Kan noen her fortelle at de har hatt en "perfekt" barndom?

[Anonym bruker]

Foreldre som har holdt sammen,alltid trygt og godt,fulgt opp,økonomisk trygghet osv osv?Altså at det ikke er noe å utsette på barndommen?Og hvordan har dere det i dag?

 

Anonymous poster hash: f2821...60b

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg er så heldig og kan si at jeg har hatt en perfekt barndom.

 

Fire gode søsken, hjemmeværende mor og en, etter datidens mal, en svært engasjert far. Med hytte på fjellet og ferieturer enten med telt i Norge eller bilturer i Europa hadde vi en trygg og god oppvekst sammen med storfamilien. Det var ofte at "hele slekta" var på tur sammen og jeg har mange gode minner. Økonomien var nok ikke alltid veldig god, men vi hadde alt vi trengte.

 

Nå bor jeg selv sammen med mannen jeg møtte som 15 åring, vi har tre flotte barn og et barn i himmelen. Trygge jobber og en god hverdag.

 

Til tross for sorgen vi fikk da engelen vår døde, er jeg dypt takknemlig for livet mitt. 

Anonymous poster hash: 269d8...d92

[Anonym bruker]

Jeg har en mer eller mindre perfekt barndom med alt du beskriver. Mine foreldre har holdt sammen hele tiden og er fortsatt sammen. Har ingen halv- eller svensken, masse familie rundt meg som alltid stiller og har hatt det utrolig trygt og godt i oppveksten.

Aldri opplevd foreldrene mine beruset eller full i oppveksten og vårt hjem er et sted alle til en hver tid har vært velkommen og har følt seg trygg. Bar alltid hos meg vennene mine møttes. Åpent hus.

Vil prøve til en viss grad å la ungene mine få samme oppveksten, men det er vel å håpe for mye.

Økonomien kunne vært bedre, men min mor valgte å være hjemme med meg og min søster til vi begynte på skolen. Men det har alltid vært middag på bordet, alltid gaver vi ønsket oss til jul og bursdag. Fikk det vi trengte utenom, men aldri bortskjemt. Aldri tatt ting for gitt.

Vi var aldri i Syden eller andre ferieplaner, men vi fant alltid på noe hjemme. Med sjøen som nærmeste nabo og en drøss med nabobarn så har jeg de beste sommerminnene jeg kan forestille meg.

Høres gjerne for godt ut til å være sant, men det er faktisk sant. Kanskje noen kjenner meg igjen, derfor skriver jeg ikke særlig mye mer nå.

Men i dag er både meg og min søster ordentlige og høflige personer. Familien min holder fortsatt sammen og vi har et utrolig godt forhold.

Jeg har slitt litt psykisk i ungdomsårene (angst og depresjon) men nå er jeg helt frisk.

Satt her for noen dager siden og snakket med mamma om hvor takknemlig jeg er for den fine barndommen jeg har hatt og alle de gode minnene.

 

Dessverre er det ikke alle som har hatt en fin oppvekst og jeg klarer ikke forestille meg hvor ugreit de har hatt det.

Er takknemlig hver dag for hvor heldig jeg har vært.

 

Anonymous poster hash: 34fd5...5cf

[LanzaroteJenta]

Ja, det må jeg si at jeg har hatt.

[Anonym bruker]

Glemte helt å nevne pappa. Han har alltid vært verdens beste pappa som virkelig var engasjert. Tror foreldrene mine samarbeidet veldig godt sammen som foreldre.

Han har tatt oss med i skogen, på sjøen, på fjellet osv.

 

 

Anonymous poster hash: 34fd5...5cf

[Anonym bruker]

Mine foreldre har nå i oktober vært gift i 30 år. Har vært flink og fulgt oss opp hele tiden. Har fått drevet med turn, fotball og håndball. Min bror har fått prøve all slags idrett han har villet prøve. Har ikke alltid hatt god økonomi, men har aldri manglet noe. Før jeg tok lappen var de snille og kjørte meg dit jeg trengte hvis det ikke gikk buss. Har selvsagt hatt mine krangler med foreldrene mine men hvem har ikke det....

Har veldig god kontakt med de nå. De har hjulpet meg som kausjonister da jeg skulle kjøpe leilighet og vært rettferdig og ikke forskjellsbehandlet medæg og min bror på noen måte.

Har pga de lært meg verdien av å jobbe og hvordan bruke pengene økonomisk.

 

Anonymous poster hash: 6b952...27d

[Anonym bruker]

Jeg hadde en perfekt barndom, selvom jeg vokste opp med alenemamma, og uten masse penger. Men jeg hadde det jeg trengte, en flott mor og bror, stor familie. Gikk ikke i barnehage, og hadde alltid 20 barn i gata å leke med. Frihet og lek hver eneste dag. Så jeg ser tilbake på min barndom som PERFEKT, uten tidsklemme og uten å bli "satt i system" fra ung alder. 

Anonymous poster hash: 3bb96...ed8

[Anonym bruker]

Jeg har en mer eller mindre perfekt barndom med alt du beskriver. Mine foreldre har holdt sammen hele tiden og er fortsatt sammen. Har ingen halv- eller svensken, masse familie rundt meg som alltid stiller og har hatt det utrolig trygt og godt i oppveksten.

Aldri opplevd foreldrene mine beruset eller full i oppveksten og vårt hjem er et sted alle til en hver tid har vært velkommen og har følt seg trygg. Bar alltid hos meg vennene mine møttes. Åpent hus.

Vil prøve til en viss grad å la ungene mine få samme oppveksten, men det er vel å håpe for mye.

Økonomien kunne vært bedre, men min mor valgte å være hjemme med meg og min søster til vi begynte på skolen. Men det har alltid vært middag på bordet, alltid gaver vi ønsket oss til jul og bursdag. Fikk det vi trengte utenom, men aldri bortskjemt. Aldri tatt ting for gitt.

Vi var aldri i Syden eller andre ferieplaner, men vi fant alltid på noe hjemme. Med sjøen som nærmeste nabo og en drøss med nabobarn så har jeg de beste sommerminnene jeg kan forestille meg.

Høres gjerne for godt ut til å være sant, men det er faktisk sant. Kanskje noen kjenner meg igjen, derfor skriver jeg ikke særlig mye mer nå.

Men i dag er både meg og min søster ordentlige og høflige personer. Familien min holder fortsatt sammen og vi har et utrolig godt forhold.

Jeg har slitt litt psykisk i ungdomsårene (angst og depresjon) men nå er jeg helt frisk.

Satt her for noen dager siden og snakket med mamma om hvor takknemlig jeg er for den fine barndommen jeg har hatt og alle de gode minnene.

 

Dessverre er det ikke alle som har hatt en fin oppvekst og jeg klarer ikke forestille meg hvor ugreit de har hatt det.

Er takknemlig hver dag for hvor heldig jeg har vært.

 

Anonymous poster hash: 34fd5...5cf

Huff ja, tenk å hatt en svenske i familien!

 

Anonymous poster hash: f7e88...784

[Anonym bruker]

Ja det kan jeg si at jeg har hatt:):)

 

Anonymous poster hash: f5b96...47f

[Anonym bruker]

Jepp, manglet aldri noe, masse kjærlighet, mange venner, hjemmeværende mamma med masse av tid til oss barna. Reiste på ferie i vinter, vår, høst og sommer. Husker bare positive ting fra min barndom:)

 

Anonymous poster hash: da940...250

[Anonym bruker]

Dere er heldige:)

 

Anonymous poster hash: cda1f...6d4

[Anonym bruker]

Jepp, barndommen i forhold til venner og familie har jeg ingenting å si på, jeg har hatt en super barndom. Men jeg ble likevel voldtatt som 14 åring, og sitter idag med enorme psykiske vansker som manisk depressiv og angst og fobier. 

Utenom det så har jeg fremdeles et flott liv, til tross for at jeg for øyeblikket ikke er i stand til å jobbe eller ta utdanning (vært slik siden jeg var 14, og er nå 25). Jeg har en flott samboer, et nydelig barn, en kjempesnill hund, og et hjem jeg trives i. 

Anonymous poster hash: ecffc...428

[Anonym bruker]

Jeg hadde den perfekte barndommen. Foreldre som holdt sammen og som fortsatt gjør det. 3 søsken, hund, katt, økonomisk trygghet, masse kjærlighet. Vi reiste ikke på storturer hvert år. Sverigeferier på sommeren, på 90-tallet dro vi til syden en gang. Godt samhold i familien. 

Anonymous poster hash: 91064...539

[Anonym bruker]

Ja, jeg har hatt en tilnærmet perfekt barndom. Foreldrene mine er fortsatt gift og har fire barn. Mamma var hjemmeværende nesten til jeg flyttet ut (da begynte barna å bli såpass store at hun ville ut i jobb igjen). Vi gjorde veldig ofte ting som familie, var ute mye i skog og mark, teltturer og bilferier. De hadde ikke så mye penger, men det merket aldri vi barna noe til.

 

Anonymous poster hash: 580c3...463

[BettyBoob]

Ja, det kan jeg trygt si at jeg har hatt

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt en "perfekt barndom",  den har ikke vært så ille som mange andre sin da.

 

Samboer har hatt en barndom som var helt motsatt av min. Foreldre som var sammen, lykkelige, greit med penger, mye familie rundt seg, trygge gode foreldre og besteforeldre. De har fulgt opp alle barna sine med alt fra skole til fritid. Samboer har tatt med seg gode verdier derfra.

Anonymous poster hash: 5989a...959

[Juks]

Hva er perfekt? Jeg viste ikke om noe annet da jeg vokste opp og jeg hadde det bra, men nå som voksen kan jeg jo si at jeg skulle ønske at mor og far hva mer sammen med meg og tok meg med på turer/ muntre meg til å starte en idrett. Mine begge foreldre skapte sine egne arbeidsplasser og jobbet alt for mye for å få det til å gå rundt.

Jeg viste ikke om noe annet og jeg fikk tidlig ansvar med å ordne mat selv og komme meg til skolen. Jeg tenker jeg har hatt det fint, opplevde aldri vold eller annet vondt.

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke hatt en perfekt barndom. Heller ikke en god barndom. Men jeg har gjort mange tiltak og satt meg mange mål for at barnet mitt skal få en trygg og god oppvekst.

 

Anonymous poster hash: 8b554...2e0

[Mamsenoglillegutt]

Nei. Har hatt veldig mye kjærlighet, det skal sies. Her satt mine foreldre på den værste skrekkfilmen de kunne tenke seg for at jeg aldri skulle tørre se slik igjen da jeg var 6 år gammel, dro fra meg midt på natten for å dra på fest så jeg satt sammenkrøpet med tårene i øynene og skalv hjemme alene, drakk, ruset seg på piller, sloss i helgene og høytidene så blodet sprutet og interiøret fløyg veggimellom, krasjet med meg i baksetet nedsløvet på piller. Har blitt jaget ut på natta i 20 minusgrader- barfot og halvnaken i frykt for å bli banket opp. Husker mamma lagde stygge grimaser til bare meg, men så vennene mine ikke skulle se det om jeg gjorde noe hun ikke var fornøyd med. Har også fått høre at jeg aldri skulle vært født. 4 selvmorsforsøk på mamma, med meg til stede som endte med lufthelikopter og koma etter en desperat telefonsamtale til ambulansen midt på natten. En annen gang mamma var et sekund fra å skyte pappa med hagla framfor meg da jeg var 9.

Når jeg ser tilbake på barndommen min ser jeg en glad, kreativ, drømmende og energirik jente. En jente som også desverre var veldig utrygg og hadde mye uro.
Vil påstå at jeg har blitt relativt normal og oppegående, da.

Har i hvertfall sørget for å gi mitt barn en barndom som ikke ligner min, og bøttevis av det jeg trengte aller mest; trygghet.

Endret 5. september 2013 av Mamsenoglillegutt

[Anonym bruker]

Ja, jeg har hatt den barndommen. Og mine barn har den i dag.

Anonymous poster hash: 8e6ff...0fe

[Håpet ble virkelighet!]

Føler meg veldig heldig med min oppvekst og familie, foreldre som feirer 40-års bryllupsdag i år, bodde i rekkehus i meget barnevennlig strøk i Oslo.

 

En søster, som i dag er en av mine nærmeste og mest fortrolige, ferier i Danmark og etterhvert i varmere strøk. Foreldre som fulgte opp fritidsinteresser og skolegang uten å blande seg "for mye"! Frihet under ansvar, og lært gleden over å klare seg selv, økonomisk og praktisk, med viten om at hjelp er rett rundt hjørnet om behovet var der!

 

Har to små døtre nå og håper å kunne videreføre de positive tingene til dem!