Sliter virkelig med fødselsangst for tiden :(

[Anonym bruker]

5 November har jeg termin. Er førstegangs og gruer meg VELDIG...noen her som faktisk synes fødsel ikke var så ille? Har hørt folk sammenligne med gallestein/nyrestein (husker ikke helt) men jeg har ikke hatt noe av det..

 

Noe andre slags type smerte det er mulig og sammenligne en fødsel bittelitt med??

 

 

Anonymous poster hash: f4e7a...f0c

[Anonym bruker]

Det finnes ingen andre smerter å sammenligne det med. Men hør her, alle som har født skjønner hva slags tanker du sitte rmed, og vi skulle så gjerne ha forberedt deg bedre. Jeg spurte og grov selv, men ingen klarte å gi meg det svaret jeg ønsket. Men jeg skjønner jo hvorfor nå i etterkant. Jeg klarer jo ikke å forklare det selv. Men det jeg kan fortelle deg, er at uansett hvor mye du går og grubler og lurer på dette nå, så vil du ikke ha noe nytte av det. Du vil bare finne mer å bekymre deg over, som du likevel ikke kommer til å oppleve.

 

Men dra gjerne på fødselsforberedende kurs, det er sikkert masse nyttige tips å ta med seg. Når dagen din kommer, så vil du skjønne du også hvorfor det ikke kan forklares. Det er så individuelt, ingen fødsler er like, og i etterkant, så bryr du deg uansett kun om den lille, og du vil ha glemt alle smertene i løpet av ett par dager. Dette er nemlig ikke smerter som kroppen din vil huske.

 

Mitt beste råd, fra en med tidligere fødselsangst til en annen: Prøv å slappe av og kjenn på følelsen det er å bære liv. Ut skal det en dag, men du kan ikke vite hvordan, og det å bekymre seg vil ikke gagne verken deg eller barnet ditt. Kjenn heller på at kroppen er i ferd med å ville slippe taket når du nærmer deg terminen. Om du heller tenker at du skal åpne deg for at barnet skal ut og møte deg, så tror jeg du vil finne en annen ro.

 

Lykke til, dette går så bra!

Anonymous poster hash: 35bcd...1fe

[Gjest meg&mini]

 

Det finnes ingen andre smerter å sammenligne det med. Men hør her, alle som har født skjønner hva slags tanker du sitte rmed, og vi skulle så gjerne ha forberedt deg bedre. Jeg spurte og grov selv, men ingen klarte å gi meg det svaret jeg ønsket. Men jeg skjønner jo hvorfor nå i etterkant. Jeg klarer jo ikke å forklare det selv. Men det jeg kan fortelle deg, er at uansett hvor mye du går og grubler og lurer på dette nå, så vil du ikke ha noe nytte av det. Du vil bare finne mer å bekymre deg over, som du likevel ikke kommer til å oppleve.

 

Men dra gjerne på fødselsforberedende kurs, det er sikkert masse nyttige tips å ta med seg. Når dagen din kommer, så vil du skjønne du også hvorfor det ikke kan forklares. Det er så individuelt, ingen fødsler er like, og i etterkant, så bryr du deg uansett kun om den lille, og du vil ha glemt alle smertene i løpet av ett par dager. Dette er nemlig ikke smerter som kroppen din vil huske.

 

Mitt beste råd, fra en med tidligere fødselsangst til en annen: Prøv å slappe av og kjenn på følelsen det er å bære liv. Ut skal det en dag, men du kan ikke vite hvordan, og det å bekymre seg vil ikke gagne verken deg eller barnet ditt. Kjenn heller på at kroppen er i ferd med å ville slippe taket når du nærmer deg terminen. Om du heller tenker at du skal åpne deg for at barnet skal ut og møte deg, så tror jeg du vil finne en annen ro.

 

Lykke til, dette går så bra!

 

Anonymous poster hash: 35bcd...1fe

WOW, veldig bra skrevet!

 

Vondt var det, men det var trygt og jeg var veldig skjerpet. Jeg rakk ikke å tenke på hvor vondt det kom til å gjøre når jeg lå der å presset.

Det er sant som de sier: Man glemmer selve smerten.

Det er en grunn til at kvinner blir gravide flere ganger:)

 

Tenk at fødselen varer bare en liten stund - du vil få en baby ut av det. Som vil være din for alltid. Jeg LOVER deg at det er verdt det.

 

Du kan også ta opp dette med jordmoren din på neste kontroll.

Skriv ned hva du føler og tenker så kan hun hjelpe deg.

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Takk for svar! ja, jeg får prøve og slutte å tenke så mye på smerter og heller på alt det gode i etter tid!

 

Anonymous poster hash: f4e7a...f0c

[studVest]

Mitt tips er å bli hjemme SÅ LENGE SOM MULIG! Første gang tilbrakte jeg tolv timer på sykehus før babyen kom - hadde jo så vondt at jeg trodde jeg kom til å føde hvert øyeblikk! Alt handlet om at jeg snart skulle føde, og at jeg hadde det vondt..!

 

Andre gangen gikk jeg hjemme til jeg kun hadde 2 min mellom riene. Ryddet, syslet med div, så over babyklær, pakket fødebagen, surfet på nettet osv. Hadde ikke oppmerksomheten min rettet mot fødsel og smerte, og vet du hva - denne gangen syntes jeg heller ikke det gjorde så skrekkelig vondt Ankom sykehuset 45 min før babyen sklei ut

 

Husk å presse imot gjennom riene, da hjelper du babyen ned i bekkenet. Jeg vil si at en fødsel kan sammenlignes med en kraftig menstruasjon - bare at du ikke har vondt hele tiden Masse lykke til, dette fikser du!

 

Hilsen frk Pingle som har født 2 ganger uten smertelindring

[studVest]

Og du, det største på babyen, nemlig hodet, er ikke sammengrodd og derfor plastisk. Det blir ganske sammenklemt på vei ut, så du må ikke tenke på at det skal komme et rundt, stort hode ut av deg! Hodet kommer ut som et smalt egg Begge mine har sett ut som aliens det første døgnet

[Anonym bruker]

Takk for svar studvest! ble litt mer avslappet nå, hehe

 

Anonymous poster hash: f4e7a...f0c

[*Lissi*]

Er det din første? Har født 5 stykker, og man glemmer ganske fort smertene etterpå. Prøv å ikke hør/les for mange skrekkhistorier. Alle fødsler er forskjellige. Mitt beste råd er å slappe av. Når riene kommer så ikke hold pusten og spenn deg. Pust deg rolig gjennom de.

Lykke til! Det går nok helt fint

[4Nøtter]

Fødselen min var det mest fantastiske jeg har opplevd. Det vondeste også, men det er fort glemt etterpå. Men følelsen av å være ferdig, og å få den våte varme lille bylten på brystet, den husker man for alltid. Nå er det under to mnd til neste gang for min del, og jeg bare gleder meg. Selvsagt blir det vondt (denne gangen også), men alt det som kommer etterpå gjør det såååå verdt det! Og husk at vi bor i verdens tryggeste land hva gjelder fødsler. Msn blir passet så utrolig godt på, og man kan få smertestillende om man ønsker. Jeg anbefaler lystgass, det fungerte strålende for meg! Og gå på fødselsforberedende kurs hvis du har mulighet. Kunnskap gir trygghet.

[Anonym bruker]

det eneste rådet jeg kan gi er at du prøver å ikke tenke på smertene. Det gjør vondt for de aller fleste av oss men det er bare du som kjenner din smerte. Prøv å fokuser på at dette er DIN fødsel. Ingen er lik!! Det hjelper ikke å høre på andres historier. 

 

Det finnes mange hjelpemidler og ett av dem er pusten din! lær deg å puste riktig og kontrollert. Inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. I lange drag. Ikke knytt nevene og ikke knip igjen rumpa. Det letter ikke riesmertene (synes jeg) men det gav meg en følelse av kontroll. Kontroll over meg selv. Og ved å være åpen i kroppen hjelper du barnet ditt nedover fordi du ikke motarbeider kroppen vet å knyte deg. I tillegg handler det litt om at både du og babyen skal få nok oksygen. Du og baby vil ha det bedre med dype åndedrag enn ved overfladisk pusting og skriking  

Anonymous poster hash: 092fd...51c

[Miljøterrorpeuten]

Du trenger ikke grue deg så fælt Jeg har et barn, og prøver på et søsken. Noe av det jeg gleder meg mest til ved en ny graviditet er faktisk fødselen Vet det høres sært ut, men det er såååå spennende!! Jeg fødte sønnen min uten noe form for smertelindring eller lystgass (helt naturlig), og det gikk kjempe fint. JA, det gjør fryktelig vondt, men det er aldri sånn at du tror du kommer til å dø (slik som mange sier). Det kommer til å gå helt fint, og det er en utrolig spennende opplevelse. Jeg var så "i-meg-selv" under fødselen at jeg ikke ensa hva som skjedde rundt meg egentlig. 

 

Lykke til

[4Nøtter]

Ikke for å være kjip, men jeg er uenig med hun over her. Mange tror faktisk at de kommer til å dø. I alle bøker jeg har lest om fødsler står det at de fleste kommer til et punkt der de vil gi opp pga smertene. Jeg gjorde også det. Men det øyeblikket varer veldig kort, og er ofte helt på slutten før pressriene setter inn. Og da tar kroppen bare helt over jobben på en måte. En fødsel kan ikke forklares, det må oppleves. Og alle er selvsagt unike. Men stort sett går det veldig bra, og de fleste velger å gjøre det om igjen:)