Egentlig gleder jeg meg til pappapermen er ferdig.

[Anonym bruker]

Dette er ikke kritikk til deg HI. Men jeg blir bare så irritert av alle som klager på at mannfolka ikke liker å være hjemme i permisjon. Hva så? De er da voksne mennesker som har valgt å få barn, da må man også ta seg av barna (ja også når de er små babyer). Det er ikke alle damer som elsker å være hjemme i permisjon, men det hører jo med når man får barn at man må være hjemme med barna noen måneder.

Anonymous poster hash: d3973...647

[Madolyn]

 

Dette er ikke kritikk til deg HI. Men jeg blir bare så irritert av alle som klager på at mannfolka ikke liker å være hjemme i permisjon. Hva så? De er da voksne mennesker som har valgt å få barn, da må man også ta seg av barna (ja også når de er små babyer). Det er ikke alle damer som elsker å være hjemme i permisjon, men det hører jo med når man får barn at man må være hjemme med barna noen måneder.

 

Anonymous poster hash: d3973...647

 

 

Signerer denne! Jeg er helt åpen om at jeg ikke trives med å gå hjemme i foreldrepermisjon, og jeg gleder meg til å gå tilbake i jobb når minsten er 5 måneder (pappaen gleder seg for øvrig kjempemasse til å gå ut i 9 mnd lang pappaperm). Men hjelper da ikke å sutre og klage, tørke kjøkkenbordet med gulvkosten (!) og generelt la familien seile sin egen sjø! HI, jeg syns mannen din oppfører seg som en sutrete og bortskjemt tenåring! Om han er oppegående nok til å være i jobb til vanlig så har han faktisk intelligens nok til å klare å drive Hjem AS i noen måneder, det er ikke snakk om hjernekirurgi... Og har man valgt å få barn så må man faktisk gjøre det beste ut av babytida også, uansett om man er mammaen eller pappaen!

Endret 30. august 2013 av Madolyn

[Fesshompa]

Min mann blir å bruke tidskonto, men hadde vært moro å se hvordan han takler å være hjemmeværende i 3 måneder:) Jeg mener forresten at fordeling av permisjonen burde være opp til hver enkelt å fordele.

[nagini]

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

 

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

[Madolyn]

 

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Nå er det dessverre ikke alle mammaer som opplever permisjonstida som ferie med masse egentid til å pleie seg selv da. Her var det amming hver time/halvannen den første måneden og nå 4 mnd senere er jeg heldig om det går over to timer mellom nattammingene, pluss at babyen sjelden sover mer enn et par tre timer ila dagen. Pluss at babyen får behandling av manuellterapeut og fysio pga låsninger, og jeg må pga det trene en del med babyen hjemme. For meg er det langt mer behagelig å jobbe i åtte timer og sove hele netter enn å "kose" meg i perm :-)

 

Men man holder jo ut og lar ikke alt falle i staver, slik som HIs mann og mange andre fedre muligens gjør. Enkelte perioder i livet må man bare gjennom, og det bør også voksne mannfolk klare å forstå, uten å kjøre Hjem AS i grøfta bare fordi de ikke syns det er kjempegøy å ta seg av litt logistikk og husarbeid. Men om mammaen er en kontrollfreak som må ha alt gjort på sin måte så skjønner jeg at det er vanskelig for pappaen, selv om det ikke var tilfellet for HI.

Endret 30. august 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Tror mange glemmer at permisjonsordningen er meget fleksibelt, man kan dele permisjonen, ta den gradert, ta den samtidig (mor tar 50% og far tar 50%), eller la være å ta den.

 

Jeg er en av de som få mødrene som ikke trives hjemme med en baby (eller som innrømmer det) men har man fått barn, tar man seg av nurket, så jeg bet tennenne sammen og ble hjem i 1 år forrige gang, uansett hvor kjedelig jeg syntes det var. Mannen tok fatt i pappakvoten og 5 mndr ulønnet han måtte ta til vi fikk bhg-plass, han tilbragte tiden sin på lekeplassen med 1-åringen og gikk tur; det ble veldig lite/ingen husarbeid, men det hadde jeg egentlig ikke regnet med for jeg gjorde heller ikke noe særlig husarbeid mens jeg gikk hjemme med babyen. Jobben hans var å ta seg av barnet, det gjorde han fint. Jeg tror ikke han syntes det var super gøy, men han trivdes nok mer enn meg. For å ha det litt sosial beholdte han en 10% brøk på jobb og svigermor passet gutten 1 dag i uken. Og han gikk faktisk på åpen bhg. Men det er sant at det er lite sosialt å finne på for menn i perm, får håpe det kommer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 8bf4d...a9f

[Syngensang]

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

 

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Jepp, biologiske forskjelar finst, det skjønnar alle som går med eit barn i magen. Men, dei individuelle forskjellane finst og. Og det er desse forskjellane ein prøvar å møte med å lage like rettar for far og for mor. Nokre fedre vil gjerne vere heime og ta seg av borna sine, og nokre mødre vil gjerne fort ut i arbeid igjen. Dette er ikkje noko vi feministane har funne på, men det kan vere vanskeleg for far å innrømme overfor andre at han gjerne vil vere heime og passe barn på same måte som det kan vere vanskeleg for ei mor å innrømme at ho gjerne vil ut og arbeide igjen, sjølv om ho har eit lite barn. Vi er desverre ikkje komne lenger enn at kjønnsrollene i mange miljø tilseier at slike ynskjer er underlege eller unaturlege. Så lenge det er slik vil desse 14 vekene som både mor og far no har rett på vere viktige for å fremje eit reelt val for mor og for far. Eg skjemms ikkje over å kalle meg feminist, og eg har heller ingenting imot kvinner som ynskjer å ha lengst mogleg permisjon heime med barnet sitt. Tvert imot skjønnar eg dei godt, og eg unner og menn denne moglegheita. Den har dei no. Om fedrekvoten var frivillig måtte mange menn argumetere overfor både arbeidsgjevar og mødrene til borna sine for å få lov til å vere heime. All den tid menn framleis tener meir enn kvinner vil dette og vere ivegen for eit reelt val om fedrekvoten var frivilleg.

[Anonym bruker]

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

 

Nettopp.

Hvis mor ikke ønsker eller kan gå hjemme i 14 uker, så burde hun få anledning til å overføre sin kvote til far.

Hvis far ikke ønsker eller kan gå hjemme i 14 uker, så burde han få anledning til å overføre sin kvote til mor.

 

Anonymous poster hash: f6ed8...359

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Jepp, biologiske forskjelar finst, det skjønnar alle som går med eit barn i magen. Men, dei individuelle forskjellane finst og. Og det er desse forskjellane ein prøvar å møte med å lage like rettar for far og for mor. Nokre fedre vil gjerne vere heime og ta seg av borna sine, og nokre mødre vil gjerne fort ut i arbeid igjen. Dette er ikkje noko vi feministane har funne på, men det kan vere vanskeleg for far å innrømme overfor andre at han gjerne vil vere heime og passe barn på same måte som det kan vere vanskeleg for ei mor å innrømme at ho gjerne vil ut og arbeide igjen, sjølv om ho har eit lite barn. Vi er desverre ikkje komne lenger enn at kjønnsrollene i mange miljø tilseier at slike ynskjer er underlege eller unaturlege. Så lenge det er slik vil desse 14 vekene som både mor og far no har rett på vere viktige for å fremje eit reelt val for mor og for far. Eg skjemms ikkje over å kalle meg feminist, og eg har heller ingenting imot kvinner som ynskjer å ha lengst mogleg permisjon heime med barnet sitt. Tvert imot skjønnar eg dei godt, og eg unner og menn denne moglegheita. Den har dei no. Om fedrekvoten var frivillig måtte mange menn argumetere overfor både arbeidsgjevar og mødrene til borna sine for å få lov til å vere heime. All den tid menn framleis tener meir enn kvinner vil dette og vere ivegen for eit reelt val om fedrekvoten var frivilleg.

 

 

Det tror jeg er det mest veloverveide, fornuftigste og saklig korrekte svaret jeg har lest her inne på lenge! Godt at det finnes noen oppegående folk igjen her inne.

 

Anonymous poster hash: 60e26...00a

[Anonym bruker]

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

 

Nettopp.

Hvis mor ikke ønsker eller kan gå hjemme i 14 uker, så burde hun få anledning til å overføre sin kvote til far.

Hvis far ikke ønsker eller kan gå hjemme i 14 uker, så burde han få anledning til å overføre sin kvote til mor.

 

Anonymous poster hash: f6ed8...359

 

 

Jepp, akkurat sånn burde det være!

 

 

Anonymous poster hash: 60e26...00a

[Syngensang]

 

 

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Jepp, biologiske forskjelar finst, det skjønnar alle som går med eit barn i magen. Men, dei individuelle forskjellane finst og. Og det er desse forskjellane ein prøvar å møte med å lage like rettar for far og for mor. Nokre fedre vil gjerne vere heime og ta seg av borna sine, og nokre mødre vil gjerne fort ut i arbeid igjen. Dette er ikkje noko vi feministane har funne på, men det kan vere vanskeleg for far å innrømme overfor andre at han gjerne vil vere heime og passe barn på same måte som det kan vere vanskeleg for ei mor å innrømme at ho gjerne vil ut og arbeide igjen, sjølv om ho har eit lite barn. Vi er desverre ikkje komne lenger enn at kjønnsrollene i mange miljø tilseier at slike ynskjer er underlege eller unaturlege. Så lenge det er slik vil desse 14 vekene som både mor og far no har rett på vere viktige for å fremje eit reelt val for mor og for far. Eg skjemms ikkje over å kalle meg feminist, og eg har heller ingenting imot kvinner som ynskjer å ha lengst mogleg permisjon heime med barnet sitt. Tvert imot skjønnar eg dei godt, og eg unner og menn denne moglegheita. Den har dei no. Om fedrekvoten var frivillig måtte mange menn argumetere overfor både arbeidsgjevar og mødrene til borna sine for å få lov til å vere heime. All den tid menn framleis tener meir enn kvinner vil dette og vere ivegen for eit reelt val om fedrekvoten var frivilleg.

 Det tror jeg er det mest veloverveide, fornuftigste og saklig korrekte svaret jeg har lest her inne på lenge! Godt at det finnes noen oppegående folk igjen her inne. Anonymous poster hash: 60e26...00a

Takk! No vart eg og alle gravidhormona mine veldig glade:-)

[Anonym bruker]

Jeg skulle skikkelig ønske at jeg kunne fått 14 uker ekstra perm med mine barn!

Men jeg er likevel skikkelig for at pappaene skal ha en fastsatt permisjon slik som det er nå.

 

Før den ble innført var jeg skikkelig i mot den, og var drittsint fordi at mannen fikk uker tatt fra fellesdelen(min del) for jeg skulle jo ha alt som var felles!

 

Men jeg ser jo i ettertid at akkurat derfor er det viktig at disse ukene er forbeholdt pappa. Slutt å være så egoistiske! Jeg måtte innse hvor ego jeg var... Innerst inne vet nok noen av dere at det er derfor dere er imot pappapermen, fordi dere heller vil ha de ukene!

Anonymous poster hash: c14d9...f90

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Jepp, biologiske forskjelar finst, det skjønnar alle som går med eit barn i magen. Men, dei individuelle forskjellane finst og. Og det er desse forskjellane ein prøvar å møte med å lage like rettar for far og for mor. Nokre fedre vil gjerne vere heime og ta seg av borna sine, og nokre mødre vil gjerne fort ut i arbeid igjen. Dette er ikkje noko vi feministane har funne på, men det kan vere vanskeleg for far å innrømme overfor andre at han gjerne vil vere heime og passe barn på same måte som det kan vere vanskeleg for ei mor å innrømme at ho gjerne vil ut og arbeide igjen, sjølv om ho har eit lite barn. Vi er desverre ikkje komne lenger enn at kjønnsrollene i mange miljø tilseier at slike ynskjer er underlege eller unaturlege. Så lenge det er slik vil desse 14 vekene som både mor og far no har rett på vere viktige for å fremje eit reelt val for mor og for far. Eg skjemms ikkje over å kalle meg feminist, og eg har heller ingenting imot kvinner som ynskjer å ha lengst mogleg permisjon heime med barnet sitt. Tvert imot skjønnar eg dei godt, og eg unner og menn denne moglegheita. Den har dei no. Om fedrekvoten var frivillig måtte mange menn argumetere overfor både arbeidsgjevar og mødrene til borna sine for å få lov til å vere heime. All den tid menn framleis tener meir enn kvinner vil dette og vere ivegen for eit reelt val om fedrekvoten var frivilleg.

 

Jeg ser hva du sier her, og det du skriver er veldig fornuftig.

 

Men; jeg mener tvang og kvotering er et dårlig virkemiddel for å få bukt med gammeldagse holdninger hos arbeidsgivere. Da mener jeg man heller må gjøre noe med holdningene.

 

Foreldrepermisjon er dessuten en rett som pappaer har, og fremdeles vil ha uten å måtte han en egen kvote. Derfor trenger de ikke å måtte argumentere ovenfor sin arbeidsgiver, det holder for dem å si "jeg har lyst til å ha foreldrepermisjon, så da tar jeg det". Arbeidsgiver skal få et svare lite helvete med å nekte en far foreldrepermisjon han har rett på.

 

Hvis man løser disse holdningene ved å innføre en slags "tvang", så har man egentlig tapt kampen. Man burde heller kjempe for at fedre skal få ta ut så mye foreldrepermisjon de har lyst til (eller blir enige med mor om) uten å måtte ha behov for en kvote for å få det til.

 

Anonymous poster hash: f6ed8...359

[Hobbiten]

Her var min mann hjemme en dag i uken i ett år. Er veeeldig glad vi kunne velge den løsningen, da jeg tror 12 uker hadde gjort min mann superstresset  Var ikke så mye som ble gjort den dagen han var hjemme.....ble ikke tid

"Ååå, så jeg kommer til å savne hjemmedagen!!" sa han da permen var over...hmm..jeg tenkte i mitt stille sinn at "Å nei du, tenker du gleder deg til å komme deg i full jobb igjen" he he

Han passer ikke til å være husfar ihvertfall, men synes det er greit at de kan få prøve seg og se at det kreves mye å være hjemme med barn.

Ellers er jeg for at folk får bestemme selv hva som er best for familien.

[nagini]

 

 

 

 

Syns mange av desse innlegga talar for at det er leeeenge til ein kan avskaffe "tvungen" pappapermisjon. Begge partar i ein familie bør greie å ta seg av hus og heim. Og de damene som klagar over atmannen gjer alt "feil" bør kanskje innsjå at husarbeid kan gjerastpå fleire måtar. Og til dei som har pappaer gåande heime i pappaperm som ikkje gjer noko husarbeid, kan noko av grunnen til dette vere at dei har vakse opp i ein heim der mor har gjort absolutt alt husarbeid? Og korleis skal ein endre på dette mønsteret om ikkje ein legg opp til at fedre blir heime ein periode, og forhåpentleg tek sin del av husarbeidet?

Dette var ikkje kritikk av deg HI, skjønnar godt at du blir frustrert av å ha ein frustrert mann heime.

 

Syns heller innleggene viser at pappaperm ikke er for alle familier, og at den bør avskaffes.

Er vel ikkje sånn at alle mammaer elskar å gå heime i 14 veker heller, men har ikkje høyrt eit ord om at mammakvoten bør avskaffast.

Nå tror jeg det er et vanligere problem at far ikke ønsker å gå hjemme enn at mor ikke ønsker det, selv om det selvsagt finnes unntak, men en viktig forskjell er jo at for de fleste barselkvinner ville det vært sykmelding som var alternativet til permisjon de første par månedene. Ikke rett ut i full jobb, siden kroppen tross alt er ganske i stykker etter et langt svangerskap, fødsel og alle hormonene som følger med samme om man ammer og er en person som liker å dulle med babyer eller ikke. Jeg vet dere feminister ikke liker det, men det er altså biologiske forskjeller her.

Jepp, biologiske forskjelar finst, det skjønnar alle som går med eit barn i magen. Men, dei individuelle forskjellane finst og. Og det er desse forskjellane ein prøvar å møte med å lage like rettar for far og for mor. Nokre fedre vil gjerne vere heime og ta seg av borna sine, og nokre mødre vil gjerne fort ut i arbeid igjen. Dette er ikkje noko vi feministane har funne på, men det kan vere vanskeleg for far å innrømme overfor andre at han gjerne vil vere heime og passe barn på same måte som det kan vere vanskeleg for ei mor å innrømme at ho gjerne vil ut og arbeide igjen, sjølv om ho har eit lite barn. Vi er desverre ikkje komne lenger enn at kjønnsrollene i mange miljø tilseier at slike ynskjer er underlege eller unaturlege. Så lenge det er slik vil desse 14 vekene som både mor og far no har rett på vere viktige for å fremje eit reelt val for mor og for far. Eg skjemms ikkje over å kalle meg feminist, og eg har heller ingenting imot kvinner som ynskjer å ha lengst mogleg permisjon heime med barnet sitt. Tvert imot skjønnar eg dei godt, og eg unner og menn denne moglegheita. Den har dei no. Om fedrekvoten var frivillig måtte mange menn argumetere overfor både arbeidsgjevar og mødrene til borna sine for å få lov til å vere heime. All den tid menn framleis tener meir enn kvinner vil dette og vere ivegen for eit reelt val om fedrekvoten var frivilleg.

At enkelte menn er så ryggradsløse at de ikke tør å si at de vil ha deler av permisjonen er jo strengt tatt deres problem, og ikke et statlig ansvar?

 

Jeg er helt uenig i at tvungen deling er en måte å møte individuelle forskjeller på, for meg er det en måte å påtvinge likhet uten respekt for individuelle forskjeller.

[Anonym bruker]

Så uenig. Her stortrivdes pappaen hjemme, så her var det faktisk litt trist stemning den dagen han skulle tilbake på jobb. Han var kanskje ikke like flink til å få unna alt av husarbeid, men det var ikke alltid jeg heller. Er ikke for tvungen psppaperm jeg heller, men her kommer pappaen til å ta ut v neste baby også. Synes de ukene er så verdifulle med tanke på å få tid sammen med babyen, tid man aldri får tilbake.

 

Anonymous poster hash: c0e68...b6c

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Jeg må bare stille et spm: hadde det ikke vært flott om denne permisjonsordningen vi har i landet vårt (som er et fantastisk gode som jeg gladelig betaler skatt i baner for!) heller er rettet mot barnet, og ikke mor/far? Så kan man velge selv utifra økonomi, personlighet og ønske? Det er en gode for barnet, ikke for mamma eller pappa, så hvorfor skal det deles på en slik måte?

 

Jeg ville ikk følt meg mindre likestilt med mannen om jeg hadde brukt hele året hjemme selv, for jeg kan fortsatt utdanne meg, jobbe og bruke fritiden min på lik linje som menn. Og det er jo det som er likestilling, at menn og kvinner har like muligheter i livet! Personlige følelser rundt dette med perm har ikke noe med kjønn å gjøre i det store og det hele, men hva det enkelte individ og hva den enkelte familie ønsker og liker...

 

Så, kanskje vi kan presisere at vi ønsker permisjon for barnet, så får den enkelte ordne det som det passer ham/henne

[Fuksia]

Når dere klager over menn som ikke vil gå hjemme, og er mer eller mindre udugelige som husfedre, tenker jeg. Kjipt, men so what? Pappaperm er ikke til for at far skal vaske hus eller lage middag. Den er til for at far skal være sammen med barnet. Utvikle en tettere relasjon. For barnet sin skyld. Om far lager middag eller ikke er en helt annen sak. Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage. Pappaperm er et nødvendig gode, som svært få fedre ville benyttet seg av hvis de ikke "måtte". Jeg gav ikke far mer enn ti uker sist, fordi jeg ikke måtte d. Og hadde sikkert ikke gitt han mer enn fem hvis det var alt jeg mått gi. Men nå når han har rett til 12, vet jeg jo at det vil styrke forholdet mellom far og barn. Og han har faktisk valgt å bli far. Så selv om han hater husarbeid (like mye som meg), og kanskje ikke kommer til å støvsuge så ofte som jeg skulle ønske, så vil han i 12 uker ha full fokus på den lille. Og det er for meg essensen med pappaperm!

[Anonym bruker]

Når dere klager over menn som ikke vil gå hjemme, og er mer eller mindre udugelige som husfedre, tenker jeg. Kjipt, men so what? Pappaperm er ikke til for at far skal vaske hus eller lage middag. Den er til for at far skal være sammen med barnet. Utvikle en tettere relasjon. For barnet sin skyld. Om far lager middag eller ikke er en helt annen sak. Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage. Pappaperm er et nødvendig gode, som svært få fedre ville benyttet seg av hvis de ikke "måtte". Jeg gav ikke far mer enn ti uker sist, fordi jeg ikke måtte d. Og hadde sikkert ikke gitt han mer enn fem hvis det var alt jeg mått gi. Men nå når han har rett til 12, vet jeg jo at det vil styrke forholdet mellom far og barn. Og han har faktisk valgt å bli far. Så selv om han hater husarbeid (like mye som meg), og kanskje ikke kommer til å støvsuge så ofte som jeg skulle ønske, så vil han i 12 uker ha full fokus på den lille. Og det er for meg essensen med pappaperm!

Bortsett fra at jeg er uenig i tvungen deling av permisjonen er jeg helt enig med deg. Permisjonen er for å ta seg av barnet, ikke for å være hushjelp...

 

Anonymous poster hash: b2ea8...35d

[Anonym bruker]

Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage.

 

Forskjellen er at når begge er i jobb og ungene i barnehage, så har det ikke vært noen og rotet hjemme i løpet av dagen, som du må rydde opp...

 

Anonymous poster hash: 78401...d75

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg klarer ikke å forstå de som sier 'det er jo bare å takke nei til disse pengene'.

Alle ønsker vel å vente lengst mulig med barnehage? Og ikke alle har råd til å ta ulønnet permisjon.

Joda, leser deres svar om prioriteringer. Men er det til beste gir barna at en må selge hus og hjem for at mamma skal kunne være hjemme noen ekstra mnd?

 

Og hvorfor skal vi prøve å gjøre menn og kvinner helt like? Vi er forskjellige! Enten dere liker det eller ikke, så ligger det mer i genene til kvinner å være 'redebygger' enn hos menn. Det er vare slik.

At enkelte menn har mer av disse egenskapene enn andre er også helt naturlig.

 

Men at man skal tvinge alle familier , runde eller firkanta gjennom det samme trekanta hullet er helt håpløst. La familiene bestemme selv hva som er best for dem.

 

Dere som har menn med egenskaper lik deres egne, så bra for dere! Men ikke alle er det. Mange ønsker å være på jobb, gjøre en innsats og så komme hjem til familie og barn og de er akkurat like glad i som mor til tross for at de ikke liker livet som husfar...

 

Æsj, så provosert jeg blir over dere som mener 'staten' vet best!

[Anonym bruker]

 

Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage.

 

Forskjellen er at når begge er i jobb og ungene i barnehage, så har det ikke vært noen og rotet hjemme i løpet av dagen, som du må rydde opp...

 

Anonymous poster hash: 78401...d75

 

Du får oppdra mannen din da, skal ingen andre fedre få denne fantastiske goden kvotert til seg så de er sikre på å faktisk få så mange uker fordi du har en tenåring i hus i stedet for en voksen mann?

 

Anonymous poster hash: c14d9...f90

[Anonym bruker]

Jøss, har vi samme mann? Eller har jeg skrevet dette i søvne? Er helt likt her, og jeg teller ned mot pappapermens slutt. Bare 29dager igjen her. Gleder meg som en unge til å få normale dager.

Anonymous poster hash: 7b367...bf9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage.

Forskjellen er at når begge er i jobb og ungene i barnehage, så har det ikke vært noen og rotet hjemme i løpet av dagen, som du må rydde opp...

 

Anonymous poster hash: 78401...d75

Du får oppdra mannen din da, skal ingen andre fedre få denne fantastiske goden kvotert til seg så de er sikre på å faktisk få så mange uker fordi du har en tenåring i hus i stedet for en voksen mann?

 

Anonymous poster hash: c14d9...f90

Ja sånn var det! Man skal OPPDRA den man bor sammen med!

 

Sånne svar gjør meg nærmest farlig!

 

Fint for deg at du har funnet en med mer østrogen enn de fleste da.

 

Anonymous poster hash: cde9a...a8e

[Anonym bruker]

 

 

 

Og ja, jeg blir også frustrert om jeg kommer hjem fra jobb og må begynne å lage middag og deretter vaske hus. Men det blir jeg jo også når vi begge er i jobb og ungene er i barnehage.

Forskjellen er at når begge er i jobb og ungene i barnehage, så har det ikke vært noen og rotet hjemme i løpet av dagen, som du må rydde opp...

 

Anonymous poster hash: 78401...d75

Du får oppdra mannen din da, skal ingen andre fedre få denne fantastiske goden kvotert til seg så de er sikre på å faktisk få så mange uker fordi du har en tenåring i hus i stedet for en voksen mann?

 

Anonymous poster hash: c14d9...f90

Ja sånn var det! Man skal OPPDRA den man bor sammen med!

 

Sånne svar gjør meg nærmest farlig!

 

Fint for deg at du har funnet en med mer østrogen enn de fleste da.

 

Anonymous poster hash: cde9a...a8e

 

Døh, kutt ut!

Haha... Hvis du har funnet deg en så umoden mann at han ikke klarer å holde sånn nogenlunde etter seg etter en dag hjemme så kanskje du skulle vurdert han på nytt, evt tatt en prat med han ja!

 

Østrogennivået til min mann... Eller kanskje han bare har vokst opp til å bli en voksen mann som tar ansvar rundt seg og liker/klarer å ha det ryddig rundt seg og ungene?

 

Anonymous poster hash: c14d9...f90