Gå til innhold

Var/ er dere aktive i slutten av svangerskapet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Tenker da på uke 30 og utover.

Eller ble det mest sofasitting?



Anonymous poster hash: d0bab...de7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

He he, nei! Har kun beveget meg fram og tilbake til bhg siden uke 25... Har kraftige bekkenproblemer og bruker de små kreftene jeg har hver dag på å få barna i bhg. Resten av dagen er mannens jobb mens jeg ligger på sofaen/senga.

 

Anonymous poster hash: b6aef...81e

Skrevet

Ei jeg kjenner var spinninginstruktør fram til fem uker før termin...

Jeg derimot var rake motsetningen: sofa'n var min beste venn!! Noen små turer ute for å gå litt og få litt frisk luft, men mer på sofaen enn i aktivitet.

 

Anonymous poster hash: de7a4...8d4

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Når jeg ikke lå i en stol på jobb så lå jeg på sofaen hjemme. Fra uke 15....

Skrevet

Akkurat nok til å ikke bli gal. Ble mye kjøpesentertrøing da det var vinter på slutten.

Skrevet

Jeg hadde bekkenlåsning, og var veldig aktiv.. Ryddet, vasket, løp o lekte med ungene, gikk lange turer, kjørte masse bil, og spilte fotball. Jeg hadde vondt, og enkelte dager kunne jeg ikke gå om jeg hadde vært aktiv dagen før. Måtte ofte gå på krykker om kveldene.

 

 

 

 

Nå 10mnd etter fødsel, sliter jeg fortsatt med ryggen, så angrer litt på at jeg ikke tok det mer med ro...



Anonymous poster hash: 8c166...3f8
Skrevet

Ja, med alle 6. Spesielt med de siste,-det sier seg selv at det ikke blir mye sofasitting med så stor familie..hehe. Og med svært hus med hage, høner,katter, kaniner og hund er det bare å henge i stroppen;) Gjorde yoga hver dag, gikk i skogen og var hos kiropraktor for å holde bekkenet i sjakk. Jeg var 45 med sistemann.

Skrevet

Jeg var ikke flink å lyttet til kroppen første gangen, det endte i mange mange unødvendige runder til behandling i 5-6 år etter. Lyttet denne gangen og var i knall form dagen etter fødsel. Litt småøm innimellom men ikke i nærheten av så ille som sist.

Skrevet

Jeg sliter sånn med meg selv, er nettopp blitt operert pga hemoroider som MÅTTE fjernes fordi jeg klarte verken å stå, gå eller sitte...kom blodpropp i de. Dette er jeg redd kom av at man har økt blodmengde i svangerskapet, samtidig som magen er tung og trykker og at det har blitt mye sofasitting pga vondt bekken, lite energi og konstant trøtt.

Nå sitter jeg her da, nyoperert, 7 uker før termin og har så dårlig samvittighet. Føler jeg burde tatt meg en gåtur hvertfall, men jeg klarer det ikke. Både pga bekken (som kommer til å gjøre vondt frem til fødsel) og smerter etter operasjonen.

Men jeg er bare så redd for å måtte oppleve dette på nytt og kanskje også måtte operere på nytt. Noe vondere enn dette er det lenge siden jeg har opplevd.

Blir rett og slett sur og irritert på hele livet og alle rundt meg for at jeg er "stuck" her på sofaen, mens jeg heller burde vært ute å være aktiv for å forebygge.

 

HI



Anonymous poster hash: d0bab...de7
Skrevet

Tror du bare må smøre deg med tålmod å finne en serie eller to som gjør livet på sofaen levbart.

Skrevet

Ja :) Jobbet heltid i barnehage frem til permisjon, og var på stranda og bada masse samme dagen som lillemann ble født :) Var ung når jeg fikk barn da, vet ikke om det har noe å si men.... Fikk derimot litt problemer med bekken/rygg etter fødsel da jeg var litt kjapt ute med å være aktiv...



Anonymous poster hash: dd615...89d
Skrevet

Slapp av og ta det rolig med god samvittighet hi!

Kroppen din har godt av å ta det rolig nå etter operasjon.

Kanskje du klarer en liten tur på bare 5-10 min en dag, bare for den friske lufta sin del, om du er i form?

Håper du slipper smertene framover. Lykke til med siste ukene.

 

Anonymous poster hash: de7a4...8d4

Skrevet

Takk :)

 

Leser bare mange plasser på nettet at de anbefaler aktivitet for å forebygge at det samme skjer igjen, og jeg orker bare ikke tanken på tilbakefall og kanskje operasjon igjen.

Æsj...mannen har gått å satt seg på kjøkkenet for å få fred, så sur og muggen er jeg :(

Huff...savner aktivitet...men jeg er jo helt hemmet for alt som har med aktivitet å gjøre for tiden. Syns bare synd på meg selv og må få det ut en plass.

Håper det ikke blir verre igjen etter fødsel :-/

 

Takk for tilbakemeldinger, alle :)



Anonymous poster hash: d0bab...de7
Skrevet

Bortsett fra bekkenløsningen så var jeg i toppform i slutten :D Var ute på farta så mye jeg kunne etter å ha vært nesten sengeliggende store deler av svangerskapet

Skrevet

Fikk ikke lov pga alvorlig sf, og VELDIG høyt blodtrykk :( Selvom jeg følte formen var på topp, fikk jeg ikke lov av leger. 



Anonymous poster hash: 7ad95...c95
Skrevet

Gikk lange kveldsturer frem til to dager før fødsel (fem dager før termin), i tillegg til at jeg jobbet til to og en halv uke før fødsel. Jobbet på bensinstasjon, med løfting, bæring, ståing og gåing. I dag skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut. 
Gikk også på skole frem til uke 36, og siden jeg ikke hadde sertifikat gikk jeg til og fra busstoppene. 
Den gang var jeg tenåring, så jeg har null forhåpninger om å kunne være så mye aktiv om jeg blir gravid igjen. 
 



Anonymous poster hash: 16412...d8a
Skrevet

Sluttet å trene rundt uke 30-33 pga at jeg fikk sterke kynnere under treningsøktene, men gikk ofte turer og var i bevegelse helt frem til jeg lå der å pustet inn lystgass i slutten av uke 38

Skrevet

Veldig aktiv med nummer en, men litt mer bedagelig med nummer to pga svangerskapsisjas.

 

Burde ha slappet mer av med nummer en helt på slutten, men har en aktiv jobb og bor i et land der man jobber til man føder... blæh!

Skrevet

Skulle ønske jeg var det, men føler meg ganske redusert allerede i uken 35. Orker nesten ingenting. Får masse kynnere bare av å gå, har sinnssykt vondt i føttene, ødem og føler meg ganske tung. Ganske lei av å være sånn :(

 Det er mitt andre barn. Med mitt første var det ikke så verst. Da kunne jeg gå lange helt fram til terminen. 

Skrevet

Med første var jeg aktiv hele veien, var på tur og fest(!) rett før riene begynte. Andremann var jeg omtrent invalid av bekkenløsning de siste 3 mnd... Tv serier og strikking hjalp litt på humøret.

 

Anonymous poster hash: 91922...ce0

Skrevet

Skulle ønske jeg var det, men føler meg ganske redusert allerede i uken 35. Orker nesten ingenting. Får masse kynnere bare av å gå, har sinnssykt vondt i føttene, ødem og føler meg ganske tung. Ganske lei av å være sånn :(

 Det er mitt andre barn. Med mitt første var det ikke så verst. Da kunne jeg gå lange helt fram til terminen. 

 

lange turer mente jeg. Glemte "turer".  :D

Skrevet

Med første var jeg aktiv hele veien, var på tur og fest(!) rett før riene begynte. Andremann var jeg omtrent invalid av bekkenløsning de siste 3 mnd... Tv serier og strikking hjalp litt på humøret.

 

Anonymous poster hash: 91922...ce0

Invalid er et godt ord for å beskrive hvordan jeg føler meg nå (uten bekkenløsning, bare masse andre småplager).  :unsure:

Skrevet

Driver med hest, og holdt på med det hele svangerskapet :) Dro hjem fra stallen klokka ni en mandagskveld, halv elleve formiddagen etter var jr ute :) Det var i mars, så jeg vassa ut og inn med hester i snøen, og inn igjen på kvelden. Måja alt ifra fire-ti bokser hver dag, og lempa for og flis som vanlig :) Rei fram til to uker før han ble født, da fikk jeg ikke beinet høyt nok til å komme meg på, pluss at det begynte å gjøre vondt i bekkenet :)

Men, nå skal det sies at jeg nesten ikke hadde mage, og at jeg ikke hadde noen plager :) Jordmora som tok imot han mente det var derfor fødselen gikk så lett, fordi jeg hadde vært aktiv, kroppen hadde muskler og var i god form :) Var også ung når jeg fikk han :)

Skrevet

 

Jeg hadde bekkenlåsning, og var veldig aktiv.. Ryddet, vasket, løp o lekte med ungene, gikk lange turer, kjørte masse bil, og spilte fotball. Jeg hadde vondt, og enkelte dager kunne jeg ikke gå om jeg hadde vært aktiv dagen før. Måtte ofte gå på krykker om kveldene.

 

 

 

 

Nå 10mnd etter fødsel, sliter jeg fortsatt med ryggen, så angrer litt på at jeg ikke tok det mer med ro...

 

Anonymous poster hash: 8c166...3f8

 

 

 

Takk!!! Dette var til stor hjelp for meg...

 

Gravid med nr 3. Kraftige bekkenplager, og sliter mye med å ta det så rolig som jeg burde. Jeg er ikke skapt for det! MEN, jeg nekter å slite med dette i lengre tid etter førsel, så jeg må jo bare ta det litt rolig. Jeg har det samme problemet hvert svangerskap, og jeg sliter like mye med å ta det rolig hver gang..

 

Ikke for det, å spille fotball hadde jeg ikke klart om jeg hadde villet aldri så mye. Det er fysisk umulig, når man sliter med å gå på normal måte. Men jeg må fortrenge behovet for gulvvask, støvsuging og rydding av boder. Mannen får ta seg av det.. Jeg vil komme sterkere tilbake senere :-)

 

Anonymous poster hash: 6b995...db7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...