Anonym bruker Skrevet 2. september 2013 #1 Skrevet 2. september 2013 Hun sa det ikke var forsvarlig at jeg gikk natt lenger nå. Er 31 uker på vei og jobber som sykepleier. Hun kunne se at jeg var sliten og trett, men det er vel ikke grunn nok til å sykemelde seg? Har bekkenløsning også, men ikke nok til at det hemmer meg så mye på jobben. Dette er nr 3 så har to andre som krever sitt da, og jeg er vel egentlig en heks når jeg er ferdig etter nattevaktene.. Men så er det sjefen da som presser på sånn om at jeg må holde meg i jobb. Er ikke aktuelt å gå over på dagtid da jeg bare har 14 vakter igjen på natt før jeg skal ut i permisjon, og å gå over på dag blir som å starte i ny jobb.. Anonymous poster hash: a69a7...39a
Anonym bruker Skrevet 2. september 2013 #2 Skrevet 2. september 2013 Det er riktigere å gå over på dag enn å bli sykmeldt. Selvfølgelig skal man heller gjøre det som er nødvendig i forhold til tilrettelegging enn å be om sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d
Myrsnipa-med1blå&2rosa Skrevet 2. september 2013 #3 Skrevet 2. september 2013 Det må du nesten kjenne på selv, hva du vil og orker.
Sjokoladebanan Skrevet 2. september 2013 #4 Skrevet 2. september 2013 Sykemeld deg med god samvittighet du. Å gå natt er en ekstrabelastning på kroppen og hvis jobben ikke kan tilrettelegge for deg så har du alt på ditt rene. Du har jo jory det du kan. Ikke gå på akkord med deg selv. Hvis jordmor anbefaler det så ville jeg ha hørt på henne. Hvertfall når du et så sliten som du er etterpå. Lykke til med fødselen.
Anonym bruker Skrevet 2. september 2013 #5 Skrevet 2. september 2013 Ja, så sitter jeg her da klar for jobben om et par timer.. Vært våken siden 06.30 og er ikke hjemme før 08.00 imorgen tidlig. Verker i bekkenet, kvalm og sliten. Har ikke fått sove verken på morgenen eller når barna la seg selv om jeg er stuptrøtt! Ja, må syte litt nå... HI Anonymous poster hash: a69a7...39a
Anonym bruker Skrevet 2. september 2013 #6 Skrevet 2. september 2013 Huff. Nå synes jeg synd på deg, også føler jeg meg som en svekling selv. Jeg ble sykemeldt i forrige uke og denne, med beskjed om å helst holde sengen, etter blødninger (er i uke 28). Da hadde jeg vært i ny jobb i nøyaktig en uke og en dag, og det siste jeg hadde lyst til var å gi beskjed om at jeg ikke kunne komme på jobb de neste to ukene. Etter å ha snakket masse med legen, mannen min og med doulaen som skal hjelpe til ved fødsel, bestemte vi oss for at jeg skal slutte i den nye jobben, og heller bruke det jeg har av energi på treåringen som snart skal bli storesøster og på å nyte det som er igjen av svangerskapet i ro og mak (full sykemelding ut svangerskapet er ikke en mulighet, da jeg bor i et land der man ikke driver med slikt). Grunnlaget for avgjørelsen er at kroppen har gitt et tydelig signal om at noe ikke stemte, og den eneste muligheten vi så for at jeg kunne roe ned tempoet var å ikke jobbe. Også kommer det historier som din, og du har bekkenløsning (jeg vet hvor vondt det er - med førstefødte var jeg så dårlig at jeg delvis satt i rullestol mot slutten av svangerskapet), og TO barn og jobber fullt på nattid!!! Nå er du så heldig at du bor i et land der du kan tenke på ditt eget beste uten at du taper penger på å være borte fra jobb, og i tillegg har du fått medisinsk råd om å sykemelde deg. Det rådet tror jeg at jeg hadde grepet med begge hender og sagt ja takk til i morgen den dag. Lykke til videre i svangerskapet! Jeg håper du går med på å sykemelde deg, både for din egen del og barna du allerede har sin del (så kanskje de får nyte godt av en mor med overskudd de siste ukene før den nye babyen kommer og tar sin andel oppmerksomhet og krefter). Anonymous poster hash: efc7c...dd0
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #7 Skrevet 3. september 2013 Ja, så sitter jeg her da klar for jobben om et par timer.. Vært våken siden 06.30 og er ikke hjemme før 08.00 imorgen tidlig. Verker i bekkenet, kvalm og sliten. Har ikke fått sove verken på morgenen eller når barna la seg selv om jeg er stuptrøtt! Ja, må syte litt nå... HI Anonymous poster hash: a69a7...39a Nå syns jeg du skal sykmelde deg med god samvittighet og bare bruke siste ukene på å forberede deg til tredjemann kommer, fokusere på deg selv og dine to andre barn og samle det du kan av nye krefter. Det er en grunn til at gravide ikke anbefales å jobbe nattevakter lengre enn til uke 28! Og jeg forstår godt at å skulle begynne med dagvakter er som å begynne i ny jobb, om du til vanlig jobber natt. Selv om det er samme avdeling, er det nye rutiner og prosedyrer. Bli sykmeldt med god samvittighet! Du har holdt ut lenge nå! Ring jordmor når du kommer hjem fra jobb nå, si at du nå er klar for å bli sykmeldt. Få levert sykmeldinga med det samme, og jeg er sikker på at du vil føle deg mange kilo lettere. Du har holdt ut lenge nok nå! Jeg er imponert over at du fortsatt er i jobb Anonymous poster hash: 0a5c8...a1d
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #8 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #9 Skrevet 3. september 2013 Gjør det som du syns er rett Anonymous poster hash: 4b45e...b9c
SannaMaria Skrevet 3. september 2013 #10 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #11 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå! Selvfølgelig e det "verdt det" om du kan jobbe dag i stedenfor natt. Såpass bør man faktisk forvente at folk er villige til å forsøke før de krever full sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d
SannaMaria Skrevet 3. september 2013 #12 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå! Selvfølgelig e det "verdt det" om du kan jobbe dag i stedenfor natt. Såpass bør man faktisk forvente at folk er villige til å forsøke før de krever full sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Du om det. Selv er jeg glad for at du ikke er sjefen min. Samtidig kan jeg si at jeg er veldig klar på at en ikke skal sykmelde seg for "ingenting", men ut fra det jeg leser hi skriver, har hun pressa seg langt nok nå etter min mening. Hun har fysiske plager, hun har to barn til hun skal ta ansvar for og ha noe overskudd igjen til, og hun har holdt ut lenge når hun har jobba nattevakter fram til uke 31. Det er min mening. Og jeg vet du ikke er enig. Det får være greit, men JEG vil i alle fall ikke være en som gir hi dårlig samvittighet for å be om sykmelding nå (rettere sagt: takke ja til sykmelding nå). For det mener jeg hun ikke trenger å ha.
Appelsinpiken Skrevet 3. september 2013 #13 Skrevet 3. september 2013 Sykmeld deg. Jeg gikk altfor lenge i jobb forrige gang, mot jordmors råd.. Og jeg sliter en del fysisk enda.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #14 Skrevet 3. september 2013 Jordmor sa det samme til meg da jeg bar rundt 30 uker på vei, og jeg hørte ikke på henne. Gikk 13 timers vakter på hardt gulv med bekkenløsning, dumme meg:-/ Noen dager senere greide jeg ikke å gå etter vakta mi, hadde fått bekkenlåsning og hadde smerter verre enn ved fødsel. Ta imot sykemeldinga du - hadde jeg gjort det samme, hadde jeg sluppet veldig mye smerte på slutten av svangerskapet. Anonymous poster hash: be9af...f0f
moota m storebror&lillebror Skrevet 3. september 2013 #15 Skrevet 3. september 2013 Jeg tenkte også å svare ca. det som de 2 siste her har svart. Jeg gikk lenge sykemeldt i begynnelsen av svangerskapet pga. kvalme og oppkast, og bare et par mnder etter ville jordmor at jeg ikke skulle jobbe mer pga. bekkenløsning og pga. at babyen klemte på hovedpulsåra i ryggen (el. noe i den dur- lenge siden nå) som gjorde at jeg ble fort svimmel og nesten forsvant om jeg lå på rygg eller satt inntil en hard stolrygg. Jeg ville ikke høre på henne, men etter neste skift, 3 netter på rad, kunne jeg nesten ikke gå og slet resten av svangerskapet og en stund etterpå. Fikk også bekkenløsning kun 10 uker på vei med nr. 2, 1 1/2 år etter at den første var født. Dette kunne godt være pga. at jeg ikke hørte på jordmor i første svangerskap. Med nr. 2 fikk jeg ikke valget og ble sykemeldt de 5 siste mndene av svangerskapet for forebyggende "behandling" og for at jeg skulle klare å ta meg av eldste. Så mitt råd er som mange andre her, lytt til kroppen og jordmor og ta imot rådet om å slappe av og ikke gjøre det verre. Du får ikke igjen for det senere om du presser deg for arbeidsgiver nå. Lykke til med valget!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #16 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå! Selvfølgelig e det "verdt det" om du kan jobbe dag i stedenfor natt. Såpass bør man faktisk forvente at folk er villige til å forsøke før de krever full sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Glad du ikke er min sjef/leder.. Ta imot sykemeldingen HI, tenk på deg selv og babyen Anonymous poster hash: 70088...2e2
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #17 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå! Selvfølgelig e det "verdt det" om du kan jobbe dag i stedenfor natt. Såpass bør man faktisk forvente at folk er villige til å forsøke før de krever full sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Glad du ikke er min sjef/leder.. Ta imot sykemeldingen HI, tenk på deg selv og babyen Anonymous poster hash: 70088...2e2 Kansje jeg er det Poenget er at man bør forsøke tilrettelegging før man sykmelder seg. Det er mye bedre å tilrettelegge, det være seg å skifte fra natt til dag eller andre tiltak som kan hjelpe, før man blir totalt utslitt. Den som er gravid må også være fleksibel i forhold til arbeidsoppgaver. Det er ikke bare sjefenes ansvar å få tilrettelegging til å fungere. Veldig ofte er den gravide selv negativ til alle tiltak som innebærer bytte av arbeidstid, nye kolegaer, nye oppgaver ol. Det er en uting. Det burde være strengere krav til den gravide om å være villig til og å selv si ifra om nødvendige endringer før det går så langt at en 100% sykmelding er nødvndig. Anonymous poster hash: 9b271...f6d
SannaMaria Skrevet 3. september 2013 #18 Skrevet 3. september 2013 Hvorfor kan du ikke be om å få gå dag i steden eller forsøke andre typer tilrettelegging? Det finnes andre alternativer enn 100% jobb om natten og 100% sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Nå vet jeg ikke hvordan det er for hi, men hun skriver i alle fall at det er som å begynne i ny jobb. Om hun bare jobber nattevakter, ER det ofte en helt annen jobb på dagvakter. Det er helt andre rutiner, andre og kanskje ukjente prosedyrer, osv... På en av avdelingene jeg jobber er det HELT forskjellig å jobbe natt enn å jobbe dag. En helt annen verden. Og å begynne i en ny jobb når en er 31 uker på vei, så sliten og med de plagene hi gir uttrykk for å ha, ville jeg tenkt at det ikke er verdt å skulle begynne i en "ny" jobb. Og det å jobbe med bekkenløsning er etter min erfaring tyngre på dagvakt enn nattevakt, med tanke på hva en gjør på de ulike vaktene. Bli sykmeldt med god samvittighet, hi! Du fortjener det nå! Selvfølgelig e det "verdt det" om du kan jobbe dag i stedenfor natt. Såpass bør man faktisk forvente at folk er villige til å forsøke før de krever full sykmelding. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Glad du ikke er min sjef/leder.. Ta imot sykemeldingen HI, tenk på deg selv og babyen Anonymous poster hash: 70088...2e2 Kansje jeg er det Poenget er at man bør forsøke tilrettelegging før man sykmelder seg. Det er mye bedre å tilrettelegge, det være seg å skifte fra natt til dag eller andre tiltak som kan hjelpe, før man blir totalt utslitt. Den som er gravid må også være fleksibel i forhold til arbeidsoppgaver. Det er ikke bare sjefenes ansvar å få tilrettelegging til å fungere. Veldig ofte er den gravide selv negativ til alle tiltak som innebærer bytte av arbeidstid, nye kolegaer, nye oppgaver ol. Det er en uting. Det burde være strengere krav til den gravide om å være villig til og å selv si ifra om nødvendige endringer før det går så langt at en 100% sykmelding er nødvndig. Anonymous poster hash: 9b271...f6d Men ut fra det jeg har svart deg over her (som du ikke har svart på enda) - mener du fortsatt at hun skal begynne med opplæring på dagvakter? Syns selv at jeg trenger månedsvis på ny avdeling for å komme inn i ting, og hi er jo tydelig både utslitt allerede og sliter med smerter. Er det fortsatt verdt det?!
Mamma_til_2 Skrevet 3. september 2013 #19 Skrevet 3. september 2013 Ta imot sykemeldingen, det er ikke lenge til du skal ut i perm uansett!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #20 Skrevet 3. september 2013 Må bare presisere noe: Man sykemelder seg ikke, man BLIR sykemeldt. Anonymous poster hash: b6f18...c0c
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #21 Skrevet 3. september 2013 Tusen takk for alle støttende svar! Jeg ramlet den ene dagen på jobb så tror nok det har gjort utslaget på at jeg sliter en del nå. I pausen på jobb inatt klarte jeg ikke å sitte engang for jeg verker sånn. Det har forplantet seg fra bekkenet, til korsryggen og nå helt opp mellom skulderbladene. Tror nok jeg er stresset også. Jeg fikk fri neste natt nå uten problemer av sjefen min så det skal bli godt, men skal jobbe hele helgen så gruer meg til det. Har bare fått sovet 2-3 timer etter nattevakten idag og snart skal barna hentes fra barnehagen. Jeg føler selv at det er nok nå, men samtidig føler jeg på presset fra sjefen. Men jeg tenker som så at dersom jeg blir sykemeldt nå, er det vel ca 10 vakter de må dekke over for meg. Natten i natt var rett og slett grusom vondt, så fikk meg en liten tankevekker om jeg skal orke flere slike netter. HI Anonymous poster hash: a69a7...39a
SannaMaria Skrevet 3. september 2013 #22 Skrevet 3. september 2013 Tusen takk for alle støttende svar! Jeg ramlet den ene dagen på jobb så tror nok det har gjort utslaget på at jeg sliter en del nå. I pausen på jobb inatt klarte jeg ikke å sitte engang for jeg verker sånn. Det har forplantet seg fra bekkenet, til korsryggen og nå helt opp mellom skulderbladene. Tror nok jeg er stresset også. Jeg fikk fri neste natt nå uten problemer av sjefen min så det skal bli godt, men skal jobbe hele helgen så gruer meg til det. Har bare fått sovet 2-3 timer etter nattevakten idag og snart skal barna hentes fra barnehagen. Jeg føler selv at det er nok nå, men samtidig føler jeg på presset fra sjefen. Men jeg tenker som så at dersom jeg blir sykemeldt nå, er det vel ca 10 vakter de må dekke over for meg. Natten i natt var rett og slett grusom vondt, så fikk meg en liten tankevekker om jeg skal orke flere slike netter. HI Anonymous poster hash: a69a7...39a Å, er det du som skreiv her at du fallt på jobb en natt? Har tenkt på deg! Det er du som kjenner kroppen din og at det er nok, og da er det på tide å legge inn årene.Å få dedekket opp vaktene dine er ikke ditt ansvar, men sjefen din sitt ansvar. Det er en del av det å være sjef. Kontakt jordmor og takk ja til sykmelding - som du skriver selv fraråder hun deg å fortsette slik du gjør nå. Ta vare på deg selv nå, så får du også litt overskudd til de andre barna dine. Og ikke minst ta vare på babyen din!
Edelweis Skrevet 3. september 2013 #23 Skrevet 3. september 2013 du får ikke så mye som en klapp på skulderen eller en blomsterkvast fra jobben fordi du har vært så flink til å slite deg ut lengst mulig i jobb frøken. så om kroppen din prøver og fortelle deg at du må ta det med ro så hører du. dårlig samvittighet pga jobb er bare dumt, du skal ta hensyn til deg og babyen.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #24 Skrevet 3. september 2013 Ja, det var jeg som falt på jobb! Uheldig skal man være Jordmor kunne nok se at jeg nesten var grineferdig forrige kontroll. Men jeg har tenkt at det bare er hormonene som tar overhånd, ikke at jeg er så sliten som jeg er. Har liksom ikke turt å kjenne etter og heller tenkt at det er viktigst å holde ut lengst mulig i jobben. HI Anonymous poster hash: a69a7...39a
Anonym bruker Skrevet 3. september 2013 #25 Skrevet 3. september 2013 Syns du at du har vore flink no eller HI? Eg syns du er feig og har heilt gale prioriteringar. Dette er ditt ansvar, sjefen din bur ikkje i kroppen din så han/ho veitikkje korti nok er nok. Anonymous poster hash: 973c0...c1f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå