Downs barn er ufattelig krevende og jeg ville...

[Anonym bruker]

slitt veldig med og bli mamma til en med denne diagnosen.

Jeg har absolutt ingenting imot dem, de er like søte og verdifulle som alle andre barn. Men JEG ville slitt med og ta vare på ett barn med ett så sterkt omsorgsbehov som ett barn med downs er. Kanskje jeg ikke tåler så mye? Jeg vet ikke.

Men jeg takker Gud ofte for at jeg har to friske barn, for jeg syns at utfordringene er store nok-når barna er friske!! Noen mener nok jeg aldri burde blitt gravid og få unger, men jeg er ei god mamma og en god person-selvom jeg ikke klarer og se for meg selv med ett barn med masse, masse ekstra behov.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt akkurat det samme. Men det er utrolig hva en klarer om en bare må. Min søster klarer det helt fint, og hun har hatt akkurat de samme tankene.

 

Anonymous poster hash: 7d88e...b49

[Anonym bruker]

Jeg tenker mer at det er en situasjon jeg helst ikke ville vært i, all den tid at man ønsker å ha friske barn. Hadde jeg derimot havnet i situasjonen, så tror jeg ikke så dårlig om meg selv og mine omsorgsevner at jeg mener jeg ville feilet i oppgaven. 

Anonymous poster hash: 18b51...d44

[Anonym bruker]

Nei, man er vel skapt slik at man takler det man blir slengt uti. Og man har jo krav på mye hjelp osv når man får ett barn med downs eller andre diagnoser som er tøffe og takle.

Og ingen av oss har garantier for at våre født friske barn ikke kan får en hjerneskade osv i livet. *bank i bordet*

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

[Countess]

Jeg tenkte akkurat det samme, før jeg fikk en datter med downs syndrom selv.

Og jeg har fortsatt to friske barn selv om en av dem har downs syndrom?

Det er ikke en sykdom, og barna er like forskjellige som barn som ikke har DS.

Vi har ingen garantier for hvordan barna våre vil bli, og hvilket behov for oppfølging de vil få. Et barn som er født tilsynelatende "friskt" vil kunne ende opp med å kreve mer enn et som ikke er det.

 

Uansett, så tror jeg man er sterkere enn man er klar over når man plutselig må være det

Du ville nok klart deg like så godt som alle oss andre som trodde vi ikke ville klare det, men som gjør det

Endret 4. september 2013 av Countess

[Kanutten83]

Jeg er mamma til et barn med psykisk utviklinghemming + litt til som jeg forguder over alt på jord som jeg er sjeleglad for at fikk Men jeg har full fortåelse for at andre velger å unngå det om de kan. Til tross for gledene ved ham og den kjærligheten jeg føler så er det ikke til å stikke under en stol at det er beintøft, mye slit og frustrasjon, kamper, fordommer, sorg over at han ikke får være og gjøre som andre selv om han vil fordi han ikke klarer. Politikerene snakker varmt om all hjelp vi foreldre skal få, og at samfunnet skal så klart sette disse barna på lik linje med alle andre når det gjelder muligheter osv... Sannheten er at de gjør det pokker så vanskelig for oss, vi må i mange tilfeller krangle, kjempe, til og med regelrett si at barnet vårt er en byrde og livet ville vært bedre uten barnet for at vi skal få den hjelp og støtte vi og barnet har krav på. Har fått høre at vi er råsterke som orker alt dette, men vi er så heldig at vi er ressurssterke samt har en ressurssterk familie, uten det på bånn vet jeg ikke om vi hadde klart dette like bra.

 

Men jeg skulle ønske jeg viste om dette før han ble født slik at jeg var litt forbredt, ting rundt ham var litt på plass i form av man trenger av oppføling osv.

[Anonym bruker]

Man får til det man må.

Anonymous poster hash: 5decc...274

[Countess]

Jeg tenker også at om du mener DS er en krevende diagnose å få, så burde du sette deg bedre inn i hva slags syndromer og andre diagnoser man kan få. Downs er ingenting(!) i forhold, og det verste "slitet" med barn med DS kommer gjerne om de har tilleggdiagnoser.

[Gjest Elliesmamma]

 

slitt veldig med og bli mamma til en med denne diagnosen.

Jeg har absolutt ingenting imot dem, de er like søte og verdifulle som alle andre barn. Men JEG ville slitt med og ta vare på ett barn med ett så sterkt omsorgsbehov som ett barn med downs er. Kanskje jeg ikke tåler så mye? Jeg vet ikke.

Men jeg takker Gud ofte for at jeg har to friske barn, for jeg syns at utfordringene er store nok-når barna er friske!! Noen mener nok jeg aldri burde blitt gravid og få unger, men jeg er ei god mamma og en god person-selvom jeg ikke klarer og se for meg selv med ett barn med masse, masse ekstra behov.

 

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Vet du hva? Jeg tror at alle barn med downssyndrom også burde prise seg lykkelige for at de ikke har fått en som deg som mamma!

[Anonym bruker]

Jeg tenkte akkurat det samme, før jeg fikk en datter med downs syndrom selv.

Og jeg har fortsatt to friske barn selv om en av dem har downs syndrom?

Det er ikke en sykdom, og barna er like forskjellige som barn som ikke har DS.

Vi har ingen garantier for hvordan barna våre vil bli, og hvilket behov for oppfølging de vil få. Et barn som er født tilsynelatende "friskt" vil kunne ende opp med å kreve mer enn et som ikke er det.

 

Uansett, så tror jeg man er sterkere enn man er klar over når man plutselig må være det

Du ville nok klart deg like så godt som alle oss andre som trodde vi ikke ville klare det, men som gjør det

Viste du at du ventet et barn med downs syndrom? Om du ikke gjorde det, hvordan var den første tiden? Var det vanskelig å akseptere det?

Jeg håper og tror jeg skulle taklet det bra og forsonet meg med det, men jeg tror starten hadde hvert tøff for min del.

 

 

Anonymous poster hash: 221f4...ee0

[Anonym bruker]

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

[Gjest Elliesmamma]

Jeg tenker også at om du mener DS er en krevende diagnose å få, så burde du sette deg bedre inn i hva slags syndromer og andre diagnoser man kan få. Downs er ingenting(!) i forhold, og det verste "slitet" med barn med DS kommer gjerne om de har tilleggdiagnoser.

Jeg er så enig med deg! Mange aner ikke hva de snakker om.

Jeg jobber i en barnebolig hvor vi har mange barn med mange forskjellige diagnoser, også downs. Jeg kan, med hånda på hjertet, si at om jeg hadde fått beskjed om at barnet jeg nå ventet hadde downs, så hadde jeg taklet det helt fint! Mange med downs syndrom er ikke mer krevende enn et hvilket som helst annet barn. De er alle forskjellige, akkurat som vi er. 

[Countess]

 

Jeg tenkte akkurat det samme, før jeg fikk en datter med downs syndrom selv.

Og jeg har fortsatt to friske barn selv om en av dem har downs syndrom?

Det er ikke en sykdom, og barna er like forskjellige som barn som ikke har DS.

Vi har ingen garantier for hvordan barna våre vil bli, og hvilket behov for oppfølging de vil få. Et barn som er født tilsynelatende "friskt" vil kunne ende opp med å kreve mer enn et som ikke er det.

 

Uansett, så tror jeg man er sterkere enn man er klar over når man plutselig må være det

Du ville nok klart deg like så godt som alle oss andre som trodde vi ikke ville klare det, men som gjør det

Viste du at du ventet et barn med downs syndrom? Om du ikke gjorde det, hvordan var den første tiden? Var det vanskelig å akseptere det?

Jeg håper og tror jeg skulle taklet det bra og forsonet meg med det, men jeg tror starten hadde hvert tøff for min del.

 

 

Anonymous poster hash: 221f4...ee0

Nei, vi visste det ikke så det var absolutt er sjokk. Det gikk noen få dager før sjokket la seg..siden da har det vært bra

 

Jeg tror mye av hvordan du selv takler det vil gjenspeiles i hvordan andre takler det. Hadde ikke kjæresten min reagert så bra som han gjorde hadde det kanskje ikke blitt like enkelt å akseptere. Men vi klarte å fokuser på det viktige. Datteren vår var endelig her, hun var tøff, og vi elsket henne akkurat like høyt!

 

Faktisk når jeg tenker på det, så er det som har sjokkert meg mest ikke at hun har downs syndrom, men hvor himla greit det faktisk er.. Ikke bare for oss, men for alle rundt oss også! Det var noe jeg var redd for..

[Gjest Elliesmamma]

 

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Regner med at det er meg du svarer her? (Og nei, jeg er ikke "sprengt" i hodet, jeg er vernepleier og jobber med barn med spesielle behov.)

Jeg tviler på at du vet så veldig mye om downs som du påstår at du gjør da du lager en overskrift som sier at "downs barn er så ufattelig krevende......" Til opplysning så er ikke alle barn med downs så ufattelig krevende og hadde du visst litt om diagnosen hadde du også visst det.

Jeg sier heller ikke at du ville behandle et barn med downs stygt, med med holdninger som det du har burde barna som har downs være glade for at de ikke har deg som mor! Det står jeg for, 100% !

Endret 4. september 2013 av Elliesmamma

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenkte akkurat det samme, før jeg fikk en datter med downs syndrom selv.

Og jeg har fortsatt to friske barn selv om en av dem har downs syndrom?

Det er ikke en sykdom, og barna er like forskjellige som barn som ikke har DS.

Vi har ingen garantier for hvordan barna våre vil bli, og hvilket behov for oppfølging de vil få. Et barn som er født tilsynelatende "friskt" vil kunne ende opp med å kreve mer enn et som ikke er det.

 

Uansett, så tror jeg man er sterkere enn man er klar over når man plutselig må være det

Du ville nok klart deg like så godt som alle oss andre som trodde vi ikke ville klare det, men som gjør det

Viste du at du ventet et barn med downs syndrom? Om du ikke gjorde det, hvordan var den første tiden? Var det vanskelig å akseptere det?

Jeg håper og tror jeg skulle taklet det bra og forsonet meg med det, men jeg tror starten hadde hvert tøff for min del.

 

 

Anonymous poster hash: 221f4...ee0

Nei, vi visste det ikke så det var absolutt er sjokk. Det gikk noen få dager før sjokket la seg..siden da har det vært bra

 

Jeg tror mye av hvordan du selv takler det vil gjenspeiles i hvordan andre takler det. Hadde ikke kjæresten min reagert så bra som han gjorde hadde det kanskje ikke blitt like enkelt å akseptere. Men vi klarte å fokuser på det viktige. Datteren vår var endelig her, hun var tøff, og vi elsket henne akkurat like høyt!

 

Faktisk når jeg tenker på det, så er det som har sjokkert meg mest ikke at hun har downs syndrom, men hvor himla greit det faktisk er.. Ikke bare for oss, men for alle rundt oss også! Det var noe jeg var redd for..

Så utrolig flink du er

 

Anonymous poster hash: 221f4...ee0

[Anonym bruker]

Jeg ville bekymret meg mer for hjertefeil og andre tilleggsdiagnoser enn selve downs diagnosen. Av de downs barna jeg kjenner har de vært ganske like andre barn til skolealder, noen til ungdomsskolealder. Det er grader av umodenhet eksempelvis, og de blir også påvirket av hvordan foreldre behandler dem. Noen blir pushet og andre blir bært på Gullstol. Men igjen, det skjer jo med barn uten diagnoser også.

 

Anonymous poster hash: baf27...534

[Anonym bruker]

 

 

slitt veldig med og bli mamma til en med denne diagnosen.

Jeg har absolutt ingenting imot dem, de er like søte og verdifulle som alle andre barn. Men JEG ville slitt med og ta vare på ett barn med ett så sterkt omsorgsbehov som ett barn med downs er. Kanskje jeg ikke tåler så mye? Jeg vet ikke.

Men jeg takker Gud ofte for at jeg har to friske barn, for jeg syns at utfordringene er store nok-når barna er friske!! Noen mener nok jeg aldri burde blitt gravid og få unger, men jeg er ei god mamma og en god person-selvom jeg ikke klarer og se for meg selv med ett barn med masse, masse ekstra behov.

 

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Vet du hva? Jeg tror at alle barn med downssyndrom også burde prise seg lykkelige for at de ikke har fått en som deg som mamma!

 

På tide og roe seg ned igjen, kanskje? Snakk om å ta av..

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

[Anonym bruker]

 

 

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Regner med at det er meg du svarer her? (Og nei, jeg er ikke "sprengt" i hodet, jeg er vernepleier og jobber med barn med spesielle behov.)

Jeg tviler på at du vet så veldig mye om downs som du påstår at du gjør da du lager en overskrift som sier at "downs barn er så ufattelig krevende......" Til opplysning så er ikke alle barn med downs så ufattelig krevende og hadde du visst litt om diagnosen hadde du også visst det.

Jeg sier heller ikke at du ville behandle et barn med downs stygt, med med holdninger som det du har burde barna som har downs være glade for at de ikke har deg som mor! Det står jeg for, 100% !

 

Ha HI påstått at hun vet noe om DS, da? Og hvilke holdninger er det du snakker om? HI her prøver å legge ord på hva hun føler. Hun føler selv av HUN hadde vært for svak. Jeg er glad jeg ikke har deg som mor jeg, som tydelig ikke hadde akseptert mine følelser rundt samme tema.....

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

[Anonym bruker]

 

 

slitt veldig med og bli mamma til en med denne diagnosen.Jeg har absolutt ingenting imot dem, de er like søte og verdifulle som alle andre barn. Men JEG ville slitt med og ta vare på ett barn med ett så sterkt omsorgsbehov som ett barn med downs er. Kanskje jeg ikke tåler så mye? Jeg vet ikke.Men jeg takker Gud ofte for at jeg har to friske barn, for jeg syns at utfordringene er store nok-når barna er friske!! Noen mener nok jeg aldri burde blitt gravid og få unger, men jeg er ei god mamma og en god person-selvom jeg ikke klarer og se for meg selv med ett barn med masse, masse ekstra behov. Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Vet du hva? Jeg tror at alle barn med downssyndrom også burde prise seg lykkelige for at de ikke har fått en som deg som mamma!

På tide og roe seg ned igjen, kanskje? Snakk om å ta av.. Anonymous poster hash: 320f2...d8a

At ikke folk bare kan respektere at ikke alle er like? Og si at alle di barna burde prise seg lykkelig for at dem ikke har henne som mor, at det går ann.... Selvom du jobber barn som har spesielle behov, betyr ikke at du veit og kan alt....

 

Anonymous poster hash: 7720d...b81

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg har tre 'friske' barn, men av en eller annen grunn var jeg overbevist om at min siste kom til å feile noe mens jeg var gravid. Jeg tenkte at det kunne jo ikke gå så bra tre ganger.

 

Men jeg tenkte at uansett ville det være barnet vårt som jeg ville elske like mye som de andre, og hva var det verste som kunne skje? Jo, at det ikke gikk bra med fødsel osv, at vi ikke fikk beholde henne.

 

Nå gikk alt fint og hun er en liten kruttønne på to år. Jeg beundrer alle som takler all motgang de får, det blir blåbær de små motbakkene vi har hatt...

[Anonym bruker]

Det er noe naivt søtt med mennesker som tror og mener så mye om ting de absolutt ikke aner noe om Om det først skal være noe "galt" med barnet man er så heldig å få bære frem, så er downs en av de letteste diagnosebarna å være mamma til

Anonymous poster hash: 6000a...82f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at folk blir redd og usikker jeg! Det var du nok selv anonym #21 over her! Glad for å lese at alt er gått lett for deg, men i realiteten så er det ikke alle det går lett for. Min venninne fikk et barn med DS, uten noe forvarsel. Hun taklet ikke barnet. Tok det ikke med ut, ingen fikk se. Ingen bilder. Hun skammet seg sånn, og slet i nesten 4 år og godta sitt eget barn.. Det må være det vondeste å havne opp i. Har ingenting med fordommer å gjøre. Hun har aldri sagt et stygt ord om noen med Downs. Det var bare slik at når realiteten rammet henne selv, så brøt hun sammen! Så ja, du er heldig som sier det er det letteste å være mamma til en med DS, men det er IKKE slik for alle! Så naivt søtt? Eller..

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

[Gjest Elliesmamma]

 

 

 

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Regner med at det er meg du svarer her? (Og nei, jeg er ikke "sprengt" i hodet, jeg er vernepleier og jobber med barn med spesielle behov.)

Jeg tviler på at du vet så veldig mye om downs som du påstår at du gjør da du lager en overskrift som sier at "downs barn er så ufattelig krevende......" Til opplysning så er ikke alle barn med downs så ufattelig krevende og hadde du visst litt om diagnosen hadde du også visst det.

Jeg sier heller ikke at du ville behandle et barn med downs stygt, med med holdninger som det du har burde barna som har downs være glade for at de ikke har deg som mor! Det står jeg for, 100% !

 

Ha HI påstått at hun vet noe om DS, da? Og hvilke holdninger er det du snakker om? HI her prøver å legge ord på hva hun føler. Hun føler selv av HUN hadde vært for svak. Jeg er glad jeg ikke har deg som mor jeg, som tydelig ikke hadde akseptert mine følelser rundt samme tema.....

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

 

Har du lest hva hun skrev? det tviler jeg på siden du skriver : "Har HI påstått at hun vet noe om downs, da?" JA! hun har påstått det! Slutt å kommenter da du ikke en gang har lest innelggene!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Regner med at det er meg du svarer her? (Og nei, jeg er ikke "sprengt" i hodet, jeg er vernepleier og jobber med barn med spesielle behov.)

Jeg tviler på at du vet så veldig mye om downs som du påstår at du gjør da du lager en overskrift som sier at "downs barn er så ufattelig krevende......" Til opplysning så er ikke alle barn med downs så ufattelig krevende og hadde du visst litt om diagnosen hadde du også visst det.

Jeg sier heller ikke at du ville behandle et barn med downs stygt, med med holdninger som det du har burde barna som har downs være glade for at de ikke har deg som mor! Det står jeg for, 100% !

 

Ha HI påstått at hun vet noe om DS, da? Og hvilke holdninger er det du snakker om? HI her prøver å legge ord på hva hun føler. Hun føler selv av HUN hadde vært for svak. Jeg er glad jeg ikke har deg som mor jeg, som tydelig ikke hadde akseptert mine følelser rundt samme tema.....

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

 

Har du lest hva hun skrev? det tviler jeg på siden du skriver : "Har HI påstått at hun vet noe om downs, da?" JA! hun har påstått det! Slutt å kommenter da du ikke en gang har lest innelggene!

 

At hun tror det er veldig krevende? Hva er det som ikke er krevende med alle barn.. Utover det er hun bare redd for at det er noe hun ikke ville klart. Og det må da være greit å føle det slik. Jeg føler da til tider det er overveldende for meg selv også. Er ikke en dårligere mor for det.

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

[Gjest Elliesmamma]

 

 

 

 

 

Herregud... Er du helt sprengt i hodet?

Tror du jeg ville behandlet ett barn med downs stygt? Tror du jeg ikke ville vært glad i det?

Du kjenner virkelig ikke meg, så du har ingen grunnlag for og komme med en slik ekkel kommentar!

 

Vi har barn (nå voksne) med downs i familien, så jeg vet mye om det. Og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skulle gjort av meg hvis det var meg som fikk ett barn med downs. For jeg blir "hodegal" av de utfordringene mine friske barn gir meg.

 

Og leser du svarene til de andre her? Til og med hun som HAR ett barn med downs har tenkt mine tanker rundt dette.

 

Anonymous poster hash: 6a45b...30f

 

Regner med at det er meg du svarer her? (Og nei, jeg er ikke "sprengt" i hodet, jeg er vernepleier og jobber med barn med spesielle behov.)

Jeg tviler på at du vet så veldig mye om downs som du påstår at du gjør da du lager en overskrift som sier at "downs barn er så ufattelig krevende......" Til opplysning så er ikke alle barn med downs så ufattelig krevende og hadde du visst litt om diagnosen hadde du også visst det.

Jeg sier heller ikke at du ville behandle et barn med downs stygt, med med holdninger som det du har burde barna som har downs være glade for at de ikke har deg som mor! Det står jeg for, 100% !

 

Ha HI påstått at hun vet noe om DS, da? Og hvilke holdninger er det du snakker om? HI her prøver å legge ord på hva hun føler. Hun føler selv av HUN hadde vært for svak. Jeg er glad jeg ikke har deg som mor jeg, som tydelig ikke hadde akseptert mine følelser rundt samme tema.....

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

 

Har du lest hva hun skrev? det tviler jeg på siden du skriver : "Har HI påstått at hun vet noe om downs, da?" JA! hun har påstått det! Slutt å kommenter da du ikke en gang har lest innelggene!

 

At hun tror det er veldig krevende? Hva er det som ikke er krevende med alle barn.. Utover det er hun bare redd for at det er noe hun ikke ville klart. Og det må da være greit å føle det slik. Jeg føler da til tider det er overveldende for meg selv også. Er ikke en dårligere mor for det.

 

Anonymous poster hash: 320f2...d8a

 

Har du problemer med å lese hva hun jeg svarer her skriver?

Hun skriver at det er både voksne og barn med downs i hennes egen famile og at hun derfor vet mye om diagnosen downs. Hadde hun visst SÅ mye så hadde hun visst at ikke alle barn med downs er like krevende som hun påstår, og at alle barn med downs er forskjellige. Hun stempler alle med diagnosen downs som, og jeg siterer: 'UFATTELIG KREVENDE', noe de som har kjennskap til diagnosen vet at ikke er tilfelle!