Jeg vil at vi flytter fra hverandre en stund...

[Anonym bruker]

...kommer ut fra mine lepper. Jeg har tenkt det i 3 år. I dag datt ordene ut.

Jeg trenger en pause og jeg blir den store stygge ulven som volder familien min vondt.

Jeg har skrevet før om min mann med Asperger som sover og spiller data som det passer ham. Må be ham om å ivareta personlig hygiene og er både ufin og frekk i munnen mot barna. Og kan ikke være noe særlig alene med barna.

I dag rant det over for meg- men han ble ikke sint.

Og etter 3 timer samtale vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han har jo også en flott side som var mye tydeligere da vi ble sammen men som er nesten fraværende nå...

 

Jeg er helt forgrått- jeg er sliten, frustrert og lei. Han tryglet på sine knær om at jeg ikke skulle splitte familien- men hvordan kan det bli bedre? Vi har prøvd de fleste muligheter for parterapi og det fungerer ikke...

Jeg trenger en tryllestav.... Jeg orker ikke å ha det slik lenger...jeg vil ikke at barna skal vokse opp i dette...

 

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

[Stella Maris]

Ord blir fattige i sånne situasjoner.

Kan bare sende over en god klem, og ønske deg lykke til i det valget du ender opp med å ta.

[Isola&Lille+julegave]

Hurra, endelig fikk du sagt det!!! Nå er det bare å stå løpet ut. Ha hele tiden fokus på hvorfor du gjør dette. Du må ikke finne på å bli fordi du syns synd på mannen! Stå på, jente!!

[Anonym bruker]

Jeg har nesten ikke sovet i natt, og nå skal man sprette opp og være supermamma.

Jeg vet livet vil bli bedre etter dette, men vi skal vel nå bunnen helt først.

Nå står det praktiske igjen med hvem skal flytte ut... Når? Og vil vi klare å holde barna utenfor til flyttingen er bestemt.. Vil han slenge dritt til dem om hvor grusom jeg er...

Hi

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

[GeeGee]

Uff, for en kjip situasjon!! Men jeg tror du har gjort det rette, både for deg og barna. De merker nok at alt ikke er som det skal være (litt avhengig av alder). Uansett, de vil få det bedre i lengden med en mamma som harder bra!

 

Du skriver at dere har prøvd parterapi, uten bedring. Da har du jo virkelig prøvd, og hvis han fortsatt ikke forstår hvordan situasjonen er for deg, eller viser vilje til å endre seg, bør du ikke være mer med ham. Men dette er selvfølgelig vanskelig uansett, du har jo vært oppriktig glad i ham. Men om en stund vil du kjenne at dette er det riktige valget.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

I dag tror jeg han fornekter... Superpappa! Superoppmerksom mann.

Det triste er da at han vet hva en oppegående mann skal gjøre, men har i flere år valgt å være egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

[kaklemor]

...kommer ut fra mine lepper. Jeg har tenkt det i 3 år. I dag datt ordene ut.

Jeg trenger en pause og jeg blir den store stygge ulven som volder familien min vondt.

Jeg har skrevet før om min mann med Asperger som sover og spiller data som det passer ham. Må be ham om å ivareta personlig hygiene og er både ufin og frekk i munnen mot barna. Og kan ikke være noe særlig alene med barna.

I dag rant det over for meg- men han ble ikke sint.

Og etter 3 timer samtale vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han har jo også en flott side som var mye tydeligere da vi ble sammen men som er nesten fraværende nå...

 

Jeg er helt forgrått- jeg er sliten, frustrert og lei. Han tryglet på sine knær om at jeg ikke skulle splitte familien- men hvordan kan det bli bedre? Vi har prøvd de fleste muligheter for parterapi og det fungerer ikke...

Jeg trenger en tryllestav.... Jeg orker ikke å ha det slik lenger...jeg vil ikke at barna skal vokse opp i dette...

 

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

Jeg var der du er nå for snart 3 mmd siden.

 

Men gud så godt det blir å kun være deg og barna må du tenke på!

 

Bare send pm om du vil prate :-)

[Anonym bruker]

Siden det er du som må ta alt med ungene og han ikke kan være noe spesielt alene med de må han selvfølgelig flytte ut om du har råd til å sitte med boligen dere har nå.

Anonymous poster hash: e8a02...369

[Anonym bruker]

Gruer meg til jobb i morgen. Er så utrolig sliten- hvor skal jeg finne energien....

:-(

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

[GeeGee]

Huff, dette høres ikke greit ut. Hvordan har dagen vært i dag, da?

[Anonym bruker]

I dag tror jeg han fornekter... Superpappa! Superoppmerksom mann.

Det triste er da at han vet hva en oppegående mann skal gjøre, men har i flere år valgt å være egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

 

 

Ja det er jo det verste av alt... Men det er jo en del av sykdommen. Han har ikke følelser slik som andre. Men du har jo allerede vært en supermamma i tre år, som har beskyttet barna fra en pappa som sier stygge ting til dem og som ikke kan være alene med dem. Nå er det faktisk det letteste som gjenstår og det aller, aller viktigste du kan gjøre som mamma. Få dem unna mannen før han ødelegger dem for alltid... Barn som vokser opp med en dysfunksjonell forelder får som regel store psykiske problemer selv, alle kan se at slikt stort sett går i arv

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

[Anonym bruker]

 

I dag tror jeg han fornekter... Superpappa! Superoppmerksom mann.

Det triste er da at han vet hva en oppegående mann skal gjøre, men har i flere år valgt å være egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

 

 

Ja det er jo det verste av alt... Men det er jo en del av sykdommen. Han har ikke følelser slik som andre. Men du har jo allerede vært en supermamma i tre år, som har beskyttet barna fra en pappa som sier stygge ting til dem og som ikke kan være alene med dem. Nå er det faktisk det letteste som gjenstår og det aller, aller viktigste du kan gjøre som mamma. Få dem unna mannen før han ødelegger dem for alltid... Barn som vokser opp med en dysfunksjonell forelder får som regel store psykiske problemer selv, alle kan se at slikt stort sett går i arv

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

 

 

*Kremt* Jeg må bare få lov til å påpeke at Asberger ikke er en sykdom, og at det å "ikke ha følelser slik som andre" ikke er en del av denne diagnosen.

 

Anonymous poster hash: 03524...5cc

[Anonym bruker]

STÅ I DET!!  Det blir bedre..............

 

Ikke gå tilbake på det du har sagt . Dette er noe du har tenkt på i 3 år, og husk hvorfor forholdet er dårlig og ikke ta han tilbake, ting blir ikke bedre.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 599ab...820

[Anonym bruker]

 

 

I dag tror jeg han fornekter... Superpappa! Superoppmerksom mann.

Det triste er da at han vet hva en oppegående mann skal gjøre, men har i flere år valgt å være egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

 

 

Ja det er jo det verste av alt... Men det er jo en del av sykdommen. Han har ikke følelser slik som andre. Men du har jo allerede vært en supermamma i tre år, som har beskyttet barna fra en pappa som sier stygge ting til dem og som ikke kan være alene med dem. Nå er det faktisk det letteste som gjenstår og det aller, aller viktigste du kan gjøre som mamma. Få dem unna mannen før han ødelegger dem for alltid... Barn som vokser opp med en dysfunksjonell forelder får som regel store psykiske problemer selv, alle kan se at slikt stort sett går i arv

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

 

 

*Kremt* Jeg må bare få lov til å påpeke at Asberger ikke er en sykdom, og at det å "ikke ha følelser slik som andre" ikke er en del av denne diagnosen.

 

Anonymous poster hash: 03524...5cc

 

 

Aspergers syndrom da, ikke sykdom.. Uansett så er det en diagnose innen autismespekteret, preget av store vansker med sosialt samspill.

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

[Anonym bruker]

 

 

 

I dag tror jeg han fornekter... Superpappa! Superoppmerksom mann.

Det triste er da at han vet hva en oppegående mann skal gjøre, men har i flere år valgt å være egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 287c6...15b

 

 

Ja det er jo det verste av alt... Men det er jo en del av sykdommen. Han har ikke følelser slik som andre. Men du har jo allerede vært en supermamma i tre år, som har beskyttet barna fra en pappa som sier stygge ting til dem og som ikke kan være alene med dem. Nå er det faktisk det letteste som gjenstår og det aller, aller viktigste du kan gjøre som mamma. Få dem unna mannen før han ødelegger dem for alltid... Barn som vokser opp med en dysfunksjonell forelder får som regel store psykiske problemer selv, alle kan se at slikt stort sett går i arv

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

 

 

*Kremt* Jeg må bare få lov til å påpeke at Asberger ikke er en sykdom, og at det å "ikke ha følelser slik som andre" ikke er en del av denne diagnosen.

 

Anonymous poster hash: 03524...5cc

 

 

Aspergers syndrom da, ikke sykdom.. Uansett så er det en diagnose innen autismespekteret, preget av store vansker med sosialt samspill.

 

Anonymous poster hash: d75b2...854

 

 

Det vet jeg, jeg har diagnosen selv. Men dette er ikke det samme som å ikke ha følelser.

 

Anonymous poster hash: 03524...5cc