Hvordan takle engstelig/redd jente på 7år?

[Anonym bruker]

For å nevne hva hun er redd: hun var kjempe redd for å lære og sykle, tok min samboer hele sommeren og lære henne. Sykler ikke i bakker, liker ikke å svinge, pedalene må være riktig plassert osv.

Har prøvd flere ganger å lære henne å svømme i sommer. Hun er livredd for å drukne eller flyte avgårde. Hun vil ikke ha vann i ansiktet. Stoler heller ikke på at pappan faktisk holder henne.

Hun var lenge redd for å lukke do døra. Etter mye trening tørr hun nå og lukke den, men hun er engstelig for alle andre do dører og må sjekke minst 10 ganger at jeg faktisk står utenfor.

Når vi er hos mine foreldre og hun får gå i kjelleren og hente seg is (en lys kjeller, hvor du kan se rett opp i stua fra det rommet fryseren er i) sier hun hver gang ikke lukk og lås døra. Hun har aldri opplevd at noen har gjort dette. Sååå hvordan gå frem? Det at hun er så engstelig og redd (noen ganger gjør hun seg til tror jeg) gjør jo at hun går glipp av mange morsomme ting. Skal man la henne slippe, skal man presse henne litt?. Begynner å bli ganske frustrerende for oss andre også

 

Anonymous poster hash: 88039...06d

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg, men jeg dytter litt, for jeg har også en engstelig jente og kunne trengt noen gode råd.

 

Anonymous poster hash: 2dff2...5bc

[Anonym bruker]

Min 8-åring har mye av det samme. Jeg presser henne noen ganger på noe av det (f.eks står jeg øverst i trappa og ser på at hun går ned i kjelleren. Hvis det er midt på dagen vel og merke. Blir ikke med ned). Men det meste av det godtar jeg at hun er redd og forsøker å gjøre det hun vil at jeg skal gjøre for å bli trygg. Enkelte ting løser seg av seg selv sakte men sikkert etterhvert som hun tar små skritt av gangen og føler at hun mester (slik som sykling og vanntilvenning). 

Det kan eventuelt være fint å gå et vanntilvenningskurs? Et slik som tillater at mor og far er med i bassenget? Da tar hun små skritt av gangen. 

 

Jeg husker at jeg selv var redd for mye rart da jeg var liten, men at mine foreldre i liten grad tok hensyn til min frykt og redsel (unntatt de gangene jeg blånektet eller fikk helt sperre). Dette vil jeg ikke at min jente skal oppleve.

 

Jeg opplever at barnet selv tar små skritt i sitt tempo, selv om vi ikke pusher for mye på.

Anonymous poster hash: f809e...5b8

[Anonym bruker]

Bygge selvtilitt og gi små utfordringer hun vil lykkes med. Ta det gradvis.

 

Anonymous poster hash: b3790...ef8

[Anonym bruker]

Jeg var og redd for en del ting da jeg var liten. Feks mørkeredd, redd for å være alene hjemme osv. Det ble ikke tatt hensyn til, og gradvis overvant jeg frykten og klarte å innarbeide et annet tankemønster. Synes i ettertid at det egentlig var helt greit. Har lært meg å overvinne egen frykt og "styre" tankene mine.

 

Anonymous poster hash: 55802...60d