Han blir sint når hun slår seg

[Anonym bruker]

Fordi han mener hun bør passe mer på. For eksempel ble han sint på henne da hun klemte fingrene i ytterdøra fordi lillebroren(som er for liten til å skjønne) slengte igjen døra over fingrene hennes. Skjer det noe på trampolinene og de begynner å gråte er det kjeft å få fordi de ikke passer på. Barna er 5 og 2 år.

Ikke  mine barn forresten, hvis noen lurer. Er dette en normal reaksjon?

Anonymous poster hash: b4bea...7ee

[Gjest Leelu30]

Hvem blir sint? Pappaen til barnet?

Det er overhode IKKE normalt å bli sint på et barn fordi det slår seg nei. Høres skremmende ut! Glad det ikke er min mann.

[DramaMama]

Må du virkelig spørre for å få bekreftet at dette ikke er en normal reaksjon?

 

Isåfall; nei, dette er ikke en normal reaksjon. Man kjefter ikke på et barn som slår seg.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke normalt.

 

Du kan spørre om hvis han blir påkjørt av noen andre bakfra er det han som har skylden da?

 

Anonymous poster hash: d5215...2f6

[Anonym bruker]

Men i all verden.. Proppfull av empati han der.. Ikke normal reaksjon i munne verden hvertfall. At man kan være litt urimelig når man er sliten, og dermed kjefte på noen som ikke er skyldig, det kan jo skje, men det bør jo overhode ikke være normalen. Får ikke barna trøst? Er det liksom femåringens ansvar å passe på at både hun og lillebror ikke slår seg?

 

Anonymous poster hash: f8001...6be

[ms.Pond]

Er det pappaen det er snakk om? Og vet du hvem mammaen er? I så fall ville jeg tatt en prat med henne og forklart hvordan han oppfører seg overfor barna når de slår seg. Små barn (eller store for den saks skyld) trenger ikke kjeft og formaninger når de slår seg, de trenger trøst og trygghet, det trodde jeg alle visste (vi har jo tross alt vært barn en gang selv). 

[Anonym bruker]

Altså, jeg skjønner at det ikke er normalt, ville bare høre andres meninger.

Barna får trøst men særlig i slike tilfeller der han sier for eksempel "ikke spring rundt i garasjen, du kommer til å ramle og slå deg." og barnet likevel ikke hører og selvfølgelig snubler det i noe og slår seg..da blir han irritert og sint. Ikke sånn alvorlig, men type streng stemme og "hva var det jeg sa, du skulle ikke gjøre det, nå vil jeg slippe å si det igjen.."

Jeg har tatt det opp med han at jeg synes det er helt feil holdning, han reagere med å forsvare seg. Vet at da han var liten og gjorde noe han hadde fått beskjed om å ikke gjøre, det gikk galt og han slo seg, da fikk han en smekk istedet for trøst så det stammer nok derfra.. Når jeg spør så synes han det var rett av hans foreldre. Han smekker ikke barna sine.

Anonymous poster hash: b4bea...7ee

[ms.Pond]

Jeg har selv tatt meg i å si "ser du nå at du ikke må - - - ?" Men det er alltid i en trøstende og forklarende tone etter at jeg har roet barnet. 

En streng stemme er vel det man trenger minst når man har hatt et uhell, er lei seg og har vondt. Og at han synes det er korrekt oppførsel selv etter å ha blitt behandlet sånn da han var liten synes jeg ikke høres så lovende ut for forandring. Vet mammaen om dette? Og gjør hun noe med det?

[Anonym bruker]

Jeg har selv tatt meg i å si "ser du nå at du ikke må - - - ?" Men det er alltid i en trøstende og forklarende tone etter at jeg har roet barnet. 

En streng stemme er vel det man trenger minst når man har hatt et uhell, er lei seg og har vondt. Og at han synes det er korrekt oppførsel selv etter å ha blitt behandlet sånn da han var liten synes jeg ikke høres så lovende ut for forandring. Vet mammaen om dette? Og gjør hun noe med det?

Du har trolig rett mtp forandring. Vet ikke om mamman vet om dette, ut ifra det jeg har skjønt så har de likt syn på barneoppdragelse..det var ikke der problemene lå. Barna hans er tygge og glade barn altså, på tross av dette.

 

Anonymous poster hash: b4bea...7ee

[Anonym bruker]

 

Altså, jeg skjønner at det ikke er normalt, ville bare høre andres meninger.

Barna får trøst men særlig i slike tilfeller der han sier for eksempel "ikke spring rundt i garasjen, du kommer til å ramle og slå deg." og barnet likevel ikke hører og selvfølgelig snubler det i noe og slår seg..da blir han irritert og sint. Ikke sånn alvorlig, men type streng stemme og "hva var det jeg sa, du skulle ikke gjøre det, nå vil jeg slippe å si det igjen.."

Jeg har tatt det opp med han at jeg synes det er helt feil holdning, han reagere med å forsvare seg. Vet at da han var liten og gjorde noe han hadde fått beskjed om å ikke gjøre, det gikk galt og han slo seg, da fikk han en smekk istedet for trøst så det stammer nok derfra.. Når jeg spør så synes han det var rett av hans foreldre. Han smekker ikke barna sine.

 

Anonymous poster hash: b4bea...7ee

 

 

 

Slik vokste jeg også opp.

Og jeg har tatt meg i å si det til sønnen min på 3.

Jeg sier gjerne 3-4 ganger at han ikke skal gjøre noe, så gjør han det likevel, og slår seg.

Da har det hendt at jeg kommer med " Se, det var jo det jeg sa" eller " Kunne du ikke bare hørt etter i utgangspunktet?"

 

Jeg hater at jeg gjør det. Og jeg hører min egen far, når jeg sier det.

 

 

Ta en prat med moren. 

 

Anonymous poster hash: 14e1f...bcd

[Anonym bruker]

Høres ikke normalt ut nei.

 

Men jeg har nok kommet med utbrudd når jeg har sagt gjentatte ganger at de ikke skal gjøre noe, så gjør de det og slår seg.

Men da er det mer som en reaksjon fordi jeg blir redd fordi barnet fallet ned, nesten slår hode i et hjørne etc Barnet får trøst selvfølgelig.

 

Anonymous poster hash: 48c0d...721

[beibilykke]

Man kan jo gjerne si "ser du hva som skjer når du herjer i sofaen, da faller du tilslutt og slår deg, jeg sa jo at du skulle slutte med det" men da sier jeg det gjerne med ungen på fanget mens jeg blåser på auaen og så ber jeg ungen om å ta det mer rolig eller så kommer det til å skje igjen

 

Man bør jo ikke over dullelulle unga heller og når dem har fått beskjed så bør dem lære litt.men man må jo selvsagt se helheten i det og om ungen får alvorlig vondt eller bare en liten dunk pp kneet f.ekS.