Overreagerte jeg eller ville dere gjort det samme?

[Anonym bruker]

Vår sønn på 4,5 år er en meget bestemt kar som stort sett lager kaos ved middagsbordet. Bare å få han til å sette seg der tar lang tid.

 

I dag hadde jeg inngått avtale med han. Om han satte seg til bordet og spiste middagen, skulle han få saft i stedet for vann. Er ikke sånn at jeg belønner selvsagte ting til vanlig, men jeg ville gjerne ha et koselig måltid for en gangs skyld.

 

Min mann er sur når han setter seg til bords. Klager høylydt over at jeg har inngått denne avtalen. Sier jeg er ettergivende og diverse annet lite pent.

 

Når sønnen vår lager litt krøll klikker han i vinkel, løfter ungen etter en arm og drar han ut i gangen. Truer og kjefter og roper.

Jeg klarer å ti stille helt til min mann setter seg. Gutten sitter i gangen. Så jeg spør om han tror dette gjør ting bedre i morgen. Ungen ler av faren og blir enda mer trassig. Faren beskylder meg for å være årsaken. Fordi jeg ikke støtter hans måte å gjøre ting på. Sier som sant er, at hans måte er feil og jeg forsvarer ungene mine uansett hva det gjelder. Han sier jeg ødelegger hans forhold til ungene og jeg spør hvilket forhold? At han kommer til å ødelegge forholdet til ungene med sinnet sitt.

 

 

Ble et himla leven her hvor han kaller meg, roper og kaver.

Han er rett og slett en bølle mot ungen og jeg klarte ikke holde kjeft.

 

Ble rotete innlegg dette, men nå er jeg helt fortvilet:(

 

Anonymous poster hash: b499b...75a

[Gjest Skofantomet]

Har dere snakket om barneoppdragelse overhodet? Om dere skal lære barna opp på forskjellige måter kommer de jo til å bli helt forvirret.

[Anonym bruker]

Har dere snakket om barneoppdragelse overhodet? Om dere skal lære barna opp på forskjellige måter kommer de jo til å bli helt forvirret.

Det går ikke an å diskutere dette med mannen min. Hans måte gjelder, og den består av å sitte i sofaen og rope til ungene. De skal ikke lage lyd når de leker, å ha det gøy er fy fy.

 

Når jeg forsøker å forklare andre måter å gripe an dette på så fnyser han av det.

 

Og om dere spør om denne mannen fikk jeg barn med, så ja. Jeg hadde aldri trodd han skulle oppføre seg slik mot ungene.

 

Anonymous poster hash: b499b...75a

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt enig med far her. Og måten dere begge oppførte dere etterpå er jeg helt uenig i. At gutten deres i det hele tatt tør å sitte og le av faren, viser tydelig at han har null respekt for dere.

 

MEN i morgen begynner dere med blanke ark, og da må dere slutte å vise gutten at dere foreldre ikke er enige. Da tror han at du er på hans lag, og at far er en dust.

 

Dere foreldre må samarbeide om oppdragelsen. Komme frem til et kompromiss der dere er uenige. Råder dere begge til å se programmene Nanny på tv. Der vil dere fort kjenne dere igjen. Og forhåpentligvis få noen gode råd dere kan benytte dere av.

 

Anonymous poster hash: 43aab...eba

[LivetErEnLek]

Han er nok litt vel brå, ikke greit og du gjør vel ungen en bjørnetjeneste.

[Todii]

Hvis ikke det er mulig å snakke med han så drar du han med på familievernkontoret. Jeg er enig i at det kanskje var dumt å inngå avtalen med saft, men det er noe jeg selv kunne funnet på om jeg ville hatt et rolig måltid. Det er IKKE greit å klikke på ungene som mannen din gjør. Vet han i det hele tatt hva et barn er?

[Anonym bruker]

Han er nok litt vel brå, ikke greit og du gjør vel ungen en bjørnetjeneste.

På hvilken måte?

Dere så og hørte ikke hvor sint han var mot gutten. Hadde det vært et engangstilfelle så ville jeg ført det opp på tabbekvoten. Men dette er nesten daglig.

 

Nå har jeg aldri vært vant til slikt sinne i hjemmet, mens min mann er oppvokst med en veldig sint pappa. Så jeg skjønner jo hvor det kommer fra. Men helt ærlig, så trodde jeg han visste bedre enn å bli slik selv.

 

Anonymous poster hash: b499b...75a

[Anonym bruker]

Dere høres litt ut som meg og mannen min. Og ja, jeg ville nok gjort det samme, for vi har hatt lignende episoder som har utviklet seg på omtrent samme måte. Men om det er den rette måten å gjøre det på, det tviler jeg jo egentlig på, for det gjør ikke ting noe bedre. Det gjør vel heller konflikten større og motstanden større hos ham for å høre på mine synspunkter.

 

Men det er en ganske fortvilende situasjon å være i og vanskelig å takle det på den mest konstruktive måten der og da. Det eneste man vil er jo å beskytte barnet sitt...

Anonymous poster hash: 9e638...30e

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt enig med far her. Og måten dere begge oppførte dere etterpå er jeg helt uenig i. At gutten deres i det hele tatt tør å sitte og le av faren, viser tydelig at han har null respekt for dere.

MEN i morgen begynner dere med blanke ark, og da må dere slutte å vise gutten at dere foreldre ikke er enige. Da tror han at du er på hans lag, og at far er en dust.

Dere foreldre må samarbeide om oppdragelsen. Komme frem til et kompromiss der dere er uenige. Råder dere begge til å se programmene Nanny på tv. Der vil dere fort kjenne dere igjen. Og forhåpentligvis få noen gode råd dere kan benytte dere av. Anonymous poster hash: 43aab...eba

Du vet at latter er forsvar fra barnet på lik linje med tårer?

 

Anonymous poster hash: d8541...3ee

[Anonym bruker]

Går det ikke an å snakke med han i det hele tatt??Sett dere ned og snakk om hva som var bra og dårlig i deres egen oppvekst,kanskje går det opp et lys et eller annet sted?

 

Dere MÅ faktisk snakke sammen og få en felles plan! Dette er ikke mor og barn mot pappa,men foreldre som skal oppdra barna sine på en god og bestemt måte, der det gangner alle sammen. Man skal OPPDRA barn, ikke kjefte de full bare fordi man er voksen.

 

Som sagt, dere MÅ snakke sammen,noe annet går ikke!

Anonymous poster hash: 286a9...075

[Anonym bruker]

 

Jeg er faktisk litt enig med far her. Og måten dere begge oppførte dere etterpå er jeg helt uenig i. At gutten deres i det hele tatt tør å sitte og le av faren, viser tydelig at han har null respekt for dere.

MEN i morgen begynner dere med blanke ark, og da må dere slutte å vise gutten at dere foreldre ikke er enige. Da tror han at du er på hans lag, og at far er en dust.

Dere foreldre må samarbeide om oppdragelsen. Komme frem til et kompromiss der dere er uenige. Råder dere begge til å se programmene Nanny på tv. Der vil dere fort kjenne dere igjen. Og forhåpentligvis få noen gode råd dere kan benytte dere av. Anonymous poster hash: 43aab...eba

Du vet at latter er forsvar fra barnet på lik linje med tårer?

 

Anonymous poster hash: d8541...3ee

Er det jeg også tenker. Var ikke en latter fordi ting var morsomme, men sånn påtatt latter. Han blir mye mer trassig om man behandler han som i dag, og det er noe en aldri ville godtatt selv. Hvorfor skal ungene det?

 

Anonymous poster hash: b499b...75a

[Camelot]

Min jenta var også en vimsekopp ved bordet lenge, hun er snart 6 og minstemann på 2,5 søler mindre og spiser penere enn henne.. Tilslutt sa jeg ifra at skulla hun ha mat så fikk hun sitte i ro ved bordet, hvis ikke kunne hun bare gå ifra og prøve igjen ved neste måltid. Høres litt drastisk ut å nekte henne mat, men det skjedde bare en gang så sluttet hun å tulle rundt.

 

Samboeren min er også litt sånn at barn kan ha det gøy, men ikke bråke, tulle og tøyse, og gjøre ting som ikke er produktiv. Og med det mener jeg at det er en nytte for fremtiden, for eksempel kjøper han konsekvent ikke dukker og sånne ting til jenta..men lego og ting hun får brynet hjernen med. At hun mye heller vil leke med barbie går han hus forbi..

[Anonym bruker]

Trusler, banning og voldsbruk mot barn er aldri greit, uansett hvor mye de trasser.

Mannen din trenger hjelp til å takle sinnet sitt, og barnet br skjermes mot dette. 

 

Det er utrolig ødeleggende å vokse opp i et hjem der man blir utsatt for slikt til stadighet.

Anonymous poster hash: a1abf...ee1

[Anonym bruker]

Min jenta var også en vimsekopp ved bordet lenge, hun er snart 6 og minstemann på 2,5 søler mindre og spiser penere enn henne.. Tilslutt sa jeg ifra at skulla hun ha mat så fikk hun sitte i ro ved bordet, hvis ikke kunne hun bare gå ifra og prøve igjen ved neste måltid. Høres litt drastisk ut å nekte henne mat, men det skjedde bare en gang så sluttet hun å tulle rundt.

 

Samboeren min er også litt sånn at barn kan ha det gøy, men ikke bråke, tulle og tøyse, og gjøre ting som ikke er produktiv. Og med det mener jeg at det er en nytte for fremtiden, for eksempel kjøper han konsekvent ikke dukker og sånne ting til jenta..men lego og ting hun får brynet hjernen med. At hun mye heller vil leke med barbie går han hus forbi..

Det er slik jeg ønsker å gjøre med gutten. Han får sitte og spise med oss mens det er mat på bordet, eller gå sulten til kvelds. Og det mener jeg ikke er skadelig over en periode.

 

Men min mann ønsker heller å tvinge gutten til å spise, selv om det blir kaos. Hadde han bare kunnet høre bittelitt på fornuft.

 

Anonymous poster hash: b499b...75a

[Anonym bruker]

Heller et glass saft enn å røske tak i ungen ihvertfall..

 

Er det noe jeg har lært som firebarnsmor så er det å velge mine kamper. Hadde glatt gjort som deg, hi! Men så er ikke jeg av den typen som tror ungene dævver av et glass saft innimellom. Her kan vi t.o.m ta et glass brus på en hverdag om vi spiser noe ekstra godt! Skikkelig rebeller

 

Anonymous poster hash: 99f4b...176

[Anonym bruker]

Det gjør ingen gagn å diskutere barneoppdragelse foran ungene. Her må dere samarbeide og bli enig om hvordan dere kan oppdra barnet! Selv om det så er at dere gjør ting forskjellig. men da må den som har gjort en avtale få styring over akkurat den situasjonen. Her skjønner jo barnet at dere er uenig og han har grunnlag for diskusjoner og tøying av grenser. Synes ingen av dere reagerte noe bra ut fra det jeg kan lese her.

 

Anonymous poster hash: 14c8f...a17