Fordeler ved å la min samboer adoptere min sønn..

[Anonym bruker]

Altså, jeg og min samboer ønsker det begge to. Når vi gifter oss, vil jeg la min samboer adoptere min sønn. Min sønns biologiske far er død...

 

Saken er at jeg har et ganske godt forhold til biofar sin familie. Det er stooooor avstand mellom oss, men uansett. (Nesten 65 mil)

 

Jeg vet de vil komme til å bli såret, men dette er noe vi ønsker. Snnen min ønsker også dette.

Men hva kan jeg si for å gjøre det litt "lettere" for biofamilie?

 

Jeg har sagt det er noe formelt ved det. At min samboer skal kunne stille like sterkt som erhver forelder om det skulle skjedd noe. Også at keg vil at vi skal ja samme etternavn alle sammen. (Jeg, min sønn, vår felles sønn og samboer)

 

Noe fler "gode" argumenter jeg ikke har tenkt på, for å gjøre det litt lettere for biofamilie?

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

Ingen???

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

Var dere sammen da far døde? Og  hvor gammel er sønnen nå, og hvor gammel var han da far døde? Jeg ville nok sagt noe som at hans far alltid vil være far, men at det også er godt å vite at du har funnet en som vil adoptere sønnen og at han ser på han som hans egen. Man skal ikke ta for gitt at alle gjør det.

 

Samtidig har jeg aldri skjønt dette med å adoptere hverandres barn... Man stiller opp, kalles kanskje far/mor, men hva utgjør egentlig forskjellen? Mulig jeg har gått glipp av noe viktig her..

Anonymous poster hash: 58ab9...3f2

[Anonym bruker]

Den største fordelen er vel at han automatisk får beholde gutten hvis du dør? Trenger ikke mer enn det spør du meg, det er mer enn god nok grunn.

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

[Anonym bruker]

 

Den største fordelen er vel at han automatisk får beholde gutten hvis du dør? Trenger ikke mer enn det spør du meg, det er mer enn god nok grunn.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

 

Det pluss at barnet da vil arve sin adoptivfar på lik linje med deres felles barn.

 

Anonymous poster hash: 0ed22...49c

[Anonym bruker]

 

Den største fordelen er vel at han automatisk får beholde gutten hvis du dør? Trenger ikke mer enn det spør du meg, det er mer enn god nok grunn.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

Helt enig i dette, det er det viktigste - i alle fall for deg.

Men om det er bare positivt for biologiske fars familie vet jeg ikke helt. Men jeg ville uansett tenkt at de fleste "vanlige" folk ville hatt forståelse for at tidligere svigerdatter velger dette for barnebarnet.

 

Anonymous poster hash: 7ab02...234

[Anonym bruker]

Ja, kan jo faktisk si at det er for å sikre fremtiden til sønnen min om det skulle skje noe fatalt.... Det går an ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

Han vil også ha de samme juridiske rettighetene til arv dersom adoptivfar dør, men han mister vel evnt da arv fra biofamilien på farssiden. 

 

Hvor mye kontakt barnet skal ha med sin biologiske far sin familie vil jo være opp til dere. Så vidt jeg har forstått har ikke besteforeldre rett til samvær uansett. 

Anonymous poster hash: 06e64...9da

[Anonym bruker]

Når far er død så kan besteforeldre få samvær i fars sted. Den muligheten mister de om barnet adopteres og juridisk får ny far.

 

Når det er sagt så er jeg stebarnsadoptert og er veldig fornøyd med det. Det er en trygghet og det er tilhørighet på lik linje med søsken.

Min biofar lever enda, men jeg har min pappa i han som adopterte meg og noe mer trenger jeg ikke

Anonymous poster hash: c0ae5...b7a

[Anonym bruker]

Han er der i ferier, og det kommer han fremdeles til å være. Jeg kommer ikke til å bryte kontakten med de, uansett. Det ville knust de, og ikke minst min sønn! Han vet også veldig godt hvem som var den "ordentlige" pappan. Men han kaller min samboer for pappa.

 

Vi ble sammen da min sønn var to år. Hans far døde for ca ett år siden... Sønnen min er snart 11.

 

Så de vil få ha han i ferier. Ingenting kommer til å være annerledes, bortsett fre etternavnet og at min samboer da vil stå som far i papirene...

 

Det virker vel ok og rettferdig det? Jeg er veldig glad i den familien, men skal jeg tenke på dem eller oss??

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

Han er der i ferier, og det kommer han fremdeles til å være. Jeg kommer ikke til å bryte kontakten med de, uansett. Det ville knust de, og ikke minst min sønn! Han vet også veldig godt hvem som var den "ordentlige" pappan. Men han kaller min samboer for pappa.

 

Vi ble sammen da min sønn var to år. Hans far døde for ca ett år siden... Sønnen min er snart 11.

 

Så de vil få ha han i ferier. Ingenting kommer til å være annerledes, bortsett fre etternavnet og at min samboer da vil stå som far i papirene...

 

Det virker vel ok og rettferdig det? Jeg er veldig glad i den familien, men skal jeg tenke på dem eller oss??

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

 

Ja, det er helt ok. Du skal først og fremst tenke på din sønn i denne saken, og det virker som dette klart er det beste for han, med mindre han går glipp av en stor arv eller noe da. Jeg kan ikke skjønne at det skal gjøre noen forskjell for fars familie, gutten er jo den samme.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

[Anonym bruker]

Har du ikke hatt denne tråden her inne før? Var ihvertfall en helt identisk for noen mnd siden.

Anonymous poster hash: 902c8...f39

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg også tenker.

Når det kommer til arv, syntes jeg det blir feil å ha det som grunn til å ikke adoptere, når det er en adopsjon vi vil gjennomføre.... Nei, han kommer ikke til å få farsarven sin fra den siden, men han vil da arve fra sin adoptivfar når den tiden kommer.... (Bank i bordet, ikke før om 70 år!!!)

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144046898-la-mannen-adoptere-min-s%C3%B8nn/

Anonymous poster hash: 902c8...f39

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke det... Er vel flere i samme båt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Gjest FinogFjong]

Sønnen din er så gammel at han skal ha et ord med i laget. Hva vil han selv, hvilken tilknytning har han til sin fars familie, hvor godt kjenner han dem?

 

Om "det eneste" argumentet ditt er at han skal fortsette å bo sammen søsken om du skulle dø, er det flere måter å løse det på. Skriv en viljeserklæring, som setter opp din samboer. Barnevernet skiller svært skjelden søsken som bor sammen, som har en omsorgsperson som ønsker å ta ansvar for han, og de skal ta hensyn til hvor han har tilknytningen sin.

 

Gutten din kan miste en stor del av sin identitet ved en adopsjon, særlig når han er så stor. Jeg ville kanskje tenkt annerledes om det om han var fem, men han har fyllt 12 før dere kommer langt nok i prosessen. Hvor moden er han, er han i stand til å ta et slikt valg for sin egen fremtid, og fullt ut forstå hva dette innebærer?

 

Du må også huske at du kan komme til å såre biologisk familie. De mister "sine rettigheter" til kontakt og vil heretter være helt avhengig av at du/dere holder ord om kontakt. Om kontakten hadde vært fraværende ville spørsmålet være lettere å svare på.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner det...

Og selv om jeg vet at mitt ord er min lov når det kommer til kontakt, kan ikke de være sikre på det... Ser den. Jeg er veldig glad i den familien, virkelig. Men føler alikevel at dette er noe vi vil gjøre... Jeg har ingen familie igjen på min side. Samboer sin familie enlsker sønnen min. Også har han familien i nord... Som han har kontakt med i ferier.

 

Jeg leste tråden over om en familie i samme situasjon... Der var det ei som skrev at en gutt ble satt i forsterhjem i flere mnd før stefar fikk gutten tilbake. Der var det også søsken i bildet... Det skremmer vettet av meg!!!!! Uansett alder på Barnet!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1588d...bf2

[Anonym bruker]

Du må også huske at du kan komme til å såre biologisk familie. De mister "sine rettigheter" til kontakt og vil heretter være helt avhengig av at du/dere holder ord om kontakt. Om kontakten hadde vært fraværende ville spørsmålet være lettere å svare på.

 

Det er de jo allerede. De har ingen rettigheter nå heller om mor ikke vil la dem ha kontakt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

[Anonym bruker]

Ville ha snakket med besteforeldrene og hørt hva de mener. Har han sin biologiske fars etternavn i dag?

 

Kan bli adoptert som voksen også. En jeg kjenner ble adoptert av stefaren sin i en alder av 40 år. Var vel pga. at mor/stefar begynte å tenke på arv.

 

Anonymous poster hash: 13d34...676

[Gjest FinogFjong]

 

Du må også huske at du kan komme til å såre biologisk familie. De mister "sine rettigheter" til kontakt og vil heretter være helt avhengig av at du/dere holder ord om kontakt. Om kontakten hadde vært fraværende ville spørsmålet være lettere å svare på.

 

Det er de jo allerede. De har ingen rettigheter nå heller om mor ikke vil la dem ha kontakt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

 

-det stemmer ikke helt. Gjenlevende besteforeldre kan få en samværsavtale (i sønnens "sted") for å følge opp biologisk familie og tilknytning. Men om de ikke greier å samarbeide, er det jo svært vanskelig å opprettholde kontakt da, enten man har retten på sin side eller ikke..

[Anonym bruker]

 

 

Du må også huske at du kan komme til å såre biologisk familie. De mister "sine rettigheter" til kontakt og vil heretter være helt avhengig av at du/dere holder ord om kontakt. Om kontakten hadde vært fraværende ville spørsmålet være lettere å svare på.

 

Det er de jo allerede. De har ingen rettigheter nå heller om mor ikke vil la dem ha kontakt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

 

-det stemmer ikke helt. Gjenlevende besteforeldre kan få en samværsavtale (i sønnens "sted") for å følge opp biologisk familie og tilknytning. Men om de ikke greier å samarbeide, er det jo svært vanskelig å opprettholde kontakt da, enten man har retten på sin side eller ikke..

 

 

Jo men i praksis gis det ikke hvis gjenlevende forelder er imot, så da er de like langt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

[Gjest FinogFjong]

 

 

 

Du må også huske at du kan komme til å såre biologisk familie. De mister "sine rettigheter" til kontakt og vil heretter være helt avhengig av at du/dere holder ord om kontakt. Om kontakten hadde vært fraværende ville spørsmålet være lettere å svare på.

 

Det er de jo allerede. De har ingen rettigheter nå heller om mor ikke vil la dem ha kontakt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

 

-det stemmer ikke helt. Gjenlevende besteforeldre kan få en samværsavtale (i sønnens "sted") for å følge opp biologisk familie og tilknytning. Men om de ikke greier å samarbeide, er det jo svært vanskelig å opprettholde kontakt da, enten man har retten på sin side eller ikke..

 

 

Jo men i praksis gis det ikke hvis gjenlevende forelder er imot, så da er de like langt.

 

Anonymous poster hash: 1c9e1...b68

 

Det er klart, men de har en lovmessig rett til å kreve dette, og kan (selv om jeg aldri har hørt om noen har gjort det) kunne gå til retten for å få fastsatt samvær. Er usikker nå, men innbiller meg at det kan bli vanskelig å å godkjent en stebarnsadopsjon når det finns engasjerte biologiske familiemedlemmer.

[marsve]

Jeg tror jeg ville venta litt med temaet hvis barnefar døde for bare et år siden. Jeg tror også jeg ville lagt frem argumentene om arv og rettigheter og forsikret dem om at det aldri skal glemmes hvem som er faren og at de selvfølgelig skal få ha kontakt med han videre..

[HvittHus]

Jeg ville ha ventet til gutten kan ta et selvstendig valg. Jeg ser ingen argumenter som er så gode at man behøver å sette igang prosessen enda.

 

En adopsjon er endelig og kan aldri omgjøres, så dette valget er det gutten og gutten alene som bør ta.

[SameSara]

Jeg tror jeg ville venta litt med temaet hvis barnefar døde for bare et år siden. Jeg tror også jeg ville lagt frem argumentene om arv og rettigheter og forsikret dem om at det aldri skal glemmes hvem som er faren og at de selvfølgelig skal få ha kontakt med han videre..

 

Enig med henne. 1 år er ikke lang tid