bekymret for ste sønn min på 8 år....

[lappeteppe mamma]

Trenger svar fra noen som jobber med barn, enten pedagog, helsesøster eller lignende.

 

Stesønn min er 8 år. Han tar enormt mye ansvar som en voksen og leker lite. I påsken hadde vi en hendelse der stesønn min på 8 ba min sønn på 5 om å sutte på tissen hans.

 

Vi kontaktet helse søster og fikk beskjed om å prate med gutten om sex.

 

I sommer var det en ny slik hendelse der han tok lillebroren med inn på rommet i senga og lekte uten klær. Vi fikk raskt på dem klærne med beskjed at man sover i pysj og leker med klær på. Videre kontaktet vi helsesøster og barnevernet da han er under dem. Barnevernet tok en prat med 8åringen og det kom frem at han hadde sett to ungdommer på tven som skulle lage barn og han ville veldig gjerne bli pappa. Vi er rystet. Videre kan stesønnene (3, 8 og 11) mine fortelle at hjemme hos mor er de aldri på besøk eller har besøk, der ser de på tv eller spiller data eller tv spill, han på 8 legger seg klokken 23 og mange ganger har han på 11 sittet på facebook over midnatt. Bare det at han er 11 og har facebook bekymrer meg. Begge de to eldste har mobil og han på 8 har ikke hatt mindre en 3 nye siste 6 mnd! Vi tok han i å laste ned spill på spill uten å vite hva det var. Mor har ikke gitt noe restriksjoner på hvordan den skal brukes og ikke en gang sørget for å få skjermlås koden hans en gang. Gutten er jo derav et lett bytte for pornografi og pedofile.

 

Nå i dag har vi spilt junior alias. Og 8åringen svarte maur på forklaringen det sier klukk klukk og legger egg vi spiser! Han klarte å forklare ytterst få kort og hadde ingen sjanse til å svare på noen av forklaringene. Min på fem hadde ingen problemer med dette, selv lille broren hans klarte å forklare og gjette.... nå er jeg og faren bare kjempe bekymret for gutten. Hva er det mor driver med? Ingen sosiale eventer, ingen brett spill? Ingen ute lek, kun tv og facbook , tlf og sene legge tider til gutter på 8 og 11?

 

Det vi lurer på er om det er noe galt med han på 8? Han virker tafatt, lettere uintelligent og litt tilbake stående. .. men samtidig er han jo en god og gutt med relativt god forståelse for mye. Kjenner vi er forvirret og bekymret. Barnevernet gjør lite og ingen ting selv om det er mye mor kunne gjort her for å bedre guttens situasjon. Vi vil jo ikke at han skal havne utom i samfunnet. Kan det vere noe galt med intelligensen hans, eller kan dette vere et resultat av at mor ikke følger med og har slappe grenser for barna? Hva kan vi gjøre hos oss annen hver helg? Vi trenger hjelp!!

[Sokkedyret]

Jeg er barnevernspedagog og ønsker å svare deg på denne, men vil ha litt tid til å svare skikkelig så jeg skal ta det når jeg har mer tid til å sette meg inn i det og svare skikkelig.

[lappeteppe mamma]

Det hadde vert utrolig fint. Man blir både fortvilet og rådvill.

[Januars lykkeliten]

Hva sier barnevernet da? De kan vel både gi veiledning, og sette i gang tiltak ift evt utredning/kontakt med ppt ? Hva med bup ?

 

Har dere ikke kontakt med mor ? Altså en dialog ?

 

Hvordan fungerer gutten på skolen ? Dialog med læreren ?

 

Det finnes mye bra skriftlig ift nettvett for barn. Som far til barna kan vel far også være med å sette begrensninger på nettbruk, og gi veiledning der. Tror dessverre det er ganske vanlig at gutter i den alderen må sysselsettes,ha begrensninger ift nett/dataspill og telefonbruk.

 

Syns det var litt alarmerende å skulle få lillebror til å sutte på tissen hans, men vanlig doktorlek og nakenhet er relativt vanlig og naturlig hos barn.

[Sokkedyret]

Dette må være vanskelig og jeg synes du har god grunn til å være bekymret. Jeg leser mange ting som uroer meg her.

 

Begynner med å kommentere det du skrive rmed at han har bedt broren sutte på tissen hans. Du skriver jo at barnevernet har snakket med han og at han fortalte at han har sett det på film. En vet likevel at barn som er utsatt for seksuelle overgrep forteller bare en liten brøkdel av hva som egentlig har skjedd og mange sier ingenting. Hvordan er han i slike situasjoner? Er det som natrulig lek og broren er med på det og det er frivillig utforsking, eller er det mer tvangspreget og aggressivt? Dersom han tvinger andre til å være med på slike "leker" bør du bli ytterligere bekymret. Jeg synes dette bør undersøkes mer nøye!! Synes det er skuffende at barnevernet ikke gjør mer!

 

Jeg er enig med det som skriver over at kanskje han skulle vært i kontakt med PPT for å utrede evnenivået hans. Dersom de er flink på PPT vil de også sjekke litt i nettverket hans og hvilken stimuli han får hjemme for å avdekke eventuelle andre grunner for problemene enn at han har noe diagnoser. Lave evner kan jo være både biologi og miljø. Sjekk opp i dette, han trenger uansett ekstra stimulering og kanskje noe ekstra støtte i skolen...

 

Det er svært bekymringsfullt det intrykket jeg får av hvordan barnet har det hos mor. Hvor mye er han der? Dere bør i hvert fall snakke med henne og kanskje prøve å si at en bør ha like regler i begge hjemmene? Det er sikkert ikke så lett og det kan godt være at dere har prøvd. Det er ikke lett å få med folk som ikke forstår peonget i de reglene dere mener barnet bør ha.

Hvordan er mors evnenivå? Har dere prøvd å snakke med henne om det som bekymrer dere? Hva sier hun om saken?

Har barnvernet snakket med henne?

 

Det er altfor dårlig at barnevernet gjør så lite. Det er mye en kan gjøre av hjelpetiltak og veiledning av mor. Hvor lenge har saken pågått? Fra de starter en undersøkelse har de en frist på 3 måneder før det skal avgjøres om saken skal gå til hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller henlegges. Dere har forresten også rett på innsyn i alle barnevernets papirer i saken så dere kan be om en kopi av hele saksmappen!! Jeg er usikker på om dere har rett til innsyn i dokumenter som omhandler mor da, ettersom foreldrene er skilt. Men det får dere spørre barnevernet om.

 

Dere bør bare kontakte barnevernet igjen og sende flere bekymringsmeldinger!! Send meldinger til de gjør noe. Får de nok meldinger så må de gjøre noe. Dere kan også snakke med skolen og høre hva de sier, kanskje er de også bekymret? Kanskje har de informasjon som barnvernet burde ha men de har ikke turd å sende melding. Mange ansatte i skoler og barnehager vegrer seg veldig for å sende melding til barnevernet. Meld bekymring til mor får den hjelpen hun burde ha for å ta vare på gutten, og barnets omsorgsituasjon er skikkelig undersøkt og han har fått en god nok omsorg. En må tenke på barnets beste! Slik du beskriver han høres det ut som problemene kan bli verre og verre etterhvert som han blir eldre. En må ta det så tidlig som mulig. Tenk når han blir tenåring.

 

Jeg håper noe av dette hjalp litt. Spør gjerne videre, jeg hjelper og svarer gjerne så langt jeg kan.

 

 

 

 

[lappeteppe mamma]

Tusen takk for svar. Mor har vi prøvd å prate med, men hun er litt vinglete i forhold til om hun vil ha en god komunikasjon eller en ikke komunikasjon... Altså i vår fungerte kommunikasjonen veldig bra, helt til far plutselig fikk tlf fra politiet om å ikke ta kontakt eller oppsøke henne da ble han anmeldt. Både vi og barnevernet sto som spm tegn og ante ikke hva som var skjedd mandagen, da vi alle var på fotball turnering sammen å pratet hyggelig søndagen, så et like sjokk der og et stort steg tilbake i komunikasjon. Nå går ting bra igjenn uten at vi vet hva som forårsaket endringen tilbake.

 

Barna bor hos mor, hun har ikke merket noe slike problemer med sønnen sier hun noe jeg finner merkelig. I påsken tok jo gutten meg på puppene! Jeg sa at dette ikke var ok og lurte på om han og gjore dette når han var hos mor. Nei der treffer vi ingen og puppene dine er så fine at jeg måtte bare kjenne på de, var svaret jeg fikk.

 

I august var vi i 50 års selskap, der hopper gutten opp på ryggen til søskenbarnet mitt uten å ha møtt han før, stirrer fjernt på damen hans i nesten en time, setter seg på fanget hennes, forteller hvor vakker hun er og at han er forelsket osv. Det søte i det gikk helt over i det svært ubehagelige.... Ingen intim sone og ingen begrensinger for andre sin intim sone. Urovekkende.

 

Mor har ikke opplevd slike hendelser, men igjenn kan jo barna fortelle at eneste sosiale de er der med andre er på cafe. Villet vi i helgen fikk vite at når mor er der får han på 8 ta med seg lillesøster på 1 1/2 på en lekeplass alene, der de må krysse en vei og ute av syne fra cafeen.

 

Mor tar ingen kritikk, barnevernet gjør ikke no. På skolen har han lekse hjelp, jeg har sagt at barna kan ta med leksene hit så kan vi hjelpe de, da det rett og slett virker på mor som om hun overlater ansvaret over til andre. Guttene får slippe inne trening på fotball fordi de kan få brannsår om de detter.

 

Kan far ringe ppt? Er det å snakke med barnevernet det samme som å sende en bekymrings melding?

 

Det vi heller ikke forstår er at mor klager på at det er så vanskelig å legge barna etter de har vert hos oss. Men her sovner de jo momentant en etter en før ni i helgene jeg vet nøyaktige klokke slett på alle barna og det slår ikke feil. Han på 3 er helt ferdig og supper i sofaen like rundt sju, han på 8 ber omtrent om å få legge seg halv 8-8. Han på 11 er i seng rundt halv ti.

 

Første gangen sa de at det var så tidlig, at de fikk bere oppe så lenge de ville hos mor og sove til ett på dagen i helgene. Vi forklarte at vi legger oss tidlig, slik at vi kan stå opp sammen å spise frokost, ha lunch sammen og de andre måltidene. Og om en legger seg seint må de andre vente til han står opp, lite søvn gjør man sur og er ikke bra for kropp i vekst og det ødelegge dagen om vi skal noe ved å vente på den som sover lenge.

Dette forsto de og siden har de lagt seg og stått opp til fornuftige tider, selv i helgene. Hvorfor er det så vanskelig hos mor da?

 

Off blir provosert av både mor og barnevernet. Tenker så det knaker å føler meg helt rådvill.

[Sokkedyret]

Bekymringsmelding til barnevernet kan gis muntlig så hvis dere snakker med de og sier dere er bekymret så skal de ta det som en melding, men det kan være greit å presisere dette. Dersom saken blir henlagt må dere i hvert fall fortsette å snakke med de og melde deres bekymring.

 

Er det mulig mor er litt psykisk syk? Det høres litt sånn ut med hennes bortforklaringer, mangel på ansvar, og den plutselig politianmeldelsen..

 

Det er tydelig at gutten ikke har et normalt og aldersadekvat forhold til kropp og seksualitet. Det kan være grunnet, som han forteller selv, at han har sett ting på tv/internett som han ikke burde se. Sammensatt med en slik omsorg han får hos mor så kan dette skape store problemer. Dere burde prøve å snakke med han om denne atferden. Dette kan bli litt ekkelt og avansert for dere som vanlige foreldre, men kanskje en kan snakke om seksualitet og overgrep og si hva som er greit og ikke greit. Si til han at en ikke skal ta på noen som ikke vil det, min kropp er min og din kropp er din og ingen har lov til å ta på andre sin kropp dersom de ikke synes det er greit. Det finnes en bok dere kan kjøpe som forklarer alt dette veldig bra og som en laget for barn. Den heter "Jeg er meg, min meg" av Margethe Wiede Aasland. Dersom han ikke har opplevd noe som han ikke burde ha opplevd vil han ikke reagere noe særlig og kanskje synes det er litt rart. Dersom han har opplevd noe så snakker han kanskje. Uansett så er det å lære barn om seksualitet veldig bra og forebyggende for overgrep og barn som er godt opplyst om sex debuterer senere!!

 

Ja far kan kontakte PPT selv og i det minste spørre om råd. Eventuelt kan dere snakke med skolen eller helsesøster om de kan henvende gutten til PPT.

 

Det er godt å lese at han kan legge seg tidlig hos dere og kan tilpasse seg deres regler, det tyder på at en fortsatt kan gjøre noe for å hjelpe han. Hold godt på deres regler og forutseigbarhet, det trenger han. Dere er en viktig beskyttelsesfaktor for gutten dersom det er slik du forteller her.

[lappeteppe mamma]

Vel faren har jo bodd med moren i 12 år. Han fikk ikke posten sin og gikk til media. Da mor ble innlagt over lengre tid på sykehuset dukket pluttselig posten hans opp, kun inkasso. Mor forklarte at dette kom vel av at posten hadde skjerpet seg. Jeg vet ikke helt... han har tidligere før han møtte meg utrykkt i et brev der han gjennom ekteskapet har følt at hun ble styr av foreldrene sine. Han har prøvd å skaffe henne psykisk hjelp men det har blitt et helvete hjemme da.

 

Jeg kjenner henne ikke godt. Men det siest av felles venner at hun er en vanskelig dame å forholde seg til.

 

Jeg snakket med gutten om sex i påsken da far sa moren ikke kom til å gjøre det fordi hun synst det er flaut og han også håndterer slikt dårlig og ikke ville gjøre sønnen forlegen.

Samtalen syntes å gå fint. Jeg snakket rett ut etter mye googling og artikkler av pedagoger. Jeg presiserte at ingen får ta på kroppen hans, og han ikke på andres kropp heller.

Han spurte om ereksjon, han hadde oppdaget at tissen kunne bli stiv. Jeg forklarte uten å le og uten å bli flau at dette er normalt og ikke farlig og om han hadde oppdaget mer? Jo det var godt å ta på. Ok jeg forklarte videre at det er ok men at det er noe man ikke gjør offentlig, altså enten på badet eller rommet sitt uten at noen trenger å se det. At det skal kjennes godt. Med tanke på at han kanskje kom til å prøve dette fortsle jeg også om utløsning så han ikke skulle få seg et sjokk å bli redd. Vi kom da inn på hvordan babyen blir til. Enkel forklaring der også.

Jeg synses samtalen gikk lett og fint. Imgen av oss synst det var spesielt flait på moe tidspunk. Jeg spurte også om noen hadde tatt på han, det svarte han nei på.

 

Når det gjelder overgrep er jeg veldig på vakt og følsom da dette hendte meg som barn. Jeg kjenner godt i gjenn tegnene og det skremmer meg. Akkurat nå føler jeg meg litt som hans beskytter på en måte.

 

Jeg har en sønn som er veldig hyper, rett og slett adhd type med konsentrasjon og adferd, impulsivitet osv. Jeg har god kjennskap til å lage rammer for dagen, og skjerme selve barnet og de rundt. Så for meg er det helt naturig og også gjøre dette med ste sønn min. Jeg har fått gjennom av moren hans, faren hans og far til mine barn at vi nå har de forskjellige helger så jeg kan konsentrere meg om et og et "problem" barn av gangen da disse to trenger ekstra oppfølging og oppmerksomhet av oss voksne. Keg vil sørge for at de er trygge følelsesmessig hos oss. Samtidig kommer det en baby i februar og guttene trenger så mye som mulig tid til å fordøye dette for en god forebyggelse til forandring senere.

 

Samtidig kjenner jeg dette blir litt mye alene. Barna mine er også under barnevernet. Vi ringte selv dit fordi vi hadde problemer med å håndtere sønn vår sine behov både hjemme og i barnehage. I tilleg fikk jeg diagnosen adhd og vi følte vi trengte en ekstra støtte spiller.

 

For meg gikk jo det fryktelig galt. For barnevernet mener sønn min har adhd tegn fordi jeg hadde fødsels depresjon så lenge og derav dårlig tilknytning til sønn min som enda ikke har kommet seg. Sa jeg flyttet fra mannen min fikk jeg kun en to roms leilighet. Så må bor barna mine hos fsr, fordi barnevernet mener adhden min og boplassen ikke er bra for barna. Altså de påpeker at omsorgs situasjonen er dårlig ikke omsorgs evnen. Like vel sårt og vondt for sønn min får ikke hjelpen han burde hatt. Jeg kan ikke sitte å se på at dette fortsetter. To av barna trenger støtte.

 

Vi har i tilleg samme saksbehandler på bv... hun vrir på det jeg sier og ser kun det hun mener jeg gjør feil menst far kam dure på. Men han sier aldri i mot bv, jwg har egne meninger. Det samme ser vi skje med samboeren min. Han sier sine meninger og blir hakket på menst mor bare sier ja til bv og får medhold i alt.

 

Kan man bytte saksbehandler? Jeg skal vertfall ringe en bekymring meld i morgen ang mor og ste sønn min. For der må noen inn å hjelpe mor og barn på et vis. Mine har det bra hos far om ikke annet, der er det bare jeg som for det meste er bitter fordi jeg ikke har større plass og derfor ser skattene mine så lite.

 

Lange innlegg dette. Uff. God å få det ut også nå til noen som kan mer.

[Sokkedyret]

Så bra at du har snakket med han. Høres ut som du gjør en veldig god jobb med han. Det kan godt være at han vil klare seg greit alt i alt fordi dere kompenserer for det han ikke får hos mor.

 

Du kan be om å få bytte saksbehandler ja.

 

Håper alt ordner seg for dere alle.

[Vil]

Bra jobba Lappeteppe til mamma. Din familie er heldig som har deg der!

[lappeteppe mamma]

Tusen takk <3 å få anerkjennelse og støtte for at det jeg gjør er bra er viktig for meg. Holder ut lenger slik. For dette er alt annet enn lett, i tilleg har jeg selv adhd. Men mye av styrken henter jeg der skal nok gå bra med barna, men hadde vert fint om man kunne fått bitte øitt mer hjelp fra bv og ppt eventuelt bup. Jobber med saken vertfall.

 

I morgen kommer alle sammen, jeg gleder meg og holder i kveld på å legge en plan for de to som trenger det og de andre barna for å skille av, styrke behov, fellesskap, osv osv.