Barn med seperasjonsangst hjemme, etter barnehagestart

[Anonym bruker]

Gutten vår har plutselig begynt å våkne hver eneste time hele natten. Han gråter ustoppelig når han ser at vi ikke er der, men når vi kommer så roer han seg på noen minutter og sovner.

Før han startet i barnehagen så sov han hele natten.

Han er også veldig klengete på dagen.

Er dette vanlig? Noen med erfaringer?

Anonymous poster hash: 9fce3...9eb

[Anonym bruker]

Det skjedde for oss også. Var flink til å sove i egen seng før barnehagestart i fjor, etter det la vi ham rett og slett mellom oss for å gi ham den tryggheten han tydeligvis trengte. Da sov han fint igjen. Fra han var rundt 18 mnd gikk det dårligere og dårligere med å ligge mellom oss siden han bare ville leke og sov veldig urolig, så da la vi ham tilbake i sengen sin. Det gikk smertefritt :-) Nå er han nesten 2, begynt nytt barnehageår og alt går fortsatt som smurt med soving, spising, bæsjing og alt. Deilig!

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

[Anonym bruker]

Det virker som vår gutt også har fått separasjonsangst etter barnehagestart. Han begynte for 1 mnd siden, klengete på dagen ble han nesten med en gang, men nå blir det egentlig bare verre og verre. Skal være oppå meg hele tiden, vil ha meg til å bære ham med meg uansett hvor jeg skal.

 

Ved legging har jeg pleid å legge ham ned i senga også sitte på en stol et stykke bortenfor til han sovner, det har vært helt greit før, men nå klamrer han seg til meg og hyler når jeg prøver å legge ham ned i senga. Til nød kan han godta at jeg sitter helt inntil senga og holder ham i hånda, prøver jeg å sette meg lenger unna så blir han helt panisk.

 

Regner med dette ikke er så unormalt..? Men håper på erfaringer fra noen som har kommet litt lenger og kan fortelle at det går over snart...

 

Gutten vår er forresten 2 år.

Anonymous poster hash: 6a997...5ca

[Anonym bruker]

Det går over Ta tiden til hjelp.

Anonymous poster hash: e7e50...0da

[Anonym bruker]

Ja, det går over etterhvert. Ikke så rart at gutten lurer på hva det ble av mammaen tenker jeg.. Kan han sove mellom dere en stund? Som nevnt over hjalp det veldig her :-) Var ikke noe problem å legge ham tilbake i egen seng når han var klar til det.

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

[Anonym bruker]

 

Ja, det går over etterhvert. Ikke så rart at gutten lurer på hva det ble av mammaen tenker jeg.. Kan han sove mellom dere en stund? Som nevnt over hjalp det veldig her :-) Var ikke noe problem å legge ham tilbake i egen seng når han var klar til det.

 

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

 

dette var til #3 :-)

 

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

[Anonym bruker]

 

 

Ja, det går over etterhvert. Ikke så rart at gutten lurer på hva det ble av mammaen tenker jeg.. Kan han sove mellom dere en stund? Som nevnt over hjalp det veldig her :-) Var ikke noe problem å legge ham tilbake i egen seng når han var klar til det.

 

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

 

dette var til #3 :-)

 

Anonymous poster hash: f11c2...fb9

 

 

Det funker dessverre dårlig. Om han ligger i vår seng skal han bare klatre, leke og herje, legger seg på tvers, sparker oss i ansiktet osv. Blir dårlig søvn på oss alle sammen på den måten.

 

Han tuller også mye om jeg sitter rett ved siden av sengen, turner, skravler, synger og kan bruke en time på å sovne. Det er derfor jeg har pleid å sitte litt unna og ikke gi ham noe oppmerksomhet ved legging. Har tenkt en stund på å begynne å gå ut av rommet og venne ham til å sovne alene siden det virker som han blir forstyrret av at jeg er der, men nå må jeg jo vente med det til han er tryggere igjen...

 

Anonymous poster hash: 6a997...5ca