Når stemor eller stefar kaller seg...

[Anonym bruker]

Mamma-Nina eller pappa-Lars hva synes dere om det?

 

Anonymous poster hash: ad3cd...237

[Anonym bruker]

Det hadde blirt helvete på jord om stemora her hadde kalt seg det...

 

Men nå heter vi det samme, så den er jo enda kjipere

 

Anonymous poster hash: 52810...53d

[Gilette]

Lyder feil i mine ører.

[Anonym bruker]

Ikke greit dersom den ekte mammaen eller pappaen ikke liker det. De ekte foreldrene kan føle sin posisjon truet, og barnet har jo bare 1 mamma og 2 pappa. Steforeldre vil aldri bli deres mamma eller pappa (unntak adopsjon), og da kan de kalles ved navn. Dårlig gjort av steforeldre å prøve å omdefinere sin rolle slik. De er og blir steforeldre, og kan kalles ved fornavn.

 

Anonymous poster hash: b8237...aed

[Anonym bruker]

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

[Anonym bruker]

Tja, kona til pappa har veldig lyst å få være Bestemor til min datter. Hun er jo da egentlig stebestemor, men det høres jo ikke noe koselig ut. Moren min synes nok det er litt sårt, selv om de har et godt forhold, men er ikke så barnslig at hun lager bråk om det. For det viktige er jo at baby har mennesker i livet sitt som elsker henne! (Mamma har dog gitt meg beskjed om at HUN skal få første tlf, og hilse på baby først )

 

Anonymous poster hash: da2ef...8ec

[Anonym bruker]

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Er vi to de eneste gjenlevende som mener dette? Er helt enig

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

[Anonym bruker]

 

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Er vi to de eneste gjenlevende som mener dette? Er helt enig

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

Ikke umulig Jeg mener rett skal være rett, og barnet har bare 2 biologiske foreldre, og jeg hadde blitt sår og sint hvis jeg som engasjert og levende mor skulle sidestilles med ei dame som tilfeldigvis ble eksens kjæreste! Men at en kvinne/mann trer inn i rollen hvis mor/far blir borte er fantastisk og flott gjort Og da bør man bære rollen og tittelen stemor/stefar med stolthet fordi man vet at man gir barnet/barna en rollemodell og kan hjelpe den gjenlevende med å takle foreldrerollen

 

I'm just old fashioned

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

[Anonym bruker]

 

 

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Er vi to de eneste gjenlevende som mener dette? Er helt enig

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

Ikke umulig Jeg mener rett skal være rett, og barnet har bare 2 biologiske foreldre, og jeg hadde blitt sår og sint hvis jeg som engasjert og levende mor skulle sidestilles med ei dame som tilfeldigvis ble eksens kjæreste! Men at en kvinne/mann trer inn i rollen hvis mor/far blir borte er fantastisk og flott gjort Og da bør man bære rollen og tittelen stemor/stefar med stolthet fordi man vet at man gir barnet/barna en rollemodell og kan hjelpe den gjenlevende med å takle foreldrerollen

 

I'm just old fashioned

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Akkurat Hva skjedde med å bare være kjæreste/samboer/ny ektefelle av biologiske foreldre. Skjønner ikke at de nye på død og liv må ha en tittel som minner om mor/far når barna allerede har det. De nye voksne vil da uansett fungere som en omsorgsperson normalt sett. Jeg har vært "stemor" to ganger, men vi snakka med barna om at de har en mor og en far, og at jeg er pappas ny kjæreste som også er glad i barnet. Selv har jeg en "stefar" og 3 "stesøsken", men fra første stund ble alle enige om at det er vår mors nye mann, deres fars nye kone, og vi ungene er bare nettopp det, ungene til hver vår forelder.

 

Er vel gammeldagse vi da, men på mange måter har dette bidratt til en mye mindre komplisert hverdag for familien. Alle vet hvor vi har hverandre og trenger ikke leve opp til en falsk søskentittel eller foreldretittel. Hvis det gir noen mening

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

[MissZanta]

Et eks:

 

Har en sønn som er 12 år. Den biologiske faren valgte å gå utav  bildet i graviditeten.

Moren fant seg ny kjæreste når barnet var 1 år.

Mor, sønn og mors nye kjæreste flytter sammen.

 

Når sønnen som nå er 12 år har vokst opp med kun en far, mors nye kjæreste i 11 år.

 

Skal sønnen kalle han for stefar? pappa? eller navn?

 

det mest naturlige er jo at sønnen kaller han for pappa.

 

Må mer en sperm for å være far!

[Gjest yrild]

Jeg elsker stemoren min, men jeg har kun en mamma. Jeg mener at så lenge barna har en mamma og pappa skal ingen andre "ta" denne tittelen.

[Anonym bruker]

Her i huset er vi en skikkelig "lappeteppefamilie" med mine, dine og våre. Alle på heltid.

 

Hans barn kaller med for mamma. Deres mamma dro da de var små og kom aldri tilbake.

Min kaller han ved navn for han har sin pappa.

Vår felles sier mamma og pappa, men sier også pappa til mitt barn sin pappa.

 

Komplisert? Ja, men vi liker det

Anonymous poster hash: 2b462...f0f

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om at de kaller seg mamma eller pappa. Men her i huset strekker det seg til og med tilbake til besteforeldrene.

 

Min far flyttet da jeg var barn og kom tilbake 15 år senere. Han er fremdeles min far, men min stefar var mest tilstede under oppveksten min. Derfor sier vi at min datter har 2 morfar. En morfar-"Ola" og en morfar-"Lars", for jeg synes de har like mye rett til å kalle seg morfar. Min stefar er faktisk den som treffer henne oftest.

 

Nå har det seg sånn at både meg og faren har nye samboere, og samarbeidet fungerer kjempegodt. Min datter kaller min samboer for en "ekstrapappa" (dette har hun gjort helt på eget initiativ) når hun skal fortelle venner i barnehagen om han.

 

Av og til tar hun feil og sier pappa til ham når hun er her, og av og til sier hun mamma til farens nye samboer når hun er der. Rett og slett fordi det blir sånn. 

 

Så lenge det er barnet selv som velger hva hun vil kalle dem, og så lenge det er full forståelse hos alle at det finne bare en mamma og en pappa, så vil jeg ikke lage noe styr av det.

Anonymous poster hash: 6f2b7...f57

[Anonym bruker]

Faren til barnet mitt har aldri sett ham, selvsagt kaller han min samboer pappa. Han vet ikke om noe annet. Dette får bli barnets virkelige far sitt problem hvis den dagen kommer og han tar kontakt. 

Anonymous poster hash: 29b4f...599

[Anonym bruker]

Et eks:

 

Har en sønn som er 12 år. Den biologiske faren valgte å gå utav bildet i graviditeten.

Moren fant seg ny kjæreste når barnet var 1 år.

Mor, sønn og mors nye kjæreste flytter sammen.

 

Når sønnen som nå er 12 år har vokst opp med kun en far, mors nye kjæreste i 11 år.

 

Skal sønnen kalle han for stefar? pappa? eller navn?

 

det mest naturlige er jo at sønnen kaller han for pappa.

 

Må mer en sperm for å være far!

Den som sørga for spermen er likevel far til han, uansett om han stakk. Det er bare det det heter når man har skapt et avkom. Folk må få kalle omsorgspersoner for hva de vil for min del, men ingen blir noe ste-etellerannet her for min del før biologisk er borte, kanskje ikke da engang. Forskjell på å bli forlatt av biologisk forelder som baby, enn å bli skillsmissebarn som tenåring..

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

[Anonym bruker]

Jeg synes det er hyggelig hvis det er "navn" barna liker å bruke. Ofte steforeldrene også egne barn. Da er det ofte naturlig for alle barna å si det samme. Jeg ser faktisk ikke problemet. Det er ikke "tittelen" som avgjør hvem barna er mest knyttet til. Selv har jeg vokst opp med en "mor" (biologisk som jeg bodde hos) og en "mamma"  som var gift med min biologiske pappa. Stefar kalte jeg "far".

 

Jeg har også opplevd at min kjærestes sønn begynte å kalle meg "mamma" når vi var alene. Det betyr ikke at han foretrakk meg framfor sin biologiske mamma.

Anonymous poster hash: 051b0...d95

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Forstår at det er sårt.

Her er vi sammen enn så lenge med snart tre barn, men jeg selv har en stefar som kom inn i livet mitt tidlig.

 

Pappan min var ganske umoden for alderen når jeg kom til, mamma ble alene, han flyttet til andre siden av landet.

Da jeg var ca 3-4 år kom min stefar inn i bildet. Det har nå holdt sammen i ca 27 år og har to barn sammen og meg da, som han hvis han får spørsmål om det kaller sin egen.

 

Pappa, ble voksen etterhvert og innså at han gikk glipp av mer enn han ville, han kom ordentlig inn i livet mitt igjen for kanskje 5 år siden. Det er jo kjempestas og jeg er har nå to pappaer.

Jeg vil ha to som følger meg opp kirkegulvet feks, og barna mine har morfar og bestefar fra samme side, dette er helt topp!

 

Nå kalte jeg og kaller stefar ved navn alltid og pappa for pappa, men han har oppdratt meg som sin egen og er min andre pappa på en måte.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette, men jeg har vokst opp med to pappaer og en mamma og synes det er topp, ingen såre voksne her.

Endret 7. september 2013 av Myrsnipa1♂&snart2♀

[Anonym bruker]

 

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Er vi to de eneste gjenlevende som mener dette? Er helt enig

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Stemor

Sjekk også ordboka. Definisjonen har nok endret seg...

 

Utover det er det vel mange faktorer som kan gjøre at et barn kaller steforeldre for mamma/pappa. Jeg er ikke der, min stesønn kaller meg med navn, jeg er ikke hans mor, men jeg er en trygg voksen som er veldig glad i han, nesten like mye som mine egne barn:) Men jeg vet at hans mor er en utmerket mamma, så går ikke henne i næringen. 

Jeg gjorde noen bommerter i starten, men har opplevd henne som raus og åpen for at det var gøy å gjøre ting sammen med han, som kanskje faller inn i mammarollen. Men man lærer etterhvert, så stikkord er raushet fra alle de voksne:)

 

Anonymous poster hash: dd709...975

[Anonym bruker]

Samboeren til min eks kaller seg stemmamma, og skriver dette i skolebøker og alt..Og det er absolutt ikke greit for meg, for jeg er faktisk mammaen her! Hadde hun og jeg hatt et slags forhold der vi i det minste kunne hilse på hverandre,kunne jeg kanskje tenkt annerledes på det,men hun nekter å møte,nekter far å prate med meg, skriver mld fra fars telefon om at de vil overta hovedomsorgen for datteren osv..De har vært sammen i ca 5 år nå,men hun er like usikker.

 

Jeg er verdens beste skuespiller overfor datteren,men hadde det vært opp til meg,så kunne godt dette menneske forsvinne ut av livet mitt og slutte å prøve å overta morsstatusen 

 

Jaja,da fikk jeg blåst ut litt hvert fall 

Anonymous poster hash: 35aa3...d3a

[snøsnø]

Så lenge foreldren (altså den biologiske pappaen eller mammaen) er i barnets liv, er det ingen andre som bør kalle seg det.

[Anonym bruker]

Helt tullete, men veldig typisk idag alle skal være i familie.

 

Fikk selv noen i familien hvor barna var i tenårene og de kalte meg tante etter 1 mnd. 4 barn med 3 forskjellige fedre, og det var snakk om stetanter, Xstesvtanter osv. Helt sykt. For ikke å snakke om hvor mange søsken de hadde. Hva i all verden er vitsen? Xstemamma og xstepappa, og xsøsken?? Xsøsken- hørt noe så latterlig?

 

Nei, så lenge en ikke kommer inn i livet til barna på et veldig tidlig tidspunkt og den andre forelderen er fraværende kan en kalle seg ved navn.

Anonymous poster hash: be5d8...a84

[Namnam:D]

Enig med dere som sier at stemor/stefar er en tittel som faller naturlig når en biologisk forelder ikke er med i bildet lenger. Kan virkelig ikke skjønne de som bruker disse titlene der barna allerede har en mor og far. Mine to eldste kaller min samboer ved navn, og har aldri vært snakk om noe annet. De er uansett så store at noe annet ville vært unaturlig. De har jo allerede en pappa!! Hvis de skal forklare noen hvem min samboer er, sier de navnet hans eller kjæresten/samboeren til mamma. Evnt "pappaen til ....." ( vi har et felles barn, barnas lillebror).

 

Vet selv at hvis barna mine hadde kalt noen andre for mamma, stemamma/stemor osv, hadde jeg blitt såret...

[Tauriel]

 

Jeg syns folk bruker disse uttrykkene helt feil uansett jeg! En stefar er en stedfortredende far, altså en mann som skal ta over rollen som far siden biologiske far er død eller ute av bildet. Hater å høre barn og voksne bruke dette navnet på mamma eller pappa sin kjæreste! Så lenge foreldrene fortsatt er i bildet, så er det ingen stemor eller stefar.... Og nei, de skal ikke kalle seg pappa-Nils eller mamma-Kari -.- herrefred! Her går min samboer under sitt navn, mens kun jeg og eksen er mamma og pappa, alt annet er feil i mine ører!

 

Anonymous poster hash: dda0c...e05

Er vi to de eneste gjenlevende som mener dette? Er helt enig

 

Anonymous poster hash: 0ae41...43a

 

Jeg mener og det

[Skylander]

Hvis barnet/barna har en pappa de er på samvær hos og som stiller opp så blir det helt feil å kalle ny kjæreste for "pappa Svein". 

Hvis faren ikke stiller opp og de ikke har nevneverdig kontakt med far, så bør man likevell ikke kalle stefar for pappa, med mindre barnet/barna selv tar initiativ til dette. Det bør komme naturlig når de føler for det selv synes jeg, og ikke være noe "påtvungent" de føler de må for å ikke skuffe stefar. 

[SannaMaria]

De eneste tilfellene jeg har vært borti at noen blir kalt for pappa-Per el.l, er i tilfeller der mamma har fått ny kjæreste og fått barn raskt, slik at det har kommet nye barn inn i bildet, som (med rette) kaller sin pappa for pappa. Da har jeg ved flere anledninger merket meg at det såkalte stebarnet til den nye kjæresten kan ha begynt å kalle kjæresten til mamma for "pappa-Per". De gangene jeg har vært borti dette (tre-fire ganger gjennom jobben tenker jeg), har det tydelig vært barnet selv som har kalt "stefaren" for dette, da dette sikkert har vært naturlig for barnet selv siden søsknene kaller vedkommende for pappa. Det at barna gjør dette, betyr jo ikke at de tror de ikke har en annen pappa, men det virker som det har vært det meat naturlige for dem.

Og om det er barna som begynner å kalle mammas kjæreste for pappa-Per er det helt greit syns jeg.

 

Dersom mammas/pappas nye kjæreste begynner å kalle seg selv for pappa-Per eller mamma-Kari, syns jeg derimot ikke blir rett.