Jeg må ta abort, men jeg vil ikke..

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til et barn på 3 år, og har kun en deltidsstilling på sykehjem. Økonomien går såvidt rundt, fordi jeg bor ganske dyrt, (storby) og ikke jobber hver dag. Har valgt å ikke motta overgangsstønad før til neste høst, da jeg har fått kompetanse til å gå på høyskole.

 

Barnet mitt har lite, nesten ingen kontakt med sin far, han har alkoholproblemer og bor i Nordland, langt unna oss.

 

Jeg er nå blitt gravid med en mann jeg synes er helt fantastisk og vi er veldig forelsket. Men han har heller ikke styr på økonomien, er delvis ufør pga en nakkeskade, og vi har kun vært sammen i tre måneder... Og nå er jeg gravid, selv om går på prevensjon; cerazette.

Er ikke langt på vei, 5 uker kanskje.

Jeg føler jeg må ta abort.. Vi kjenner jo ikke hverandre ordentlig, og selv om jeg ser et fantastisk potensiale hos ham, kan jeg jo ikke stole på at han utnytter dette, når han ikke har gjort det til nå i en alder av 26. Jeg er 24.

Hva ville dere gjort? Hvordan er en medisinsk abort? Har tatt en kirurgisk en engang, og det var svært traumatisk..

 

Har snakket med familien min, og de sier at de ikke vil ha noe med meg å gjøre om jeg beholder. De liker ikke ham, i tillegg til at de er svært kalde mennesker i utgangspunktet.

 

Hva skal jeg gjøre...

 

Anonymous poster hash: c05aa...263

[Honningmelon]

Jeg hadde ikke tatt abort om det ikke er det jeg ønsker.

[Bustetroll]

Ikke ta abort om du ikke ønsker det!! Du kommer neppe til å angre på at du beholdt et barn. men den angeren som kan sitte for livet ut, etter en abort, kan være ganske ille

[Anonym bruker]

Følg hjertet! Man angrer aldri på et barn man fikk.. En abort er ingen quick fix som tar bort et problem. Det kan sitte i lenge og man kan ha såre følelser lenge.

 

Gjør det du føler er rett!

 

1) Du er ganske ung

2) Forholdet er ikke så stabilt

3) Økonomien er ganske ille

4) Du er midt i utdanning

5) ++

 

Ikke lett, men gjør det du føler er rett uavhengig av hva andre mener!

Anonymous poster hash: 55b9e...21e

[Anonym bruker]

Forstår godt at det kan virke umulig å få til å gå rundt nå. Men jeg ville ikke tatt abort om jeg ikke hadde lyst, det kan du angre på lenge etter det er gjennomført.

Kontakt Amathea, kanskje de kan hjelpe deg med litt råd og veiledning?

 

Anonymous poster hash: d43df...e3b

[Anonym bruker]

Enig med Honningmelon - jeg ville ikke tatt abort om det var noe jeg ikke ønsket!

 

Og angående familien din... jeg tror du vil ha mye mer glede av et barn (med eller uten faren i bildet) enn du vil ha av en familie som truer deg til å ta abort!

 

Lykke til uansett hva du velger!

Anonymous poster hash: b77c0...156

[Anonym bruker]

Så du skal drepe en uskyldig baby bare fordi du ikke vet om du kan stole på faren??

Bli voksen!

Anonymous poster hash: 5228c...5e3

[Anonym bruker]

Jeg ønsker det ikke, men jeg ønsker enda mindre å få et til barn som sannsynligvis ikke vil få en far. Ønsker også å kunne ivareta mitt eldste barn på best mulig måte; og jeg vet ikke om jeg vil kunne gi to barn det aller beste når jeg er helt alene. Har ingen familie som stiller opp, om jeg maser gjør de det, med en noe sur mine.

Ønsker ikke å utsette enda et barn for å vokse opp uten en pappa.., og uten noe særlig familie.

Huff...

 

HI

 

Anonymous poster hash: c05aa...263

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg. Jeg vil ikke si deg hva du skal gjøre, det er det bare du som kan bestemme. Men jeg vil anbefale deg til å ta kontakt med en organisasjon som heter Amathea. De tilbyr gratis veiledning og samtaler med kvinner som er usikre i forhold til graviditet og abort. Sjekk ut www.amathea.no.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: b28c9...84f

[Anonym bruker]

Skal snakke med amathea ja, men de har kun åpent mellom 8-20, og jeg jobber denne uken fra 8-1600, og når jeg henter barnet da, behøver han min fulle oppmerksomhet til leggetid, som er klokken 8. Så det er jo litt vanskelig. Men skal prøve å få ringt de.

 

Anonymous poster hash: c05aa...263

[Anonym bruker]

En medisinsk abort arter seg omtrent som en spontanabort, man får piller som får livmoren til å trekke seg sammen for å støte ut fosteret. Dersom du opplevde en kirurgisk abort som en påkjenning vil nok en medisinsk abort være "verre" da den er våken og bevisst under hele prosessen, mens en ved kirurgisk abort er i narkose.

 

Hvorvidt det er lurt å ta abort eller ikke må du nesten tenke over selv. Forholdene rundt er ikke ideelle nei, samtidig er det støtteordninger i Norge som gjør at en ikke "må" ta abort av økonomiske årsaker, så ønsker du å beholde barnet løser det seg nok økonomisk. Du vil ha ny rett på ny periode med overgangsstønad dersom du blir alene om et nytt barn.

 

Jeg tok abort i min "ungdom" og har ikke angret en dag på dette. Det var det rette for meg den gangen. Barn kan en få senere når ting ligger mer til rette for det så det må ikke være traumatsik å ta abort.

 

Lykke til med avgjørelsen.

Anonymous poster hash: ae939...c75

[rasekatten]

Ikke gjør noe du ikke vil. Følg hjertet ditt, og ikke hva andre mener og sier

[Anonym bruker]

Jeg tok medisinsk abort da jeg var på din alder, har aldri angret. Fikk først to tabletter, dro hjem og kjente ingenting, dro så tilbake til sykehuset etter 2 dager. fikk da tabletter som støtet ut forsteret.  Blødde ganske mye etterpå, og hadde litt vondt. Men ikke så ille. Har aldri angret og syntes ikke det var så traumatisk. Aldri angret. 

 

Slik jeg ser det bør du drite i hva familien din sa/mener. Det er demmes tap.

Det du bør fokusere på er

1 deg selv og hva du ønsker

2 hva er bra for det eldste barnet ditt

 

Lykke til klem

Anonymous poster hash: 373e7...3a9

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å ta abort, men jeg synes konsekvensene av å ikke ta abort vil være nesten katastrofale for både mitt eldste barn og det eventuelle minste barnet.

Alle barn trenger en far, og jeg føler meg egentlig egoistisk om jeg setter et nytt barn til verden når jeg (antageligvis) blir alene med dette og..

HI

 

Anonymous poster hash: c05aa...263

[N.N]

Er du ikkje sikker, så ville eg tatt abort. Å få born utan å vera 100% sikker på at det er det rette, at alt ligg til rette, er veldig egoistisk synest eg. Altfor mange born kjem til verda på feil premissar, er mi ærlege meining.

 

Klart, at andre er usamde med meg, det aksepterar eg sjølvsagt.

[Anonym bruker]

Gjør det som er rett for barnet, og nåverende barn.

 

Anonymous poster hash: 64fda...8cb

[Anonym bruker]

Om ikke du har familie som støtter deg og hjelper deg med barna, så tenk på det at det for dine barn vil være en stor styrke å være to <img title=":)" class="bbc_emoticon" src="http://www.klikk.no/forum/dinbaby/public/style_emoticons/default/smile.png" data-cke-saved-src="http://www.klikk.no/forum/dinbaby/public/style_emoticons/default/smile.png" /> De har hverandre når de er voksne og i oppveksten, far eller ikke far.<br /><br />Vanskelig valg, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 55b9e...21e

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til et barn på 3 år, og har kun en deltidsstilling på sykehjem. Økonomien går såvidt rundt, fordi jeg bor ganske dyrt, (storby) og ikke jobber hver dag. Har valgt å ikke motta overgangsstønad før til neste høst, da jeg har fått kompetanse til å gå på høyskole.

 

Barnet mitt har lite, nesten ingen kontakt med sin far, han har alkoholproblemer og bor i Nordland, langt unna oss.

 

Jeg er nå blitt gravid med en mann jeg synes er helt fantastisk og vi er veldig forelsket. Men han har heller ikke styr på økonomien, er delvis ufør pga en nakkeskade, og vi har kun vært sammen i tre måneder... Og nå er jeg gravid, selv om går på prevensjon; cerazette.

Er ikke langt på vei, 5 uker kanskje.

Jeg føler jeg må ta abort.. Vi kjenner jo ikke hverandre ordentlig, og selv om jeg ser et fantastisk potensiale hos ham, kan jeg jo ikke stole på at han utnytter dette, når han ikke har gjort det til nå i en alder av 26. Jeg er 24.

Hva ville dere gjort? Hvordan er en medisinsk abort? Har tatt en kirurgisk en engang, og det var svært traumatisk..

 

Har snakket med familien min, og de sier at de ikke vil ha noe med meg å gjøre om jeg beholder. De liker ikke ham, i tillegg til at de er svært kalde mennesker i utgangspunktet.

 

Hva skal jeg gjøre...

 

Anonymous poster hash: c05aa...263

Gjør noe du ikke kommer til å angre på!  

 

Anonymous poster hash: 649e7...d06

[Anonym bruker]

-Har du tid og ork til å ta deg av to små barn uten særlig avlastning?

-Vil du klare å fullføre utdanningen på høyskolen med to små barn og vil du ha økonomi til å klare det? (Vet ikke hvor lenge man får os nå som høyre er kommet i regjering, er jo snakk om å endre reglene)

-Vil du ha ett barn til?

 

Hvis du svarer ja på disse spm så bør du beholde:) drit i familien din, de virker bare blåst!

 

Anonymous poster hash: c346a...487

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du være sammen med en fyr du tror stikker fra ansvaret om du beholder?

 

Tror jeg ville tatt abort i din situasjon..

Men følg magefølelsen..

 

 

Anonymous poster hash: b410b...80f

[Anonym bruker]

Du gjør så klart det du føler er best for deg og barnet ditt.

Hva sier kjæresten din om det? Tror dere bør snakke sammen om dette, velge hva som er det rette for dere akkurat nå.

 

Vil likevel bare fortelle, moren min fikk meg og broren min når hun var ung. Faren stakk, hun var ikke ferdig utdannet. Med økonomisk hjelp så har moren min klart å studere. Vi vokste opp uten faren vår, vi har aldri hatt problemer med det. Moren min er fantastisk og vi har hatt en bra oppvekst.

 

Ikke ment å få deg til å beholde, ville bare få fram at det kan gå bra om du velger å beholde. Du kommer aldri til å angre på det barnet.

 

Bare vær sikker på valget ditt

 

 

 

Anonymous poster hash: c65e8...ae6

[Anonym bruker]

Det er ihvertfall ikke noe "slemt" mot fosteret dersom du velger abort.

 

Gjør det du faktisk egentlig selv har lyst til, enten det er å avbryte dette svangerskapet og vente til du evt. får en mer stabil og trygg tilværelse enn nå.

Eller behold barnet. 

Ingen av delene er gale eller ille, og du må ihvertfall ikke gjøre det du syns du bør, men det du selv kjenner er best. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet hvis du tar abort, og tar du ikke abort, så kommer du sikkert til å klare det også.

Anonymous poster hash: e77c8...467

[Anonym bruker]

Selv om det kan være litt styr de første tre årene, med søskensjalusi og følelse av at "mamma har fått seg en ny favoritt" for det eldste barnet ditt, så er jeg ganske sikker på at det senere kommer til å være veldig glad for å ha en bror eller søster når det blir eldre. 3 år er en fin aldersforskjell. De rekker akkurat å få følelsen av å være lekekompiser. Som voksen er det også utrolig godt å ha en bror eller søster å  mimre barndomsminner med. Og senere "dele ansvaret for mamma" med. For den dagen kommer også, at du blir gammel og det plutselig er barna dine som føler ansvar for deg, ikke omvendt. Da er det tungt å være enebarn, og attpåtil heller ikke ha en far som er til stede.

 

Hva med HANS familie? Kan det tenkes at HANS foreldre kan være normale, hyggelige og oppegående mennesker som blir oppriktig glade for å skulle bli besteforeldre? Selv om det skulle skjære seg mellom deg og barnefaren kan det jo hende du klarer å opprettholde et godt forhold til eks-svigermor, og at hun gjerne stiller som barnevakt for barnebarnet sitt i blant?

 

Bare et par tanker...

 

Anonymous poster hash: f9e52...d9e

[Gjest Sekretøsa]

Du må ingenting! Det eneste du må er å gjøre det du selv ønsker.

 

Ble selv gravid etter 3 mnd med en ny, hadde barn fra før og helgejobb... Vi valgte å beholde, og har nå vært sammen i 7 år og fått enda et barn

 

Så det er håp altså. Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Her inne skal du ikke ta abort.. "du angrer ikke på et barn du har fått" osv er omkvedet.. men den dagen du har kjempedårlig råd og spør om hvordan du og barna skal klare dere på 500,- resten av mnd blir du skjelt ut for å være uansvarlig som satte barn til verden uten å ha det økonomiske i orden! "Du skulle ikke hatt barn!!" Er det du får høre da...

 

Dobbeltmoralen lenge leve

 

Anonymous poster hash: 7c836...ce6