]

Gjør det noe om man får en baby som er litt urolig da?

 

Jeg har tre gutter, og vi har slitt med søvnen på dem alle da de var babyer. Har vært utrolig slitsomt, ja! Har på en måtte hatt nattevåk i 7 år nå.

 

Men nå er barna 2, 4 og 7. Og ting begynner virkelig å hjelpe på.

 

Alle sover natten gjennom, og barna er ganske så greie å ha med og gjøre. Selvfølgelig har de også dager hvor de trasser og er umulige.

 

Men alt dette er glemt i det øyeblikket du har tre barn som slenger seg rundt halsen din fordi de elsker deg så høyt. De øyeblikkene hvor du ser de leker så godt seg imellom. Ser hvor utrolig stor glede de har av hverandre! De er aldri ensomme, har alltid noen der.

 

Også ser jeg de rundt oss som er enebarn. De savner søsken, savner å ha noen og leke med alltid, noen å krangle med.

 

Og når alle ligger søtt og sover i sengene sine på kvelden går jeg alltid innom dem alle. Nusser dem på kinnet og beundrer dem. Og føler meg som verdens heldigste og mest velsignede person, som ikke aner hva jeg har gjort for å være så heldig!!

 

Ville bare si at det er verdt noen år med litt nattevåk og det å være sliten. Man får så mye igjen for det senere!! :-)

[Nichotine]

Herlige barn vi har alle sammen, uansett! Takk for svar og at dere deler. Jeg vet hvordan jeg skal oppdra et rolig barn, skal man gjøre det samme med urolige barn? Hva blir forskjellig?
Jeg vet og sønnen min vet at når han er lagt i sengen sin blir han ikke plukket opp igjen før morgenen, med mindre han har vondt - og det hører man jo! Hva gjør man når barnet ikke vil ligge i sengen sin?
 

[Anonym bruker]

Og det er ikke fordi jeg har et barn som skriker hele natten. Tvert i mot. Han har sovet hele natten siden han var 2 mnd. gammel. Nå som ettåring smiler og ler han stort sett alltid.

Jeg kan umulig være så heldig en eller flere ganger til!

Men jeg er så glad i barn. Hver så snill å si at de fleste har slike barn?

Uten vurderer jeg, og ja, jeg er seriøs, å ikke få flere barn.

Noen som har erfaringer med rolige barn, for så å få urolige barn?

 

 

Det er litt tabu å si, men jeg tror mange foreldre kan takke seg selv for skrikunger. Du har tydligvis funnet en bra måte for ditt/dine fremtidige barn. Selvsagt har du ingen garanti, men at foreldrene har innvirkning er jeg overbevist om. Feks. hjelper det ofte med enkle grep, slik som faste rutiner.

 

Anonymous poster hash: d8ccc...3b6

[3 er nok!]

Jeg hadde verdens snilleste og enkleste baby, slik var det helt frem til hun var 2,5 år. Jeg kunne hatt ti slike babyer/barn uten problemer, men så kom den forbanna trassalderen i 3 års alderen...

[Nichotine]

 

Og det er ikke fordi jeg har et barn som skriker hele natten. Tvert i mot. Han har sovet hele natten siden han var 2 mnd. gammel. Nå som ettåring smiler og ler han stort sett alltid.

Jeg kan umulig være så heldig en eller flere ganger til!

Men jeg er så glad i barn. Hver så snill å si at de fleste har slike barn?

Uten vurderer jeg, og ja, jeg er seriøs, å ikke få flere barn.

Noen som har erfaringer med rolige barn, for så å få urolige barn?

 

 

Det er litt tabu å si, men jeg tror mange foreldre kan takke seg selv for skrikunger. Du har tydligvis funnet en bra måte for ditt/dine fremtidige barn. Selvsagt har du ingen garanti, men at foreldrene har innvirkning er jeg overbevist om. Feks. hjelper det ofte med enkle grep, slik som faste rutiner.

 

Anonymous poster hash: d8ccc...3b6

 

Jeg vet om flere som kan takke seg selv ja. Men det finnes kjempe flinke foreldre med skrikunger også! Jeg kjenner slike også!

[Urwa]

Jeg har nettopp fått nr 4 (han er 3 uker). Og han er like snill og rolig som de tre eldste søskene var Snill som et lam dagen lang

[Anonym bruker]

Min første var en High Need Baby i 6 mnd, slet meg totalt ut og jeg ble sykemeldt med depresjon. Men etter han ble 7 mnd så har han vært verdens enkleste og herligste gutt, gikk når han var 10 mnd og pratet som en foss 20 mnd gammel, aldri syk og har sovet natta gjennom fra han var 7-8 mnd gammel. Verdens enkleste og beste, og jeg er så inderlig glad for at vi fikk nettopp ham

 

Nr 2 er nå 4,5 mnd gammel og han har også lakenskrekk, om enn ikke like ille som sin bror som er 24 mnd eldre. Krever pupp hver 2,5 time natta gjennom og sover sjelden mer enn 2-3 timer til sammen i la hele dagen. Men han er verdens herligste og blideste gutt på dagtid, liker seg både i babygym og vippestol. Elsker ham over alt

 

Det jeg vil frem til er at urolige barn er like høyt elsket og akkurat like snille som roligere sovebabyer. Men de krever mer av foreldrene sine, foreldrene må tenke langt mer taktisk og lære langt mer om søvn og utvikling for å tilfredsstille og takle sine små. Men det går kun en kort stund på måneder eller år, så er alle like. Og selv om du får en kolikkunge kan det godt hende at ungen blir klassens "flinkeste" allerede fra førskolen av og blir kirurg eller advokat når han blir voksen, og selv om du får en rolig sovebaby så kanskje han får tidenes trassalder fra 2-6 år, velter rett over i pubertetstrass og bruker dagene etter fylte 13 år til å skulke skolen og kjederøyke.. Det vet man aldri

 

Og det å basere antallet barn ut i fra hvordan de er i 1 % av sitt liv blir kanskje litt... snevert? Håper du uansett blir fornøyd med valget ditt!

Anonymous poster hash: 825da...64c