Hvorfor vil du aldri respektere min sunne livsstil?

[Anonym bruker]

Du har det ikke bra om du ikke spiser kake og drikker deg full med jevne mellomrom. Da går du visstnok glipp av livets goder. Eller?

Finstasen er tatt på og jeg er på vei til en sosial tilsetning. Dette skal egentlig være noe man gleder seg for å dra i, da man får truffet kjente og mindre kjente som man så alt for sjeldent får møtt i en travel hverdag.

Men noen av disse sammenkomstene har blitt noe som jeg nesten gruer meg litt til. En del sammenkomster innebærer matservering, noe som igjen innebærer at jeg må forsvare min sunne livsstil. Det finnes dessverre liten forståelse for at det går an å ta seg et moderat stykke kake og en kopp kaffe og ikke gjøre det sport i å spise mest mulig. I en del sammenhenger er det rett og slett ikke akseptert å ha en sunn livsstil. 

Jeg har vært så drastisk at jeg byttet ut den daglige hamburgeren fra McDonalds med sunn mat som gir meg mer av de næringsstoffene jeg trenger. For min egen del har treningen gitt meg en sterkere og sunnere kropp som står bedre oppreist til å håndtere de utfordringene som møter meg i hverdagen.

Hvorfor skal det være sånn at jeg skal nærmest grue meg til å forklare om og om igjen hvorfor jeg ikke har lyst til å fråtse i kake og diverse søtsaker som står fremme, eller hvorfor jeg i perioder ikke ønsker å bøtte nedpå med alkohol, selv om jeg er på et vorspiel, på en fest eller på byen? For meg kan det virke som at de valgene jeg tar er totalt uforenlig med hva folk flest mener er kos å hygge. Ja, hvorfor jeg i stedet for å ligge henslengt i sofaen etter jobb, velger å spise et sunt målt og dra på trening.

Men du kan jo unne deg et lite kakestykke?

«Men du kan jo unne deg ett kakestykke da»

Ja, jeg kan spise et kakestykke, men jeg foretrekker å spise det kakestykket når jeg har lyst på kake, ikke når alle andre har laget seg en grunn for å «fråtse». Jeg kjenner jeg blir både sint og irritert. Hvorfor skal jeg sitte å forsvare valgene mine?

Jeg vet at det ikke tar så veldig lang tid etter at selskapet har startet før jeg får små-rare blikk. Blikk fra personer som mer enn gjerne spiser 6-7-8-9-10 stykker med div. søtsaker. Jeg ser bort på en av gjestene i dette selskapet. Personen har diabetes og høyt blodtrykk, men har likevel valgt å forsyne seg 4 ganger på kort tid. Hva med kjæresten til en av de andre, som veier langt over det han burde. Jeg begynner å lure på om personen har tenkt å trille hjem fra selskapet etterpå. De må gjerne for meg leve det livet de vil, men da burde det samme gjelde tilbake.

Jeg sier høflig nei takk etter utallige forespørsler om å forsyne meg med kake, og får hoderistning tilbake.

– Det er ikke sunt å leve slik som du gjør. Man må da unne seg noe godt, slenges det tilbake.

Ja, jeg unner meg faktisk mye god mat. Og har jeg lyst på noe godt, så kan det hende du finner meg på 7/11 på morgenen, for da har de ferske sjokoladeboller. Jeg spiser kaker når jeg har lyst på kake. Ikke fordi jeg har laget meg en unnskyldning for å spise det.

Da jeg la om livsstilen min for drøyt to år siden gjorde jeg et valg, et valg som medførte å ta bedre vare på meg selv fysisk og psykisk. Jeg er ikke 18 år lengre. Det har forandret meg på mange områder.

• Jeg håndterer stort sett alle utfordringer mye bedre, og er ikke redd for å prøve noe nytt.
• Jeg har mye bedre humør, er mer opplagt og har energi til langt flere ting.
• Jeg sover mindre. Før måtte jeg sove etter jobb, det har jeg ikke gjort på over 1 år.
• Jeg har overskudd til å holde ut en hel dag.
• Jeg har det mye bedre med meg selv.

Det som frustrerer meg er at det virker som at alle kan si sin usensurerte (og krasse) mening om hvordan jeg burde leve og hva som er det beste for meg. De tillater seg å være så nedlatende som det passer de selv. Vi er alle tenkende mennesker og mener gjerne mye om de rundt oss, men kan vi ikke holde litt (mer) for oss selv?

Jeg har mye jeg kunne sagt om det å leve så usunt som mange gjør, men jeg velger heller å la folk få bestemme over sitt eget liv. Jeg kunne påpekt farene ved å «kose seg litt en sjeldent gang» som dere selv hevder dere gjør, når vi begge vet at det skjer alt for ofte og med manglende kontroll

Hvorfor kan du ikke respektere meg, min livsstil og mitt ønske om å være sunn?

 

Hentet fra Fitnessbloggen. Tenkte den ville passe utmerket her på dib.

Anonymous poster hash: 44fbe...38f

[Anonym bruker]

Absolutt et poeng, i det at man ofte må forsvare det å avstå fra søtsaker i lystig lag. Men det er jo ikke bare ytterpunkter da...

 

« Blikk fra personer som mer enn gjerne spiser 6-7-8-9-10 stykker med div. søtsaker. Jeg ser bort på en av gjestene i dette selskapet. Personen har diabetes og høyt blodtrykk, men har likevel valgt å forsyne seg 4 ganger på kort tid. Hva med kjæresten til en av de andre, som veier langt over det han burde. Jeg begynner å lure på om personen har tenkt å trille hjem fra selskapet etterpå. »

 

Dette høres jo litt rart ut, jeg har aldri vært i selskaper der normalen er å spise 6 til 10 kakestykker per pers. Det høres ut som forfatteren (deg?) har laget seg et bilde av at det er alt eller ingenting?

 

Anonymous poster hash: 518b8...9fc

[Superdolly]

Enig med anonym over her #2. Får øvrig kjente jeg også igjen noe av det som står i HI, men da ikke angående kaker og søtt, men i forhold til alkohol. For jeg drikker (nesten) aldri alkohol. Og jammen har jeg fått høre det!

 

Festbrems er et vanlig skjellsord. Festbrems? Hva betyr egentlig det? For jeg er slett ikke en av dem som sitter i et hjørne, og er sur og ser på klokka, og holder telling med hva andre drikker eller ikke drikker. Jeg ler, jeg er sosial, jeg prater med folk, jeg danser og jeg fleiper.

 

Men jeg liker ikke så veldig mye av alkoholholdige drikker. Jeg synes ikke vin er godt, jeg liker ikke smaken av øl og sprit. Jeg synes slett ikke at "et glass vin HØYNER maten", som jeg en gang fikk høre. Jeg synes faktisk maten smaker langt bedre uten at jeg må sitte og tvinge i meg noe jeg synes smaker vondt.

 

Et annet argument jeg har fått er at jeg hadde vel nesten ikke venner jeg, da jeg studerte, jeg som ikke drikker. Jo da, visst hadde jeg venner. Mange av dem var glade i å feste. Noen drakk alkohol ofte, andre sjeldnere. Felles for dem var at de utviste langt større forståelse for mitt valg enn det såkalte godt voksne mennesker gjør. De aller fleste syntes det var hyggelig å være sammen med meg, og mange var glad for at jeg kunne kjøre. Ingen kritiserte mitt valg.

 

Jeg liker ikke effekten alkohol har på kroppen min, hverken når jeg drikker den eller dagen etter. Når jeg i tillegg synes det smaker vondt, er det lett å velge det bort.

 

 

Jeg har aldri sittet i sosiale sammenhenger og opplevd at folk presses til å spise kake eller andre søtsaker. Jeg har aldri sett folk forsyne seg med 8-10 kakestykker hver. Men det er lett å kjenne seg igjen i hi, for jeg har opplevd dette presset i forbindelse med alkohol.

 

For mitt vedkommende har jeg sluttet å forsvare meg. Jeg smiler høflig, sier nei takk hundre ganger og himler litt med øynene når ingen ser meg. Og tenker mitt om folk som ikke kan ha det gøy uten å være påvirket av alkohol.

[Anonym bruker]

Regner med at dette er deg? Synes du er litt hårsår, jeg lever omtrent som du beskriver men kan ikke si jeg plages av kommentarer. Ja, kommentarene kommer men det er jo opp til meg selv om jeg lar det gå inn på meg eller ikke.

 

Du skriver videre at du ikke bryr deg om hva andre spiser/drikker, men samtidig kommer du med dømmende kommentarer om matvanene til tjukke og/eller diabetesrammede personer. Det er faktisk ikke noe du har noe med og det putter deg i samme kategori som de som kommenterer til deg. Vi har alle våre laster, noen spiser for mye og andre er veldig opptatte av å dømme dem for det.

 

Mener ikke å være krass altså! :-)

 

Anonymous poster hash: a9c6c...f71

[Gjest yrild]

Jeg drikker også veldig lite alkohol og har hatt perioder der jeg hverken spiser sukker eller hvetemel. Har aldri fått hverken stygge blikk eller kommentarer. Ei heller "tenker jeg mitt" om hvor mange kakestykker andre spiser, det interesserer meg midt i ræva ;-)

 

Synes hovedinnlegget var litt selvskrytende og sutrete på en gang...

[Anonym bruker]

Veldig mange av tankene i innlegget til HI er forenelige med tankene til en som sliter med spiseforstyrrelser.

 

Anonymous poster hash: 5dc9e...89f

[Anonym bruker]

I-landsproblem....

 

Jeg spiser heller en kakebit når jeg er invitert bort istedenfor bolle på 7/11. De som har invitert meg har ofte lagt mye tid og arbeid i å kunne servere noe godt og derfor vil jeg heller bruke kose-kvota mi der.

 

 

Anonymous poster hash: d1cfe...209

[Anonym bruker]

Vel, for meg handler det om ren høflighet å smake på den maten man blir servert hos andre. Jeg kjenner jeg blir irritert og litt lei meg viss jeg har gjort meg flid å laget en kake, og så er det noen som ikke kan smake på den pga av kalorihysteri. 

Anonymous poster hash: a3748...837

[Anonym bruker]

Jeg tenker at forfatteren her er en nokså sær person som det må være slitsom å be på selskap. Jeg tenke revidere at vedkommende er nokså paranoid når hun tror at alle andre legger merke til at hun bare forsyner seg med litt.

 

Anonymous poster hash: 1dcf3...653

[sugmeiføet!]

Det er hysteri om man ikke kan ta et kakestykke i et selskap.

[Anonym bruker]

 

Vel, for meg handler det om ren høflighet å smake på den maten man blir servert hos andre. Jeg kjenner jeg blir irritert og litt lei meg viss jeg har gjort meg flid å laget en kake, og så er det noen som ikke kan smake på den pga av kalorihysteri. 

 

Anonymous poster hash: a3748...837

 

Helt enig med deg, det er vanlig folkeskikk å smake på mat som folk har laget til deg, og ikke bare være jævla sær og ikke spise når det  IKKE passer. Vel,så la det passe da!! Ta et bittelite stykke /(det dreper deg ikke!) bare for syns skyld!

 

Jeg skjønner hva HI prøver å si,men herregud, det finnes da mellomting og vanlig folkeskikk!!!

 

Anonymous poster hash: e57da...689

[Anonym bruker]

Nåja... Jeg slanket meg 50 kg for noen år siden, og jeg opplevde også dette maset om å unne seg noe godt hele tiden. Det er ikke snakk om ETT kakestykke i ETT selskap, det er snakk om konstant massevis av anledninger hvor folk mener man på død og liv skal unne seg noe "for en gangs skyld". Og nei, det er ikke innbilning at folk legger merke til at man ikke spiser.

 

Og at folk ble fornærmet kan jeg ikke skjønne, for de visste fra før av at jeg slanket meg, og at jeg var nødt til å følge den smale sti for å ikke skli helt ut pga spiseforstyrrelser (overspising). De kunne bare latt være å invitere meg da hvis de ikke klarer å se på at noen ikke spiser. OG: SÅ jeg ut som jeg virkelig trengte det kakestykket de absolutt skulle prakke på meg kanskje??

 

Når det er sagt så reagerer jeg også på at forfatteren selv fordømmer andres spisevaner i selskap... det blir litt dobbeltmoralsk.

Anonymous poster hash: 384e3...abe

[Anonym bruker]

 

 

Vel, for meg handler det om ren høflighet å smake på den maten man blir servert hos andre. Jeg kjenner jeg blir irritert og litt lei meg viss jeg har gjort meg flid å laget en kake, og så er det noen som ikke kan smake på den pga av kalorihysteri. 

 

Anonymous poster hash: a3748...837

 

Helt enig med deg, det er vanlig folkeskikk å smake på mat som folk har laget til deg, og ikke bare være jævla sær og ikke spise når det  IKKE passer. Vel,så la det passe da!! Ta et bittelite stykke /(det dreper deg ikke!) bare for syns skyld!

 

Jeg skjønner hva HI prøver å si,men herregud, det finnes da mellomting og vanlig folkeskikk!!!

 

Anonymous poster hash: e57da...689

 

Men hun skriver jo at hun tar et stykke! Bare ikke spiser seg stappings...

 

Anonymous poster hash: 26fa9...fa4

[Anonym bruker]

 

 

 

Vel, for meg handler det om ren høflighet å smake på den maten man blir servert hos andre. Jeg kjenner jeg blir irritert og litt lei meg viss jeg har gjort meg flid å laget en kake, og så er det noen som ikke kan smake på den pga av kalorihysteri. 

 

Anonymous poster hash: a3748...837

 

Helt enig med deg, det er vanlig folkeskikk å smake på mat som folk har laget til deg, og ikke bare være jævla sær og ikke spise når det  IKKE passer. Vel,så la det passe da!! Ta et bittelite stykke /(det dreper deg ikke!) bare for syns skyld!

 

Jeg skjønner hva HI prøver å si,men herregud, det finnes da mellomting og vanlig folkeskikk!!!

 

Anonymous poster hash: e57da...689

 

Men hun skriver jo at hun tar et stykke! Bare ikke spiser seg stappings...

 

Anonymous poster hash: 26fa9...fa4

 

hun sier hun KAN ta seg et kakestykke,men ikke når det er forventet av henne.så ergo:hun spiser ikke noe verdens ting når de andre fråtser som hun kaller det...

 

Anonymous poster hash: e57da...689

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke innlegget ditt, og tenker kanskje at du er litt hårsår. 
Jeg lever omtrent som det HI beskriver, og har aldri møtt den "motstanden" som blir beskrevet her. Får heller motsatte kommentarer, jeg - at jeg er flink som klarer ett stykke "bare", at det er kult at jeg blir med på fest selv om jeg ikke drikker alkohol akkurat den dagen (drikker en sjelden gang). 

Jeg er også vegetarianer, så jeg får innimellom noen kommentarer som "spis bare kjøtt denne ene gangen, da, jeg lover å ikke si det til noen!" 
Jeg kommer ikke til å spise kjøtt ved det første. Jeg respekterer dem som spiser kjøtt, og da respekterer dem meg også. 

Alt i alt får jeg egentlig kun positivt. For oss begge handler det gjerne om hvordan man tar til seg det som blir sagt? Jeg var motsatt da jeg hadde en spiseforstyrrelse, og for meg ser jeg noen likhetstrekk mellom deg og den jeg var den gang... 

Anonymous poster hash: 68ab6...882

[Tarssan]

Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i det du skriver selv om jeg og prøver å ha en sunn livsstil. Det er aldri noe problem eller noen som reagerer om jeg takker nei til kakestykke nr to, vin eller annet "kos". Jeg har aldri heller følt at jeg har vært nødt å begrunne hvorfor jeg ikke vil ha mer, et enkelt nei takk, jeg er forsynt holder i massevis i min omgangskrets. Kanskje du mistolker og gjør et større poeng av dette enn du selv er klar over? Slik at folk føler at du ser ned på deres måte å leve på?

[Anonym bruker]

I-landsproblem....

 

Jeg spiser heller en kakebit når jeg er invitert bort istedenfor bolle på 7/11. De som har invitert meg har ofte lagt mye tid og arbeid i å kunne servere noe godt og derfor vil jeg heller bruke kose-kvota mi der.

 

 

Anonymous poster hash: d1cfe...209

Poenget var vel at hun ikke hadde noen "kvote", men spiste det hun hadde lyst på når hun hadde lyst på det. Forstod der som at hun spiser en bolle hvis hun har lyst, og lar vær når hun ikke har lyst. Er ikke alle som trenger kvoter for å spise en fornuftig mengde søtt...

 

Anonymous poster hash: 19213...390

[Anonym bruker]

Jeg ser h or du vil. Aldri opplevd negative kommentarer de gangene jeg ikke drikker alkohol, men at jeg ikke er glad i søtsaker får jeg gjennomgå for. Mye mas om at det ikke er "sunt å være så rigid", at "man må jo kunne unne seg litt", "man må jo kunne kose seg litt", "alt med måte", "slanket du deg" etc. Veldig slitsom, og får meg til p grue meg. Jeg LIKER ikke søtsaker, og har ikke lyst å spise noe usunt jeg ikke engang har glede av.

 

Har også fått en del kommentarer på at jeg spise f.eks. salat eller smoothies til lunch. Det er visst også fanatisk og feil.

 

Anonymous poster hash: 51291...3e8

[Virginia.]

Jeg er enig i at hovedinnleggets tankegang bærer preg av ortoreksi eller annen spiseforstyrrelse.

De som kun unner seg noe søtt en sjelden gang i blant, spiser ikke sjokoladeboller på 7- eleven fremfor å ta seg et kakestykke i selskap. De som har en spiseforstyrrelse kan derimot ofte påstå at de gjør det...

 

Jeg kjenner noen som lever gjennomgående svært sunt av nødvendige og helsemessige årsaker, men til og med disse unner seg en sjelden gang et stykke økologisk nøttesjokoladekake med stevia, eller liknende.

 

Ellers er det flott at din sunne livsstil har gitt deg så mye HI! Men ta for egen og vertskapets del gjerne med en sunn spesialkake eller noe annet du kan spise i selskapene, istedenfor å bruke tiden til å fordømme dem som forsyner seg .

[Anonym bruker]

Selv om HI ikke ønsker å spise kake i hytt og gevær så syns ikke jeg vi trenger å diagnostisere henne med ortoreksi osv. Det er jo akkurat en del av problemet hennes. Folk respekterer ikke at hun velger å avstå fra usunne saker, og velger å tro at det feiler henne noe selv om det slett ikke feilier henne noe. 

 

Mitt tips til deg, HI: stå på! Ta det kakestykket på festen, omså for å bare være høflig, men og for å redusere kommentarene. Ta til høyde for det i uka før at du skal ta den biten slik at du kan ta et stykke. Sånn ville jeg gjort det i hvert fall. PLanlegg at du skal spise et stykke og lev med det. 

 

Og det er ikke noe galt i å planlegge det. Grete Roede, Kari Jackesson og mange andre sier at man må planlegge måltidene sine hvis man skal slanke seg. (Jeg vet ikke om HI slanker seg, men hun kan da planlegge fordeom). 

Anonymous poster hash: 5132a...78f

[soleia]

For meg er det litt festbrems om nokon sit med tre druer på talerkenen sin i selskap.  Det sender signal til meg, og sikkert mange med meg, om at eg heller ikkje burde ete, litt overvektig som eg er.  Og tydelegvis er det og slik du tenkjer. Eg synes og det er uhøfleg overfor vertskapen å ikkje smake på maten ein vert bydd, lik det eller ikkje. (hadde nok reagert annleis dersom du var kraftig overvektig, og verkeleg trong vektnedgang)

 

Eg reagerar ikkje om nokon tek seg eit moderat kakestykke som dei har gjennom måltidet, eller to tynne stykke for å smake på fleire kaker, slik eg som kakeelskar ofte gjer.  Då ser eg berre på deg som eit godt førebilete på å kunne moderere seg

[Gilette]

Du har det ikke bra om du ikke spiser kake og drikker deg full med jevne mellomrom. Da går du visstnok glipp av livets goder. Eller?[/size]Finstasen er tatt på og jeg er på vei til en sosial tilsetning. Dette skal egentlig være noe man gleder seg for å dra i, da man får truffet kjente og mindre kjente som man så alt for sjeldent får møtt i en travel hverdag.Men noen av disse sammenkomstene har blitt noe som jeg nesten gruer meg litt til. En del sammenkomster innebærer matservering, noe som igjen innebærer at jeg må forsvare min sunne livsstil. Det finnes dessverre liten forståelse for at det går an å ta seg et moderat stykke kake og en kopp kaffe og ikke gjøre det sport i å spise mest mulig. I en del sammenhenger er det rett og slett ikke akseptert å ha en sunn livsstil. Jeg har vært så drastisk at jeg byttet ut den daglige hamburgeren fra McDonalds med sunn mat som gir meg mer av de næringsstoffene jeg trenger. For min egen del har treningen gitt meg en sterkere og sunnere kropp som står bedre oppreist til å håndtere de utfordringene som møter meg i hverdagen.Hvorfor skal det være sånn at jeg skal nærmest grue meg til å forklare om og om igjen hvorfor jeg ikke har lyst til å fråtse i kake og diverse søtsaker som står fremme, eller hvorfor jeg i perioder ikke ønsker å bøtte nedpå med alkohol, selv om jeg er på et vorspiel, på en fest eller på byen? For meg kan det virke som at de valgene jeg tar er totalt uforenlig med hva folk flest mener er kos å hygge. Ja, hvorfor jeg i stedet for å ligge henslengt i sofaen etter jobb, velger å spise et sunt målt og dra på trening. Men du kan jo unne deg et lite kakestykke?«Men du kan jo unne deg ett kakestykke da»Ja, jeg kan spise et kakestykke, men jeg foretrekker å spise det kakestykket når jeg har lyst på kake, ikke når alle andre har laget seg en grunn for å «fråtse». Jeg kjenner jeg blir både sint og irritert. Hvorfor skal jeg sitte å forsvare valgene mine?Jeg vet at det ikke tar så veldig lang tid etter at selskapet har startet før jeg får små-rare blikk. Blikk fra personer som mer enn gjerne spiser 6-7-8-9-10 stykker med div. søtsaker. Jeg ser bort på en av gjestene i dette selskapet. Personen har diabetes og høyt blodtrykk, men har likevel valgt å forsyne seg 4 ganger på kort tid. Hva med kjæresten til en av de andre, som veier langt over det han burde. Jeg begynner å lure på om personen har tenkt å trille hjem fra selskapet etterpå. De må gjerne for meg leve det livet de vil, men da burde det samme gjelde tilbake.Jeg sier høflig nei takk etter utallige forespørsler om å forsyne meg med kake, og får hoderistning tilbake.– Det er ikke sunt å leve slik som du gjør. Man må da unne seg noe godt, slenges det tilbake.Ja, jeg unner meg faktisk mye god mat. Og har jeg lyst på noe godt, så kan det hende du finner meg på 7/11 på morgenen, for da har de ferske sjokoladeboller. Jeg spiser kaker når jeg har lyst på kake. Ikke fordi jeg har laget meg en unnskyldning for å spise det.Da jeg la om livsstilen min for drøyt to år siden gjorde jeg et valg, et valg som medførte å ta bedre vare på meg selv fysisk og psykisk. Jeg er ikke 18 år lengre. Det har forandret meg på mange områder.

• Jeg håndterer stort sett alle utfordringer mye bedre, og er ikke redd for å prøve noe nytt.
• Jeg har mye bedre humør, er mer opplagt og har energi til langt flere ting.
• Jeg sover mindre. Før måtte jeg sove etter jobb, det har jeg ikke gjort på over 1 år.
• Jeg har overskudd til å holde ut en hel dag.
• Jeg har det mye bedre med meg selv.

Det som frustrerer meg er at det virker som at alle kan si sin usensurerte (og krasse) mening om hvordan jeg burde leve og hva som er det beste for meg. De tillater seg å være så nedlatende som det passer de selv. Vi er alle tenkende mennesker og mener gjerne mye om de rundt oss, men kan vi ikke holde litt (mer) for oss selv?Jeg har mye jeg kunne sagt om det å leve så usunt som mange gjør, men jeg velger heller å la folk få bestemme over sitt eget liv. Jeg kunne påpekt farene ved å «kose seg litt en sjeldent gang» som dere selv hevder dere gjør, når vi begge vet at det skjer alt for ofte og med manglende kontrollHvorfor kan du ikke respektere meg, min livsstil og mitt ønske om å være sunn? Hentet fra Fitnessbloggen. Tenkte den ville passe utmerket her på dib. Anonymous poster hash: 44fbe...38f

Tror vedkommende bare er litt nærtakende.

Var totalavholds fra jeg ble gravid med nr 1 og til han var 18, kaker liker jeg ikke det er for søtt.

Aldri møtt noen som ikke har godtatt veivalgene mine.

[Anonym bruker]

Du har det ikke bra om du ikke spiser kake og drikker deg full med jevne mellomrom. Da går du visstnok glipp av livets goder. Eller?

Finstasen er tatt på og jeg er på vei til en sosial tilsetning. Dette skal egentlig være noe man gleder seg for å dra i, da man får truffet kjente og mindre kjente som man så alt for sjeldent får møtt i en travel hverdag.

Men noen av disse sammenkomstene har blitt noe som jeg nesten gruer meg litt til. En del sammenkomster innebærer matservering, noe som igjen innebærer at jeg må forsvare min sunne livsstil. Det finnes dessverre liten forståelse for at det går an å ta seg et moderat stykke kake og en kopp kaffe og ikke gjøre det sport i å spise mest mulig. I en del sammenhenger er det rett og slett ikke akseptert å ha en sunn livsstil.

Jeg har vært så drastisk at jeg byttet ut den daglige hamburgeren fra McDonalds med sunn mat som gir meg mer av de næringsstoffene jeg trenger. For min egen del har treningen gitt meg en sterkere og sunnere kropp som står bedre oppreist til å håndtere de utfordringene som møter meg i hverdagen.

Hvorfor skal det være sånn at jeg skal nærmest grue meg til å forklare om og om igjen hvorfor jeg ikke har lyst til å fråtse i kake og diverse søtsaker som står fremme, eller hvorfor jeg i perioder ikke ønsker å bøtte nedpå med alkohol, selv om jeg er på et vorspiel, på en fest eller på byen? For meg kan det virke som at de valgene jeg tar er totalt uforenlig med hva folk flest mener er kos å hygge. Ja, hvorfor jeg i stedet for å ligge henslengt i sofaen etter jobb, velger å spise et sunt målt og dra på trening. Men du kan jo unne deg et lite kakestykke?

«Men du kan jo unne deg ett kakestykke da»

Ja, jeg kan spise et kakestykke, men jeg foretrekker å spise det kakestykket når jeg har lyst på kake, ikke når alle andre har laget seg en grunn for å «fråtse». Jeg kjenner jeg blir både sint og irritert. Hvorfor skal jeg sitte å forsvare valgene mine?

Jeg vet at det ikke tar så veldig lang tid etter at selskapet har startet før jeg får små-rare blikk. Blikk fra personer som mer enn gjerne spiser 6-7-8-9-10 stykker med div. søtsaker. Jeg ser bort på en av gjestene i dette selskapet. Personen har diabetes og høyt blodtrykk, men har likevel valgt å forsyne seg 4 ganger på kort tid. Hva med kjæresten til en av de andre, som veier langt over det han burde. Jeg begynner å lure på om personen har tenkt å trille hjem fra selskapet etterpå. De må gjerne for meg leve det livet de vil, men da burde det samme gjelde tilbake.

Jeg sier høflig nei takk etter utallige forespørsler om å forsyne meg med kake, og får hoderistning tilbake.

– Det er ikke sunt å leve slik som du gjør. Man må da unne seg noe godt, slenges det tilbake.

Ja, jeg unner meg faktisk mye god mat. Og har jeg lyst på noe godt, så kan det hende du finner meg på 7/11 på morgenen, for da har de ferske sjokoladeboller. Jeg spiser kaker når jeg har lyst på kake. Ikke fordi jeg har laget meg en unnskyldning for å spise det.

Da jeg la om livsstilen min for drøyt to år siden gjorde jeg et valg, et valg som medførte å ta bedre vare på meg selv fysisk og psykisk. Jeg er ikke 18 år lengre. Det har forandret meg på mange områder.

• Jeg håndterer stort sett alle utfordringer mye bedre, og er ikke redd for å prøve noe nytt.
• Jeg har mye bedre humør, er mer opplagt og har energi til langt flere ting.
• Jeg sover mindre. Før måtte jeg sove etter jobb, det har jeg ikke gjort på over 1 år.
• Jeg har overskudd til å holde ut en hel dag.
• Jeg har det mye bedre med meg selv.

Det som frustrerer meg er at det virker som at alle kan si sin usensurerte (og krasse) mening om hvordan jeg burde leve og hva som er det beste for meg. De tillater seg å være så nedlatende som det passer de selv. Vi er alle tenkende mennesker og mener gjerne mye om de rundt oss, men kan vi ikke holde litt (mer) for oss selv?

Jeg har mye jeg kunne sagt om det å leve så usunt som mange gjør, men jeg velger heller å la folk få bestemme over sitt eget liv. Jeg kunne påpekt farene ved å «kose seg litt en sjeldent gang» som dere selv hevder dere gjør, når vi begge vet at det skjer alt for ofte og med manglende kontroll

Hvorfor kan du ikke respektere meg, min livsstil og mitt ønske om å være sunn?

Hentet fra Fitnessbloggen. Tenkte den ville passe utmerket her på dib.

 

Anonymous poster hash: 44fbe...38f

Høres ut som om du trenger noen nye venner. Jeg spiser sjelden kake i slike lag, men føler ikke jeg trenger å forsvare det. Jeg er ikke noe glad i kaker, har ikke lyst på og da ser jeg ikke poenget i å trykke innpå med sukker og fett heller. Føler folk respekterer det jeg. Virker som du er litt vel opphengt i dette, kanskje derfor du opplever mas?

 

Anonymous poster hash: da879...ea0

[Anonym bruker]

 

Du har det ikke bra om du ikke spiser kake og drikker deg full med jevne mellomrom. Da går du visstnok glipp av livets goder. Eller?

Finstasen er tatt på og jeg er på vei til en sosial tilsetning. Dette skal egentlig være noe man gleder seg for å dra i, da man får truffet kjente og mindre kjente som man så alt for sjeldent får møtt i en travel hverdag.

Men noen av disse sammenkomstene har blitt noe som jeg nesten gruer meg litt til. En del sammenkomster innebærer matservering, noe som igjen innebærer at jeg må forsvare min sunne livsstil. Det finnes dessverre liten forståelse for at det går an å ta seg et moderat stykke kake og en kopp kaffe og ikke gjøre det sport i å spise mest mulig. I en del sammenhenger er det rett og slett ikke akseptert å ha en sunn livsstil.

Jeg har vært så drastisk at jeg byttet ut den daglige hamburgeren fra McDonalds med sunn mat som gir meg mer av de næringsstoffene jeg trenger. For min egen del har treningen gitt meg en sterkere og sunnere kropp som står bedre oppreist til å håndtere de utfordringene som møter meg i hverdagen.

Hvorfor skal det være sånn at jeg skal nærmest grue meg til å forklare om og om igjen hvorfor jeg ikke har lyst til å fråtse i kake og diverse søtsaker som står fremme, eller hvorfor jeg i perioder ikke ønsker å bøtte nedpå med alkohol, selv om jeg er på et vorspiel, på en fest eller på byen? For meg kan det virke som at de valgene jeg tar er totalt uforenlig med hva folk flest mener er kos å hygge. Ja, hvorfor jeg i stedet for å ligge henslengt i sofaen etter jobb, velger å spise et sunt målt og dra på trening. Men du kan jo unne deg et lite kakestykke?

«Men du kan jo unne deg ett kakestykke da»

Ja, jeg kan spise et kakestykke, men jeg foretrekker å spise det kakestykket når jeg har lyst på kake, ikke når alle andre har laget seg en grunn for å «fråtse». Jeg kjenner jeg blir både sint og irritert. Hvorfor skal jeg sitte å forsvare valgene mine?

Jeg vet at det ikke tar så veldig lang tid etter at selskapet har startet før jeg får små-rare blikk. Blikk fra personer som mer enn gjerne spiser 6-7-8-9-10 stykker med div. søtsaker. Jeg ser bort på en av gjestene i dette selskapet. Personen har diabetes og høyt blodtrykk, men har likevel valgt å forsyne seg 4 ganger på kort tid. Hva med kjæresten til en av de andre, som veier langt over det han burde. Jeg begynner å lure på om personen har tenkt å trille hjem fra selskapet etterpå. De må gjerne for meg leve det livet de vil, men da burde det samme gjelde tilbake.

Jeg sier høflig nei takk etter utallige forespørsler om å forsyne meg med kake, og får hoderistning tilbake.

– Det er ikke sunt å leve slik som du gjør. Man må da unne seg noe godt, slenges det tilbake.

Ja, jeg unner meg faktisk mye god mat. Og har jeg lyst på noe godt, så kan det hende du finner meg på 7/11 på morgenen, for da har de ferske sjokoladeboller. Jeg spiser kaker når jeg har lyst på kake. Ikke fordi jeg har laget meg en unnskyldning for å spise det.

Da jeg la om livsstilen min for drøyt to år siden gjorde jeg et valg, et valg som medførte å ta bedre vare på meg selv fysisk og psykisk. Jeg er ikke 18 år lengre. Det har forandret meg på mange områder.

• Jeg håndterer stort sett alle utfordringer mye bedre, og er ikke redd for å prøve noe nytt.
• Jeg har mye bedre humør, er mer opplagt og har energi til langt flere ting.
• Jeg sover mindre. Før måtte jeg sove etter jobb, det har jeg ikke gjort på over 1 år.
• Jeg har overskudd til å holde ut en hel dag.
• Jeg har det mye bedre med meg selv.

Det som frustrerer meg er at det virker som at alle kan si sin usensurerte (og krasse) mening om hvordan jeg burde leve og hva som er det beste for meg. De tillater seg å være så nedlatende som det passer de selv. Vi er alle tenkende mennesker og mener gjerne mye om de rundt oss, men kan vi ikke holde litt (mer) for oss selv?

Jeg har mye jeg kunne sagt om det å leve så usunt som mange gjør, men jeg velger heller å la folk få bestemme over sitt eget liv. Jeg kunne påpekt farene ved å «kose seg litt en sjeldent gang» som dere selv hevder dere gjør, når vi begge vet at det skjer alt for ofte og med manglende kontroll

Hvorfor kan du ikke respektere meg, min livsstil og mitt ønske om å være sunn?

Hentet fra Fitnessbloggen. Tenkte den ville passe utmerket her på dib.

 

Anonymous poster hash: 44fbe...38f

Høres ut som om du trenger noen nye venner. Jeg spiser sjelden kake i slike lag, men føler ikke jeg trenger å forsvare det. Jeg er ikke noe glad i kaker, har ikke lyst på og da ser jeg ikke poenget i å trykke innpå med sukker og fett heller. Føler folk respekterer det jeg. Virker som du er litt vel opphengt i dette, kanskje derfor du opplever mas?

 

Anonymous poster hash: da879...ea0

ok, føler for å presisere litt. Dersom noen har bakt takker jeg alltid ja til et stykke for høflighetsskyld. Gjerne litt lite stykke. Er mannen der spiser jeg et par skeier og gir resten til han. Han elsker kaker, mens jeg bare blir kvalm av for mye søtt.

 

Anonymous poster hash: da879...ea0

[Virginia.]

 

Selv om HI ikke ønsker å spise kake i hytt og gevær så syns ikke jeg vi trenger å diagnostisere henne med ortoreksi osv. Det er jo akkurat en del av problemet hennes. Folk respekterer ikke at hun velger å avstå fra usunne saker, og velger å tro at det feiler henne noe selv om det slett ikke feilier henne noe. 

 

Mitt tips til deg, HI: stå på! Ta det kakestykket på festen, omså for å bare være høflig, men og for å redusere kommentarene. Ta til høyde for det i uka før at du skal ta den biten slik at du kan ta et stykke. Sånn ville jeg gjort det i hvert fall. PLanlegg at du skal spise et stykke og lev med det. 

 

Og det er ikke noe galt i å planlegge det. Grete Roede, Kari Jackesson og mange andre sier at man må planlegge måltidene sine hvis man skal slanke seg. (Jeg vet ikke om HI slanker seg, men hun kan da planlegge fordeom). 

 

Anonymous poster hash: 5132a...78f

 

 

Det kan naturligvis tenkes at det ikke er et anstrengt forhold til mat med i bildet, men ortoreksi kjennetegnes ved et ekstremt kontrollbehov over når og hva som skal spises uten at det har medisinske årsaker, og sterk negativ uro og angst dersom noen forsøker å overtale henne til å spise noe hun ikke har planlagt eller forstyrre regimet/ planen.

Endret 3. september 2013 av Ibsenfrue