Er det virkelig en voksen mann jeg er samboer med?

[Anonym bruker]

Vel; jeg har mine tvil. På papiret fylte han nettopp 34, så det skulle jo gjerne bety at han er voksen. Selv er jeg 23. Han har bodd alene siden han var 17-18, jeg bodde hjemme til august ifjor, rett før vi fikk barn sammen.

 

Han var fra før vant til å ha det så rotete at man nesten måtte klatre inn til han, spille på pc og xbox døgnet rundt, og leve på pizza og nudler. Med kun sosialstønad fra nav.

Selv har jeg slitt med kraftig sosialangst og depresjoner siden barndommen, men kom meg i jobb etter endt permisjon(hurra!!). Nå er samboeren på tiltak man-tors, jeg på jobb man-fre. Barnet i bhg. Greit nok.

 

Når han kommer hjem/er hjemme, skal det godt gjøres å rive han bort fra pc-skjermen, og får jeg til det har jeg en sur gubbe som klager i vei. "jeg vil ikke forandre meg, blablabla" neimen kjære deg. Jeg skal ikke forandre deg, men det er på tide du begynner å prioritere som en voksen mann! Har så forbanna lyst til å si det til han. Da vedder jeg på at jeg får høre at voksne menn bestemmer over seg selv. Argh!!! Må han være aleine med barnet lenger enn en do/dusj-tur, er han og grinete. Husarbeidet faller nesten alltid på meg, etter at han har rota ekstra mye fordi noe var i veien for han....

 

Veit egentlig ikke hvor jeg vil med dette, følte bare et stort behov for å klage etter en stressende morgen...

 

Anonymous poster hash: dff0d...d0d

[Anonym bruker]

Nei, han er ikke voksen annet enn i kroppen. Men han var jo åpenbart slik før dere flyttet sammen, så det må du jo ha visst?

Anonymous poster hash: 0486c...d73

[Anonym bruker]

Jada. Og at jeg ble gravid, var et heldig uhell(en utrolig blid og fantastisk unge!) og jeg var veldig i tvil på det hele, nettopp pga han var som han var. Han overbeviste meg om at han skulle endre på alt! Og at det skulle gå så bra! Dessuten, så var det jo ikke slitsomt med baby og barn(der visste jeg bedre med mye erfaring som "ekstra-mamma" for tantebarn.

 

Men det som ikke kom til overflaten før etter at vi hadde bodd sammen litt, det var hvor utrolig furten han blir når han ikke får vilja si!

 

Anonymous poster hash: dff0d...d0d

[Gjest meg&mini]

Jeg hadde bedt han skjerpe seg!!

Han er pappa og må begynne å prioritere annerledes.

Hvis han argumenterer med at han er en voksen mann så hadde jeg faktisk skreket han opp i trynet om at han får VOKSE opp da. Jeg hadde også sagt i fra til han at voksne mannfolk ikke sutrer, men at de tar ansvar, hjelper til i huset, deltar i barnas liv osv osv osv.

 

Du må i hvertfall si i fra til han, sette ned foten og ikke finne i deg mer av denne type oppførsel.

Lykke til:))

Endret 10. september 2013 av meg&mini

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor du innledet et forhold og hadde sex med denne mannen i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: ba377...5c9

[Anonym bruker]

Hvis han ikke vil være med og jobbe for at alle i familien skal ha en fin hverdag kan han vel få lov til å stå på sidelinjen, men da trenger han ikke bo i samme hus som dere andre heller.

Anonymous poster hash: ed0d8...55e

[Anonym bruker]

 

Forstår ikke hvorfor du innledet et forhold og hadde sex med denne mannen i utgangspunktet.

 

 

Anonymous poster hash: ba377...5c9

 

Ikke jeg heller. Vel, det gå meg et barn som er det beste som har skjedd meg, og barnet har hjulpet meg å bli frisk. Bortsett fra det er det ikke så veldig mye godt som har kommet ut av dette. Er fortsatt av og til forelsket, og elsker mannen, men han oppfører seg som en drittunge!

 

(han kan gjøre husarbeid, forresten. Men ikke sånn litt hver dag. Han lar det samle seg opp, og tar masse når han enten er drittlei eller rett før vi får besøk. Jeg gjør noe hver dag da jeg vil slippe sånn stress, men han roter 10 ganger mer hver gang.)

 

Anonymous poster hash: dff0d...d0d

[Anonym bruker]

Ja han er sikkert en dott, men det var han også da du traff ham...

 

Huff... En mann på sosialen som bare roter og sitter på dataen.. Blæææh

 

Anonymous poster hash: 917db...b6c

[Anonym bruker]

Huff, for meg høres det ut som et mareritt... I et slikt tilfelle ville jeg nok sterkt vurdert å flytte..

Gratulerer med skjønn baby og jobb, da! Enda godt det!

Anonymous poster hash: 8f875...f54

[Anonym bruker]

 

Huff, for meg høres det ut som et mareritt... I et slikt tilfelle ville jeg nok sterkt vurdert å flytte..

Gratulerer med skjønn baby og jobb, da! Enda godt det!

 

Anonymous poster hash: 8f875...f54

 

jeg har faktisk tenkt tanken, men føler meg som verdens verste person når jeg tenker det!! Hi.

 

Anonymous poster hash: dff0d...d0d

[Anonym bruker]

Du HI høres ut som du er 34, og han 23.........Beklager, men hadde ikke orket et slikt forhold. Lykke til uansett. Du klarer deg nok bra uansett ))

Anonymous poster hash: c831e...fdb

[Anonym bruker]

Altså, vettet sier jo "gå", hjertet sier noe helt annet..... Jeg vil bare at vi alle tre skal ha det best mulig her i livet!

Hi.

 

Anonymous poster hash: dff0d...d0d

[n74]

Da synes jeg du skal gjøre følgende:

 

Sett krav til endring, hvis ikke orker du ikke det livet mer. DU ønsker mer både for deg og for barnet (som trenger en far som bryr seg).

 

Forklar at du bare vil at dere tre skal har det best mulig her i livet - og akkurat nå så har verken du eller barnet det best mulig.

 

Jeg beundrer deg for å ha kommet deg ut i jobb, du er tøff! Pass på å ikke bli så sliten (av mannens dårlige livsvaner) at du faller ned igjen - du må ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

Si til ham at du ikke orker å ha det slik lenger, og at hvis dere ikke får til å fungere sammen, så vil du heller foretrekke å leve alene. Så ber du ham bli med på parterapi eller familievernkontoret.

Hvis han ikke vil det så er han ikke villig til å jobbe med forholdet, og da er det faktisk ikke mer du kan gjøre.

 

Du skriver at du bare vil at dere alle tre skal ha det best mulig her i livet.

Han har det nok ganske så bra, han gjør lite i huset, fortsetter sin tenåringslivsstil, og har minimalt med ansvar. Han har en person som holder hodet hans over vannet ift å ha det greit ryddig i hjemmet. Han har det egentlig ganske så bra, han. Når du tar opp ting med ham så høres det ut som om han reagerer som en furten guttunge gjør mot mor i tidlig pubertet - ikke en voksen mann på godt over 30.

 

Har du det bra i forholdet slik det er? Det virker ikke slik.

Har barnet det bra? Det virker som om du greier å gi barnet et godt hjem. Men på sikt, når barnet blir et-to-tre år eldre, så vil barnet begynne å få med seg at mor og far har et anstrengt forhold. Det vil få med seg at mamma alltid er mye mer sliten. Og det vil lære seg at det er greit for far å behandle mamma som en hushjelp uten å vise respekt.

 

Så om ett-to-tre-fire år så vil det bare være samboeren din som har det bra. Han kan fortsette å leve sitt uansvarlige liv med deg som tjener og trenger ikke involvere seg mer enn absolutt minimum med barnet.

 

Nei, eneste måten dere alle kan få det bra er å stille krav til ham. Og vil han ikke følge det opp og forandre seg så er det bedre for deg og barnet å bo for dere selv.

Det vil faktisk også tvinge mannen til å ta en del bevisste valg. Vil han fortsette å rote bort livet sitt, eller vil han ta tak i livet og ta ansvar? Kan hende gjør du mannen en tjeneste ved å gå fra ham - det gir ham en mulighet til å bevisst velge å bli voksen.

 

 

Anonymous poster hash: dca49...323

[Anonym bruker]

Men hvorfor har du fått barn med en mann som bare ønsker å mottasosialstønad. For når han bare har gjort det, så vil han vel ikke noe annet

Anonymous poster hash: 78a56...3ef

[Anonym bruker]

 

Men hvorfor har du fått barn med en mann som bare ønsker å mottasosialstønad. For når han bare har gjort det, så vil han vel ikke noe annet

 

Anonymous poster hash: 78a56...3ef

 

 

Det har HI allerede fortalt.

Og det har strengt tatt ikke noe med saken å gjøre nå.

 

Saken er at hun har barn med denne mannen og at de er samboere nå. Det er absolutt ikke konstruktivt å snakke om hvorfor hun fikk mann med en slik mann. Spørsmålet er hva hun skal gjøre fremover. Har du noe konstruktivt å bidra til der??

 

 

HI er etter min mening tøff, hun har kommet seg ut av psykiske problemer, hun har fått barn og kommet seg ut i arbeid etterpå også. Hun tar mer ansvar for livet sitt og barnets enn mannen ser ut til å gjøre med lillefingeren sin en gang.

 

HI, still krav til mannen eller gå videre med livet ditt før han psyker deg ned med sin negativitet.

 

Stå på!

 

 

Anonymous poster hash: dca49...323