Nichotine Skrevet 10. september 2013 #1 Skrevet 10. september 2013 Det begynte da jeg ble gravid og singel, og ikke lenger var "fin nok" for familien. På en familietur snakket hun ikke til meg, og sto vendt halvveis med ryggen mot meg. Hun snakket med alle andre.Nå etter at lillegutt er født overser hun han også. Hun har aldri pratet med han eller dullet med han. Heller aldri sagt gratulerer til meg eller besteforeldre. Mannen hennes er kjempe snill og prater med både meg og lillegutt.Lillegutt er veldig kontaktsøkende med blikk og "kommunikasjon". Og de aller fleste vi treffer hilser på han. Litt pga. at han smiler og ler veldig mye også. Så han er vant med at "alle" svarer. Jeg lurer på hva han tenker om denne damen som bare overser han og bare prater med mormor.Men det er ikke nå det er problemer. Tenk når han blir eldre. Hvordan vil han føle seg når hun snakker med små og store kusiner og fettere, og ikke med han? For det gjør hun. Hun duller med andre barn. Hva vil det gjøre med selvfølelsen hans? Tenk å bli mobbet av en voksen dame? For ja, jeg vil kalle det en form for mobbing!Hva synes og tror dere om dette?
Honningmelon Skrevet 10. september 2013 #2 Skrevet 10. september 2013 Har du konfrontert henne med dette da?
Major HotLips Houlihan Skrevet 10. september 2013 #3 Skrevet 10. september 2013 Jeg ville konfrontert denne damen med det. Gjerne dra til henne på besøk for å snakke.
Anonym bruker Skrevet 10. september 2013 #4 Skrevet 10. september 2013 Spør henne rett ut hvorfor hun mobber deg og sønnen din. Kanskje hun får opp øynene? Anonymous poster hash: 0bb38...d50
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #5 Skrevet 10. september 2013 Jeg vet det er det vi burde gjort, men hun hører ikke (virkelig ikke - jeg er luft) meg når jeg prater.
Anonym bruker Skrevet 10. september 2013 #6 Skrevet 10. september 2013 Jeg vet det er det vi burde gjort, men hun hører ikke (virkelig ikke - jeg er luft) meg når jeg prater. Da hadde jeg vært frekk nok til å stille meg mot henne slik at vi får øyekontakt og spurt rett ut hvorfor hun overser meg og barnet mitt. Dette hadde jeg gjort med andre tilstede, slik at situasjonen blir ubehagelig for henne og fokuset blir på henne. Hva skal hun gjøre? Gå? Hvis hun fortsetter å føre en samtale med noen andre, ville jeg sagt "unnskyld, men jeg stilte deg et spørsmål?" Anonymous poster hash: 53b01...0ab
Anonym bruker Skrevet 10. september 2013 #7 Skrevet 10. september 2013 Slik er svigerinnen min også. Hun liker meg overhodet ikke. Jeg velger å ignorere henne og heller prøve å skjule dette for barna mine ved å lage litt ekstra oppstyr rundt dem når hun er i nærheten. Håper ikke de oppdager det, for jeg synes det er grusomt dårlig oppførsel. Anonymous poster hash: 899e6...c8f
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #8 Skrevet 10. september 2013 Ja, jeg tror det er det jeg må gjøre. Vet jeg ville hatt støtte der! Og jeg vet om andre som ville reagert.
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #9 Skrevet 10. september 2013 Slik er svigerinnen min også. Hun liker meg overhodet ikke. Jeg velger å ignorere henne og heller prøve å skjule dette for barna mine ved å lage litt ekstra oppstyr rundt dem når hun er i nærheten. Håper ikke de oppdager det, for jeg synes det er grusomt dårlig oppførsel. Anonymous poster hash: 899e6...c8f Ja, det er jo når barna oppdager at de blir forskjellsbehandlet og behandlet på en slik måte at man får problemer med å forklare uten at de skal føle seg "verdiløse".
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #10 Skrevet 10. september 2013 Jeg har flere ganger sagt "HEI!" høyt og tydelig, og stirret henne inn i øynene. Da får jeg et svakt hei tilbake... Neste gang sier jeg fra, mens lillegutt enda er liten så han ikke forstår.
☆☆☆ Skrevet 10. september 2013 #11 Skrevet 10. september 2013 I dette tilfellet hadde eg tenkt at dama ikkje fortjenar å ha kontakt med deg og barnet. For dykk er det neppe noko tap å kutte ut eit slikt menneske. Men så spørs det jo kor ofte de må treffast i familiesamankomstar, om ein boikott let seg gjennomføre. Om ikkje, gi henne klar beskjed om at du forventar skjerpings.
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #12 Skrevet 10. september 2013 Vi vil alltid ha kontakt med henne. Vi er biologisk i slekt og det kan vi ikke komme fra Og kontakten foregår jevnlig. Jeg ønsker å være tilstede pga. de andre som er der, og lar ikke henne "bestemme" at vi ikke skal være der.
Todii Skrevet 10. september 2013 #13 Skrevet 10. september 2013 Sånn er stemora mi. Føler med deg! Jeg får meg ikke til å si i fra. Men hadde jeg vært i biologisk slekt med noen som ikke gadd å se på meg eller barnet mitt hadde jeg sagt i fra. Lykke til
Nichotine Skrevet 10. september 2013 Forfatter #14 Skrevet 10. september 2013 Huff, føler virkelig med deg også. Jeg føler meg så skitten, men har jeg grunn?Takk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå