Så frustrert over min økonomiske situasjon...

[Anonym bruker]

Hvor langt unna dere bor faren din HI, siden du sa han har god plass? Hvis han hadde gått med på det så hadde jeg i din situasjon hørt om dere kunne bo der et halvår. Barn er tilpasningsdyktige.

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Anonym bruker]

Uansett hva du lander på ift. kortsigtige løsninger akkurat nå, så kom deg i gang med en utdannelse. Det er det som hjelper på lang sikt. Lykke til.

Anonymous poster hash: cda04...320

[Anonym bruker]

Dere som lurer på hvorfor jeg ikke tok utdannelsen mens jeg hadde OS... Ikke det at det vil endre noe at jeg forklarer, man skal ikke gråte over spilt melk... Men jeg skal prøve å forklare. 

 

Jeg var 18 år når jeg søkte om OS og fikk innvilget det. Hadde ingen inntekt mens jeg gikk gravid, ingen leilighet og eide ingenting. Noen måneder etter fødsel fikk jeg derimot min første leilighet, og en stor del av pengene gikk til å kjøpe møbler (brukt for det meste), sløse på matbutikken (jeg var fæl før) og flytting. Har flyttet 4-5 ganger siden jeg fikk innvilget OS. Både til nye kommuner og bydeler og innenfor kommunen. Flytting koster mye penger... Uten å være jobbsøker ble jeg kontaktet av en bedrift som ville ha meg inn til intervju. Muligheten var for stor til å la det gå. Hadde stor mulighet til å utvikle noe jeg allerede likte og vil ha utdannelse innen, men lønna var ikke særlig bra. Så jeg prioriterte å beholde OS slik at jeg fikk nesten 7000 mer per måned. Pengene gikk bl.a. til førerkort som jeg tok mens jeg hadde jobben og egenkapital til bil. Samt nedbetale gjeld.

 

Uten de pengene ville jeg nok ikke orket å ta grep om min økonomiske situasjon. Men jeg tok grep, nedbetalte all smågjeld og inkassogjeld på et blunk, fikk til nedbetalingsplaner på større gjeld og betalte ned lån jeg hadde tatt hos min mor. Gjorde også en livsstilsendring, kjøper kun brukte klær til meg selv, barnet mitt arver det meste av klær og leker fra familie, om jeg trenger noe til huset leter jeg på bruktmarkedet først osv. Begynte å lage mat fra bunnen av og merket godt at kjøleskapet var fullere samtidig som lommeboka også var det.

 

Bortsett fra noen små utskeielser (som av meg anses å være nødvendige) som 2-3 turer på byen med venner, høy betaling til barnevakt og kjøp av ny telefon (ikke på kreditt) mener jeg at jeg har vært veldig flink. Har heldigvis nære venner og familie som titt og ofte "spanderer" nye klær til barnet om hun trenger noe. Som f.eks. vintersko, jakker osv. Samme med barnevakt, har mange nære her i byen som kan passe på barnet mitt. Noen mot litt betaling, andre vil ikke ha det engang. 

 

 

Så over til noe annet... 

Faren min bor 15 mil herifra. Vil ikke være mulig å bo hos han samtidig som jenta mi går i samme barnehage... Billigere boplass her i byen er vanskelig å finne. Jeg bor allerede ganske billig med 7000 i mnd inkl internett og hvitevarer. Dessuten er det vanskelig å få seg leilighet når man ikke har jobb, det er veldig mange om beinet her og utleiere kan både presse opp prisene og velge fra øverste hylle. En arbeidsledig, ung alenemor er ikke på øverste hylle har jeg erfart... 

 

Billånet er ca. på 27 000 nå, verdi på bilen er maks 10 000. 

 

Og forresten... Ja... Jeg har vært uansvarlig med økonomien når jeg var nybakt mor. Jeg sløste mye av pengene bort på sjokolade og cola. Jeg lærte aldri å håndtere penger når jeg var liten, kommer fra en rik familie. Men poenget er at jeg tok grep og har havnet på rett kjør igjen. Bruker altså ikke mye i matbutikken og sløser ikke bort penger på kjøpesentere. Og fikk til nedbetaling på gammel gjeld. Hadde rettet situasjonen før jeg ble arb.ledig, men med mye mindre penger å rutte med (og det at det plopper inn litt penger til ulike datoer) har gjort med veldig umotivert igjen. 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[Anonym bruker]

Flytt til din far. Skaff ny barnehageplass og få deg en jobb. Spar opp penger/betal ned gjeld alt det du klarer mens du bor der. Det er faktisk det eneste du kan gjøre for å skaffe/spare penger! Du får ikke mye av Nav av utdanningspenger når du allerede har fårr mye i OS.

 

Om noen år kan du flytte for deg selv igjen, med fast jobb, barnet på skole og kanskje en mann?

Barn tåler å bytte barnehage, er ofte verst for foreldrene å ta barnet ut av barnehagen.

 

Det har ordnet seg for meg, men jeg måtte flytte hjem til min mor i 2 år! Betalte kun 1500 kr i mnd og litt mat. Barnevakt hadde jeg ofte, så jeg kunne jobbe deltid.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 719ca...d2f

[Anonym bruker]

Fra NAV :"Perioden med overgangsstønad kan utvides med inntil to år fram til det yngste barnet fyller åtte år, dersom du er i nødvendig utdanning"

 

Vet ikke om det gjelder deg siden du ikke var i nødvendig utdanning når os gikk ut. Men hør på NAV om du kan få os i 2

År til hvis du startet med å fullføre vgs.

 

 

Anonymous poster hash: d7319...faa

[Anonym bruker]

Du sier du har venner og familie rundt deg, kan du ikke bo hos noen av dem for en periode om det er KRISE?

Du sier og at du er ffra en Rik familie, da vil vel dem hjelpe sin datter når du sliter max?

 

 

Anonymous poster hash: 2e4c4...307

[Anonym bruker]

 

Flytt til din far. Skaff ny barnehageplass og få deg en jobb. Spar opp penger/betal ned gjeld alt det du klarer mens du bor der. Det er faktisk det eneste du kan gjøre for å skaffe/spare penger! Du får ikke mye av Nav av utdanningspenger når du allerede har fårr mye i OS.

 

Om noen år kan du flytte for deg selv igjen, med fast jobb, barnet på skole og kanskje en mann?

Barn tåler å bytte barnehage, er ofte verst for foreldrene å ta barnet ut av barnehagen.

 

Det har ordnet seg for meg, men jeg måtte flytte hjem til min mor i 2 år! Betalte kun 1500 kr i mnd og litt mat. Barnevakt hadde jeg ofte, så jeg kunne jobbe deltid.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 719ca...d2f

Enig med dette innlegget.

 

Anonymous poster hash: cda04...320

[Anonym bruker]

 

Flytt til din far. Skaff ny barnehageplass og få deg en jobb. Spar opp penger/betal ned gjeld alt det du klarer mens du bor der. Det er faktisk det eneste du kan gjøre for å skaffe/spare penger! Du får ikke mye av Nav av utdanningspenger når du allerede har fårr mye i OS.

 

Om noen år kan du flytte for deg selv igjen, med fast jobb, barnet på skole og kanskje en mann?

Barn tåler å bytte barnehage, er ofte verst for foreldrene å ta barnet ut av barnehagen.

 

Det har ordnet seg for meg, men jeg måtte flytte hjem til min mor i 2 år! Betalte kun 1500 kr i mnd og litt mat. Barnevakt hadde jeg ofte, så jeg kunne jobbe deltid.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 719ca...d2f

Enig med dette innlegget.

 

Anonymous poster hash: cda04...320

 

Enig med begge de anonyme over her. Du må rett og slett flytte hjem til din far, for du har ikke råd til å klare deg selv akkurat nå. 

 

Uten for mye pekefinger må jeg også si at du har forvaltet dine 3 år med OS og økonomisk hjelp fra staten dårlig, men håper jeg du bruker denne erfaringen i livet positivt, og at det er flere ungjenter som kan ta lærdom av din situasjon. Det er langt fra rosenrødt å bli enslig mor i en alder av 18 år, noe din historie viser, selv i rike Norge....

 

Anonymous poster hash: b8b22...6bc

[Gjest yrild]

Flytt til din far. Barnet kommer fint å klare å tilpasse seg til en ny barnehage og du kan ta tak i ditt eget liv, ta artium (he he ja jeg er utgammel som sier artium) og få begynt på et studie som engasjerer deg.

 

At du har sløst som 18 åring er vel ikke noe rart... jeg hadde verken hode eller sunn fornuft på den alderen ihvertfall, men det høres ut som om du har ryddet opp og tar tak i ting nå.

 

Å flytte er ikke så vanskelig for barn på den alderen og hvis du i tillegg kommer nær familie så er jo det tipp topp.

[Anonym bruker]

Den eneste gjelda som er akutt nå er forsikringa. Jeg vil helst ikke gjøre så drastiske forandringer i livet for den gjelda. Har forbruksfinansiering i DNB med helt ok rente som jeg betaler ned fast på og aldri har hatt problemer med å håndtere. Kan ikke huske å ha fått purring engang. All tidligere inkassogjeld er ryddet opp i og med sosialstønad på 5000 klarer jeg akkurat å betale regningene, mat og annet vi trenger. Vi kan altså leve nogenlunde normalt, med leilighet, bil og f.eks. en tur på badeland i mnd. Hadde jeg bare fått bort den h*****-forsikringsgjelda og fått begynt på utdanning... 

 

Tar meg en tur til NAV til uka, får høre hva de sier om min situasjon. De burde vel være villig til å hjelpe meg frem i livet slik at jeg klarer meg selv økonomisk...? Alternativet er jo at jeg lever på trygd "resten" av livet (dvs tilskudd til barnetilsyn, bostøtte, dagpenger, sosialstønad osv)... Og jeg har jo en gyllen mulighet til å starte på voksenopplæring i september. Barnevakter har jeg og mulighet for deltidsjobb om jeg bare får en slik jobb. Fra lånekassen får jeg også studielån, men ikke nok til å forsørge oss, så jobb vedsiden av ville vært nødvendig. Har sjekket satsene på utdanningsstønad, og det var ikke akkurat mye (parogtyvetusen i året). 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[3 i april]

Har du mulighet til og bare flytte litt til utkanten av den byen du bor i ? Da er vel leieprisene litt billigere.

 

Om du er aleneforsørger har du vel rett på bidrag, overgangstønad om barnet er under 8 år, bostøtte kan du søke om og støtte tl en evt barnehageregning ( dekker opp til 64 %).

[Anonym bruker]

 

Den eneste gjelda som er akutt nå er forsikringa. Jeg vil helst ikke gjøre så drastiske forandringer i livet for den gjelda. Har forbruksfinansiering i DNB med helt ok rente som jeg betaler ned fast på og aldri har hatt problemer med å håndtere. Kan ikke huske å ha fått purring engang. All tidligere inkassogjeld er ryddet opp i og med sosialstønad på 5000 klarer jeg akkurat å betale regningene, mat og annet vi trenger. Vi kan altså leve nogenlunde normalt, med leilighet, bil og f.eks. en tur på badeland i mnd. Hadde jeg bare fått bort den h*****-forsikringsgjelda og fått begynt på utdanning... 

 

Tar meg en tur til NAV til uka, får høre hva de sier om min situasjon. De burde vel være villig til å hjelpe meg frem i livet slik at jeg klarer meg selv økonomisk...? Alternativet er jo at jeg lever på trygd "resten" av livet (dvs tilskudd til barnetilsyn, bostøtte, dagpenger, sosialstønad osv)... Og jeg har jo en gyllen mulighet til å starte på voksenopplæring i september. Barnevakter har jeg og mulighet for deltidsjobb om jeg bare får en slik jobb. Fra lånekassen får jeg også studielån, men ikke nok til å forsørge oss, så jobb vedsiden av ville vært nødvendig. Har sjekket satsene på utdanningsstønad, og det var ikke akkurat mye (parogtyvetusen i året). 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

NAV burde være villig til å hjelpe deg frem i livet???? De har jo hjulpet deg i 3 år med OS allerede! Du kunne fint startet på voksenopplæring i løpet av de 3 årene. Det får være grenser på grådighet. Flytt hjem til far, og få styr på økonomi. Du er rett og slett ikke i stand til å forsørge deg selv og ditt barn.

 

Anonymous poster hash: b8b22...6bc

[Anonym bruker]

Be/tving nav til å hjelpe deg ut i jobb.

Du må be om å forlange hjelp, de sitter på mange muligheter som gjør deg interessant for arbeidsgivere.

Har selv vært der du er i forhold til jobb, jeg har en fagarbeider utdannelse og en del år som arbeidstaker bak meg men jeg ble syk og kunne ikke lenger jobbe der jeg har erfaring og hadde gått uten jobb i flere år.

Nav er faktisk pliktig til å hjelpe deg, praksisplasser og slikt er ikke noe som bedrer økonomien der og da men se framover, gjør du en god jobb kan de ende i fast jobb der eller i det minste har du lært deg å gjøre en ny jobb og du får en god attest når du søker på ny jobb.

Ellers gjelder det å bruke de rundt som du kjenner, gi beskjed at du er på utkikk etter jobb.

ta kontakt med skoler og barnehager direkte, lettere å få jobb om de har snakket med deg og ikke bare sett søknad også når det gjelder å være vikar.

Jeg fikk til slutt en jobb som ikke engang ble utlyst. Dette fordi det var en veldig liten stilling. Men så får jeg vikartimer fordi jeg er inne i stillingen så er jeg fort oppe i en god inntekt. 

 

Viktigste er å ikke gi opp håpet.

 

Men om du har mye i husleie og liten inntekt har du søkt husbanken om bostøtte?

Og ikke føl skam over å ta imot penger fra sosialen,det er for situasjoner som din den faktisk er der for

Anonymous poster hash: 51344...044