Herregud, klarer ikke legge dette fra meg....

[Anonym bruker]

Har rett og slett blitt forelska på mine gamle dager.

En mann i 40 årene som ser helt vanlig ut, har et helt ordinært yrke,  litt mage har han også - men er så utrolig omsorgsfull og virker så snill selv om jeg kun har hatt kontakt med han gjennom jobben. Vi har ikke snakket noe særlig privat, bortsett fra at jeg vet han er gift.

Jeg er også samboer.

 

Klarer ikke styre tankene bort, vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Er det mulig ? Voksne, fornuftige damen. Hva gjør jeg ?

 

 

Flere som lar hodet løpe løpsk ?

Anonymous poster hash: a7680...d72

[Anonym bruker]

Ingen synspunkter ?

Anonymous poster hash: a7680...d72

[Anonym bruker]

Du må nesten bestemme deg for om du er villig til å ofre samboer, familieforhold osv, for å kontakte han om han er villig til det samme.

Selv ville jeg ikke tatt sjansen på å ofre noe som helst - du vet hva du har, du vet ikke hva du kanskje kan få.

En kan bli betatt som voksen, selv i et forhold, men det er da det er viktig å stå i mot følelsene, ikke kjenne så mye på det, og fokusere på alt det positive du har i livet ditt FØR du møtte denne mannen. Det ville i alle fall jeg gjort ut fra det du beskriver. Det er alt for masse du kan rote opp i, og alt for mange skjebner å ødelegge - spesielt dersom det er barn på både din side og hans side.

Prøv å legg han bak deg. Fokuser på det du har, og det positive i livet og familieforholdet ditt her og nå.

Lykke til med avgjørelse og veien videre!

 

Anonymous poster hash: 816d4...24a

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke om han har barn.

Hjernen er fullstendig enig i det du sier, men hjertet sier noe annet.

 

Huff.

 

Anonymous poster hash: a7680...d72

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg av og til blir ganske betatt og noen ganger litt små forelska i andre menn. Jeg har det veldig bra med samboern min, men vi har jo vært sammen i mange år, og vi er jo ikke akkurat nyforelska Allikevel ser jeg det ikke som noe problem. Ville aldri gjort noe med de jeg har fått sånne følelser for, og jeg vet jo at det egentlig kommer av en slags barnslig spenning. Har noe mye mer solid med samboern min

Anonymous poster hash: b44e5...f2d

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke om han har barn.

Hjernen er fullstendig enig i det du sier, men hjertet sier noe annet.

 

Huff.

 

Anonymous poster hash: a7680...d72

Skjønner du er fortvila.

Men det er jo tydelig at dette er en avstandsforelskelse eller kall det hva du vil. Du vet ikke en gang om han har barn...!

Du må være streng med deg selv. Ikke la deg tenke på han! Prøv f.eks: hver gang du tenker på han, tenk på noe du er takknemlig for ifht livet ditt her og nå, og si det gjerne til samboeren din også. Legg fokuset ditt over på her og nå, han vil garantert havne inn i hodet ditt igjen, men gjenta da for deg selv prosessen med å tenke på npe du er takknemlig for i livet ditt her og nå. Du må være streng med deg selv, og det er bare du som kan være det. Tving tankene dine vekk fra han, over på noe annet, noe som er i livet ditt. Ikke oppsøk han, verken på steder du tror han kan være eller på nett o.l.

Det er DU, og ingen andre enn DU som må ta tak her nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 816d4...24a

[Anonym bruker]

Får prøve å koble ut, og "forsvinne" når han kommer innom jobben, for å se om det går over.

Vi har pratet mye sammen, men da var det jo jobb...

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a7680...d72

[Anonym bruker]

Jeg er skikkelig betatt/småforelska i en annen mann. Jeg tenker på han hele tiden og drømmer masse om han! Det verste er at jeg bare har snakket med han EN gang. Men han virket så omsorgsfull og snill, og i tillegg er han veldig kjekk, så jeg falt hodestups! Jeg er gift og har barn. Han også Huff og huff.

 

Anonymous poster hash: a206d...a05

[Elsker livet]

Er normalt å slite med følelser for andre innimellom. Men du må prøve å fortrenge det, og vente til det går over. Ikke dyrk følelsene, men konsentrer deg om det du har hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg har det slik med en på jobben. Vi kjenner hverandre ganske godt. Begge to er gift og har barn. Jeg ser at han liker meg veldig godt, og når vi skal noe med jobben utenom jobbtid, så sitter vi alltid sammen, prater masse, ler og koser oss. Om jeg er borte en dag får jeg gjerne mld om god bedring. Jeg er nok litt betatt av denne mannen, men jeg ville aldri gått videre med dette.

 

Men, han gjør jobben min mye lettere. Selv om jeg syntes han er veldig kjekk og jeg ser at han sender meg lange blikk, har vi blitt glad i hverandre som gode venner. De andre på jobben ser at det er slik, om de lurer på hvor han er, så spør de gjerne meg og omvendt.

 

Jeg syntes det er helt greit å ha det slik. Vi kommer aldri til å gjøre noe mer ut av dette, det elsker jeg familien m. Altfor høyt til, men vi har det kjekt sammen og er gode venner. (Med en batatthet som er veldig deilig å kjenne på)

 

Anonymous poster hash: bd0b5...8f4