Så frustrert over min økonomiske situasjon...

[Anonym bruker]

Jeg har vært arbeidsledig i over et halvt år nå. Er aktiv jobbsøker og har søkt på absolutt alle ledige stillinger som kan være aktuelle for meg, har ikke utdannelse (selv ikke vgs), så jeg har søkt på mange butikkstillinger og barnehagestillinger. Har meldt meg som tilkallingsvikar i barnehager og hjemmehjelptjenesten, samt sendt mange åpne søknader til bedrifter nær min boplass. Men kun vært på to intervju hvor jeg ikke fikk jobben! Og jeg bor ikke i en liten plass, bor i en by med veldig mange bedrifter og mange innbyggere. Selvfølgelig vil jeg ikke flytte for jobb når jeg har et barn og et etablert liv her. Mine nærmeste bor her. Og det føles bortkastet å flytte til en helt ny plass på grunn av et vikariat i en barnehage som ufaglært... 

 

Så er det økonomien da, som jeg sliter aller mest med. I min forrige jobb var lønna 20 000 brutto. Det vil si at dagpengene er nesten 40% mindre. Og som sagt bor jeg i en by, og boligprisene er høye. Betaler per i dag 8000 kr i mnd, som er over halvparten av det jeg får inn. I tillegg skal alle regninger betales... Jeg har måttet søke om sosialstønad, og fikk innvilget 5000 kr, noe som hjalp veldig. Men det er veldig nedverdigende og tungt for meg. 

 

Har et billån jeg aldri blir kvitt. Skylder forsikringsselskapet nesten 8000 kr og bilen kan likevel ikke brukes. Selger jeg bilen får jeg inn kanskje halvparten av det billånet er på, og det er en veldig liten sum for å si det slik... Og bilen kan uansett ikke brukes siden forsikringen ikke er gyldig. Jeg går og venter på et brev om tvangssalg av bilen, men jeg tør ikke å sjekke postkassa. Jeg vet at brevet kanskje venter der, men jeg håper at tidsfristen ikke er så nærme. Jeg klarer heller ikke å fortelle mine nærmeste om forsikringen... 

 

Har klart å forhøye mastercard-grensa til 5000, men dette er dyrt og ulønnsomt. Men jeg måtte gjøre det siden husleia nå er snart 10 dager sein (2. gangen på ett år, sist var i fjor høst pga. forglemmelse), og jeg er redd for å bli kastet ut. Lån av noen type får jeg naturligvis ikke. Har til og med brukt opp "kvoten" på privatlån, jeg vet at om jeg tar opp mer privatlån vil jeg ikke klare å betale tilbake før kanskje om ti år. Planen, eller det store ønsket, er jo å begynne på vgs nå i høst og være ferdig med det til våren, for så å begynne på høyskole. Men jeg har vanskelig for å gjøre noe nå, jeg klarer ikke å tenke klart pga. økonomien. 

 

Er aleneforsørger for ett barn. 

 

Kan noen være så snill å gi meg noen motiverende ord? Jeg hadde fått orden på økonomi, lån og slikt før jeg ble arbeidsledig, hadde alt på stell etter å ha slitt med det før også, men nå vet jeg det går nedover igjen fordi jeg ikke klarer å betale. Er kommet til punktet hvor jeg vurderer salg av meg selv for å komme på rett kjør igjen, men mulig jeg ville følt meg enda verre etterpå siden det er et lovbrudd... Har du noen tips og råd å komme med er nå det rette tidspunkt! Kommer til å kjøre meg selv i grøfta snart... 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[Anonym bruker]

Bruk kontaktnettverk ditt. Er det noen som vet om en jobb og kan anbefale deg? Eller gå rundt og hør pm noen trenger hjelp. Personlig oppmøte er bedre enn en Mail eller tlf. Da ser de deg. Se presentabel ut for der du søker jobb. Snakk med foreldrene dine om du dere ikke er helt på kanten om forsikringen. Det lønner seg å være åpen. Se om det er noe hjemme du kan selge? Dette klarer du : ) lykke til!

 

Anonymous poster hash: 73038...c0d

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært arbeidsledig i over et halvt år nå. Er aktiv jobbsøker og har søkt på absolutt alle ledige stillinger som kan være aktuelle for meg, har ikke utdannelse (selv ikke vgs), så jeg har søkt på mange butikkstillinger og barnehagestillinger. Har meldt meg som tilkallingsvikar i barnehager og hjemmehjelptjenesten, samt sendt mange åpne søknader til bedrifter nær min boplass. Men kun vært på to intervju hvor jeg ikke fikk jobben! Og jeg bor ikke i en liten plass, bor i en by med veldig mange bedrifter og mange innbyggere. Selvfølgelig vil jeg ikke flytte for jobb når jeg har et barn og et etablert liv her. Mine nærmeste bor her. Og det føles bortkastet å flytte til en helt ny plass på grunn av et vikariat i en barnehage som ufaglært... 

 

Så er det økonomien da, som jeg sliter aller mest med. I min forrige jobb var lønna 20 000 brutto. Det vil si at dagpengene er nesten 40% mindre. Og som sagt bor jeg i en by, og boligprisene er høye. Betaler per i dag 8000 kr i mnd, som er over halvparten av det jeg får inn. I tillegg skal alle regninger betales... Jeg har måttet søke om sosialstønad, og fikk innvilget 5000 kr, noe som hjalp veldig. Men det er veldig nedverdigende og tungt for meg. 

 

Har et billån jeg aldri blir kvitt. Skylder forsikringsselskapet nesten 8000 kr og bilen kan likevel ikke brukes. Selger jeg bilen får jeg inn kanskje halvparten av det billånet er på, og det er en veldig liten sum for å si det slik... Og bilen kan uansett ikke brukes siden forsikringen ikke er gyldig. Jeg går og venter på et brev om tvangssalg av bilen, men jeg tør ikke å sjekke postkassa. Jeg vet at brevet kanskje venter der, men jeg håper at tidsfristen ikke er så nærme. Jeg klarer heller ikke å fortelle mine nærmeste om forsikringen... 

 

Har klart å forhøye mastercard-grensa til 5000, men dette er dyrt og ulønnsomt. Men jeg måtte gjøre det siden husleia nå er snart 10 dager sein (2. gangen på ett år, sist var i fjor høst pga. forglemmelse), og jeg er redd for å bli kastet ut. Lån av noen type får jeg naturligvis ikke. Har til og med brukt opp "kvoten" på privatlån, jeg vet at om jeg tar opp mer privatlån vil jeg ikke klare å betale tilbake før kanskje om ti år. Planen, eller det store ønsket, er jo å begynne på vgs nå i høst og være ferdig med det til våren, for så å begynne på høyskole. Men jeg har vanskelig for å gjøre noe nå, jeg klarer ikke å tenke klart pga. økonomien. 

 

Er aleneforsørger for ett barn. 

 

Kan noen være så snill å gi meg noen motiverende ord? Jeg hadde fått orden på økonomi, lån og slikt før jeg ble arbeidsledig, hadde alt på stell etter å ha slitt med det før også, men nå vet jeg det går nedover igjen fordi jeg ikke klarer å betale. Er kommet til punktet hvor jeg vurderer salg av meg selv for å komme på rett kjør igjen, men mulig jeg ville følt meg enda verre etterpå siden det er et lovbrudd... Har du noen tips og råd å komme med er nå det rette tidspunkt! Kommer til å kjøre meg selv i grøfta snart... 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

 

Kjære deg, ikke gjør noe overilt! Dette skal helt sikkert ordne seg.

For å kunne gi deg noen råd må du svare på dette:

 

1) Hvor gammel er du?

2) Hva slags karakterer har du fra videregående, og har du forsøkt å ta opp disse?

3) Hvor gammelt er barnet/ barna dine?

4) Har du mottatt OS tidligere og eventuelt hvor lenge?

5) Har du søkt om bostøtte gjennom kommunen?

6) Bor du et sted med mange jobber og er du flyttbar?

 

 

 

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Anonym bruker]

Ser du har svart på det siste, så se bort fra det.

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Anonym bruker]

Selg uansett bilen selv før den blir tvangssolgt, da får du unna forsikringen og be snarest om avdragsfrihet for en stund på det resterende billånet. Tvangsselges den får du i så fall mindre for den. Har foreldrene dine god plass, slik at du og barna eventuelt kan bo hos foreldrene dine en periode/ frem til du har fått en jobb?

Har du noen års jobberfaring, slik at du kan søke opptak ved fagskole og ta f.eks. regnskap eller sekretær på et halvt år?

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Isola&Lille+julegave]

Snakk med NAV. Mulig de kan hjelpe med utdanning siden du er alene. Har du alle stønader derifra? Dobbel barnetrygd, barnebidrag, stønad til barnetilsyn, overgangsstønad. Du kan søke om hjelp til å betale husleie (bostøtte).

Du kan få studielån til Videregående også.

Lykke til videre!

Og selg bilen asap!

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe jeg anbefaler sånn sett, men hvis det skulle være skikkelig gale, så nekderer du deg opp til et nettkurs som Lånekassen støtter. Da får du 25 000kr førstegangen også 5000 i mnd etter dette. Du får jo gjeld hos Lånekassen, men der kan du utsette det i opptil 6 år.

 

Dette gjorde jeg når det stod på som verst.

 

Pluss du får en utdannelse ;-)

 

Anonymous poster hash: b8941...d39

[Følelsesvims]

Det er ikke for sent å melde seg opp til VGS-eksamen i høst, meld deg opp i et fag, les på egen hånd (bøkene kan du låne på biblioteket), så er du i gang!

 

Desverre så er nok de "ufaglærte" jobbene som butikk noe som går fort på de større stedene, og de går gjerne til studenter... De er gjerne fleksible og kan jobbe mye i perioder, og kan komme på kort varsel.

Gå innom sykehjem og hjemmetjenesten en gang til, iallefall, det er jo litt tilfeldig hvem man treffer på og når søknadene blir lest.

[Anonym bruker]

Siden du ikke har blitt kalt inn til intervju så ofte så tenker jeg at et jobbsøkerkurs hadde vært noe for deg. Tror NAV har slike kurs gratis:)

 

Anonymous poster hash: 22104...7f4

[Anonym bruker]

Flytt! Om det er så ille at du vurderer å selge deg, hadde jeg heller flyttet. Her vi bor er det mye billigere å leve enn i byene. Og det er rimelig lett å få seg en jobb også. 

Anonymous poster hash: 90b64...fb1

[Anonym bruker]

Søk hjelp hos luksusfellen.

Anonymous poster hash: cda04...320

[Anonym bruker]

Synes definitvt du skal gå for utdannelse. Høres ut som det beste i din situasjon!

 

Anonymous poster hash: 07bd1...46b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har vært arbeidsledig i over et halvt år nå. Er aktiv jobbsøker og har søkt på absolutt alle ledige stillinger som kan være aktuelle for meg, har ikke utdannelse (selv ikke vgs), så jeg har søkt på mange butikkstillinger og barnehagestillinger. Har meldt meg som tilkallingsvikar i barnehager og hjemmehjelptjenesten, samt sendt mange åpne søknader til bedrifter nær min boplass. Men kun vært på to intervju hvor jeg ikke fikk jobben! Og jeg bor ikke i en liten plass, bor i en by med veldig mange bedrifter og mange innbyggere. Selvfølgelig vil jeg ikke flytte for jobb når jeg har et barn og et etablert liv her. Mine nærmeste bor her. Og det føles bortkastet å flytte til en helt ny plass på grunn av et vikariat i en barnehage som ufaglært... 

 

Så er det økonomien da, som jeg sliter aller mest med. I min forrige jobb var lønna 20 000 brutto. Det vil si at dagpengene er nesten 40% mindre. Og som sagt bor jeg i en by, og boligprisene er høye. Betaler per i dag 8000 kr i mnd, som er over halvparten av det jeg får inn. I tillegg skal alle regninger betales... Jeg har måttet søke om sosialstønad, og fikk innvilget 5000 kr, noe som hjalp veldig. Men det er veldig nedverdigende og tungt for meg. 

 

Har et billån jeg aldri blir kvitt. Skylder forsikringsselskapet nesten 8000 kr og bilen kan likevel ikke brukes. Selger jeg bilen får jeg inn kanskje halvparten av det billånet er på, og det er en veldig liten sum for å si det slik... Og bilen kan uansett ikke brukes siden forsikringen ikke er gyldig. Jeg går og venter på et brev om tvangssalg av bilen, men jeg tør ikke å sjekke postkassa. Jeg vet at brevet kanskje venter der, men jeg håper at tidsfristen ikke er så nærme. Jeg klarer heller ikke å fortelle mine nærmeste om forsikringen... 

 

Har klart å forhøye mastercard-grensa til 5000, men dette er dyrt og ulønnsomt. Men jeg måtte gjøre det siden husleia nå er snart 10 dager sein (2. gangen på ett år, sist var i fjor høst pga. forglemmelse), og jeg er redd for å bli kastet ut. Lån av noen type får jeg naturligvis ikke. Har til og med brukt opp "kvoten" på privatlån, jeg vet at om jeg tar opp mer privatlån vil jeg ikke klare å betale tilbake før kanskje om ti år. Planen, eller det store ønsket, er jo å begynne på vgs nå i høst og være ferdig med det til våren, for så å begynne på høyskole. Men jeg har vanskelig for å gjøre noe nå, jeg klarer ikke å tenke klart pga. økonomien. 

 

Er aleneforsørger for ett barn. 

 

Kan noen være så snill å gi meg noen motiverende ord? Jeg hadde fått orden på økonomi, lån og slikt før jeg ble arbeidsledig, hadde alt på stell etter å ha slitt med det før også, men nå vet jeg det går nedover igjen fordi jeg ikke klarer å betale. Er kommet til punktet hvor jeg vurderer salg av meg selv for å komme på rett kjør igjen, men mulig jeg ville følt meg enda verre etterpå siden det er et lovbrudd... Har du noen tips og råd å komme med er nå det rette tidspunkt! Kommer til å kjøre meg selv i grøfta snart... 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

 

Kjære deg, ikke gjør noe overilt! Dette skal helt sikkert ordne seg.

For å kunne gi deg noen råd må du svare på dette:

 

1) Hvor gammel er du?

2) Hva slags karakterer har du fra videregående, og har du forsøkt å ta opp disse?

3) Hvor gammelt er barnet/ barna dine?

4) Har du mottatt OS tidligere og eventuelt hvor lenge?

5) Har du søkt om bostøtte gjennom kommunen?

6) Bor du et sted med mange jobber og er du flyttbar?

Anonymous poster hash: b0d63...242

 

 

1) 22 år

2) Har ikke tatt videregående, bortsett fra to fag jeg hadde eksamen i sist vår. Vurderer sterkt å gå på voksenopplæring på kveldstid her i byen. Det ville kvalifisert til å få stipend og lån fra lånekassen som tilsvarer omtrent 109 000 i året. Det ville ihvertfall vært NOE. 

3) Har ett barn på 3 år. 

4) Har mottatt OS i 3 år frem til april i år. 

5) Har søkt på bostøtte fra Husbanken, men ikke fått svar av noe form... Søkte i juni. 

6) Er jo flyttbar, men dette er absolutt siste ønske. Har et ansvar ovenfor barnet mitt om å la henne vokse opp under stabile forhold. Det siste jeg ønsker er å måtte tilpasse meg en ny plass med barnet, skifte barnehage osv... Hun trives så godt og har sine venner i denne barnehagen. Bor i en by med litt under 20 000 innbyggere, tipper den er rimelig lik andre byer med tilsvarende størrelse. 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[Anonym bruker]

 

Selg uansett bilen selv før den blir tvangssolgt, da får du unna forsikringen og be snarest om avdragsfrihet for en stund på det resterende billånet. Tvangsselges den får du i så fall mindre for den. Har foreldrene dine god plass, slik at du og barna eventuelt kan bo hos foreldrene dine en periode/ frem til du har fått en jobb?

Har du noen års jobberfaring, slik at du kan søke opptak ved fagskole og ta f.eks. regnskap eller sekretær på et halvt år?

Anonymous poster hash: b0d63...242

 

 

Min far bor ikke her (men hadde hatt plenty av plass) og min mor sliter med psyken. Hun er helt uaktuell for noen form for hjelp siden hun ikke er særlig stabil og god i toppen. 

 

Jeg har ikke videregående skole i bakhånd, men det er et tilbud i byen på kveldstid. På ett år ville jeg hatt studiekompetanse og kunne søkt på høyskole. Jeg har kontakt med skolen og om jeg vil begynne skal jeg bare møte opp om en ukes tid. 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[Anonym bruker]

Utdannelse. Hør med Nav om de kan hjelpe deg. Forhold deg til en saksbehandler.

Det finnes privatskoler, der du kan ta de tyngste fagene, som matte og norsk. Så kankje du kan ta resten alene. Jeg vet at sonans og akademiet har "pakker" med fag, da får man får studiekompetanse. Det er dyrt, men kanskje nav kan dekke noe av det. Og man får studeilån til resten f. eks.

 

Søknadfristen for å melde seg som privatist er 15. sept. Jeg ville fullført videregående om jeg vært deg. Da har du mulighet til å ta høyere utdannelse etter dette, og kan forsørge deg selv, og bidra til samfunnet som en gang hjalp deg.

 

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 8f182...ca4

[Anonym bruker]

Snakk med NAV. Mulig de kan hjelpe med utdanning siden du er alene. Har du alle stønader derifra? Dobbel barnetrygd, barnebidrag, stønad til barnetilsyn, overgangsstønad. Du kan søke om hjelp til å betale husleie (bostøtte).

Du kan få studielån til Videregående også.

Lykke til videre!

Og selg bilen asap!

 

Takker for svar. Jeg har ikke snakket med nav om utdanning enda, men er nødt til å gjøre det før september. Slik at jeg vet om jeg skal begynne på skole. 

 

Har dobbel barnetrygd, bidrag, stønad til barnetilsyn og mottar frem til september sosialstønad. OS får jeg ikke lenger siden jeg har brukt opp kvoten.. Skal se hva jeg får søkt videre, så usikker som situasjonen er. 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

[snøsnø]

Få hjelp til økonomisk rådgivning hos nav.

Er det mulig å bo billigere?

Regner med at du har knepet inn på alt som er å knipe inn på av utgifter.

OM du ikke bruker bilen, selg den! Den taper seg bare i verdi uansett. Desom det er noe som bør fikses på den, sjekk om du har noen i omgangskretsen/familien som kan hjelpe deg. Er du en dårlig selger - la en i familien gjøre jobben for deg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ser du ahr fått noen gode råd her.

 

jeg vil anbefalle deg å få en samtale med saksbehandler på nAV. Du trenger hjelp til å snu hele situasjonen di;, både utdanning jobb og økonomi!

 

det er svært sjelden det går an å kombinere dagpenger og utdanning. Begynner du på skole, vil NAV mest sannsynlig frata deg dagpengene. Du kani utgangspunktet heller ikke motta sosialhjelp når du er student. Dermes risikerer du å gjøre noen grep for å endre situasjonen din som igjen kan få store komsekvenser på andre områder.

 

Vedrørened jobb; ta kontakt med vikarbyråer. De formidler gjerne jobber du ikke trenger spesiell utdannelse til. Via NAv kan du ogå få praksisplass eller en jobb med lønnstilskudd.

Anonymous poster hash: bd95a...e12

[Anonym bruker]

Ta kontakt med NAV og be de om hjelp. Der har de økonomirådgivere som bl.a kan hjelpe deg med å lage budsjett. De kan også hjelpe deg med å skaffe ordninger som kan hjelpe til å få det bedre økonomisk. ( denne rådgiveren hjelper deg på samme måte som rådgiverne i serien "luksusfellen"hjelper deltakerne der). Søk hjelp og råd før du havner utfor. Denne hjelpen er gratis .

 

Anonymous poster hash: 4296b...3e8

[Anonym bruker]

Ikke ta opp kredittlån. Ikke under noen omstendigheter.

Selg bilen så fort du kan. 4000 kr er bedre enn ingenting. Det halverer gjelden din.

Søk om bostøtte via husbanken.

Fortsett å søk etter jobber, og begynn på vgs. Om du er heldig kan du jobbe ved siden av skolen. Har du noen som kan passe barnet en ettermiddag i ny og ned? Du kommer sannsynligvis ikke til å få skikkelig orden på økonomien før du har en solid utdannelse.

 

Er det noe du kan prioritere annerledes?

 

Gå gjennom tingene deres - er det noe dere ikke trenger? Selg unna det du kan på finn.no eller på en "kjøpe-selge-side" på facebook.  Trenger du TV, høytalere,  PC, moderne mobil? Selg unna det du ikke trenger. 

 

Sjekk finn.no sin "gis bort"-side. Er det noe av verdi som blir gitt bort? Hent det og selg det videre på finn. Pant flasker. Lever inn gull til gull Adam. Om det er noe du virkelig trenger, f.eks vinterdress til barnet osv. kjøp det på loppemarked! For å finne ut hvor det er loppemarked kan du søke på facebook. For eksempel "Loppemarkeder i Oslo". Ikke bruk mer penger enn du har!

 

Lykke til !

Anonymous poster hash: 3dd1c...d25

[Anonym bruker]

 Hvorfor prioriterte du ikke å ta deg en utdannelse mens du mottok OS?

Anonymous poster hash: 3dd1c...d25

[Nyttårs barn]

 

 Hvorfor prioriterte du ikke å ta deg en utdannelse mens du mottok OS?

 

Anonymous poster hash: 3dd1c...d25

 

Nei det lurer jeg også på. Trodde det var meningen med OS at man tok utdannelse?

[Anonym bruker]

 

 

Selg uansett bilen selv før den blir tvangssolgt, da får du unna forsikringen og be snarest om avdragsfrihet for en stund på det resterende billånet. Tvangsselges den får du i så fall mindre for den. Har foreldrene dine god plass, slik at du og barna eventuelt kan bo hos foreldrene dine en periode/ frem til du har fått en jobb?

Har du noen års jobberfaring, slik at du kan søke opptak ved fagskole og ta f.eks. regnskap eller sekretær på et halvt år?

Anonymous poster hash: b0d63...242

 

 

Min far bor ikke her (men hadde hatt plenty av plass) og min mor sliter med psyken. Hun er helt uaktuell for noen form for hjelp siden hun ikke er særlig stabil og god i toppen. 

 

Jeg har ikke videregående skole i bakhånd, men det er et tilbud i byen på kveldstid. På ett år ville jeg hatt studiekompetanse og kunne søkt på høyskole. Jeg har kontakt med skolen og om jeg vil begynne skal jeg bare møte opp om en ukes tid. 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

 

Du trenger ikke å ha videregående for å ta fagskole, fagskole ER yrkesfag på videregående nivå.

M.a.o kan du begynne rett på f.eks. advokatsekretær, helsesekretær eller regnskap. Noen skoler har noe yrkeserfaring som opptakskrav. Vil nok anbefale regnskap, da det er lettere å få jobb med det.

 

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Anonym bruker]

 

Ikke ta opp kredittlån. Ikke under noen omstendigheter.

Selg bilen så fort du kan. 4000 kr er bedre enn ingenting. Det halverer gjelden din.

Søk om bostøtte via husbanken.

Fortsett å søk etter jobber, og begynn på vgs. Om du er heldig kan du jobbe ved siden av skolen. Har du noen som kan passe barnet en ettermiddag i ny og ned? Du kommer sannsynligvis ikke til å få skikkelig orden på økonomien før du har en solid utdannelse.

 

Er det noe du kan prioritere annerledes?

 

Gå gjennom tingene deres - er det noe dere ikke trenger? Selg unna det du kan på finn.no eller på en "kjøpe-selge-side" på facebook.  Trenger du TV, høytalere,  PC, moderne mobil? Selg unna det du ikke trenger. 

 

Sjekk finn.no sin "gis bort"-side. Er det noe av verdi som blir gitt bort? Hent det og selg det videre på finn. Pant flasker. Lever inn gull til gull Adam. Om det er noe du virkelig trenger, f.eks vinterdress til barnet osv. kjøp det på loppemarked! For å finne ut hvor det er loppemarked kan du søke på facebook. For eksempel "Loppemarkeder i Oslo". Ikke bruk mer penger enn du har!

 

Lykke til !

 

Anonymous poster hash: 3dd1c...d25

 

Forsikringen er på 8000, ikke billånet. Billånet er kanskje på 40 000- 60 000?

 

Anonymous poster hash: b0d63...242

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har vært arbeidsledig i over et halvt år nå. Er aktiv jobbsøker og har søkt på absolutt alle ledige stillinger som kan være aktuelle for meg, har ikke utdannelse (selv ikke vgs), så jeg har søkt på mange butikkstillinger og barnehagestillinger. Har meldt meg som tilkallingsvikar i barnehager og hjemmehjelptjenesten, samt sendt mange åpne søknader til bedrifter nær min boplass. Men kun vært på to intervju hvor jeg ikke fikk jobben! Og jeg bor ikke i en liten plass, bor i en by med veldig mange bedrifter og mange innbyggere. Selvfølgelig vil jeg ikke flytte for jobb når jeg har et barn og et etablert liv her. Mine nærmeste bor her. Og det føles bortkastet å flytte til en helt ny plass på grunn av et vikariat i en barnehage som ufaglært... 

 

Så er det økonomien da, som jeg sliter aller mest med. I min forrige jobb var lønna 20 000 brutto. Det vil si at dagpengene er nesten 40% mindre. Og som sagt bor jeg i en by, og boligprisene er høye. Betaler per i dag 8000 kr i mnd, som er over halvparten av det jeg får inn. I tillegg skal alle regninger betales... Jeg har måttet søke om sosialstønad, og fikk innvilget 5000 kr, noe som hjalp veldig. Men det er veldig nedverdigende og tungt for meg. 

 

Har et billån jeg aldri blir kvitt. Skylder forsikringsselskapet nesten 8000 kr og bilen kan likevel ikke brukes. Selger jeg bilen får jeg inn kanskje halvparten av det billånet er på, og det er en veldig liten sum for å si det slik... Og bilen kan uansett ikke brukes siden forsikringen ikke er gyldig. Jeg går og venter på et brev om tvangssalg av bilen, men jeg tør ikke å sjekke postkassa. Jeg vet at brevet kanskje venter der, men jeg håper at tidsfristen ikke er så nærme. Jeg klarer heller ikke å fortelle mine nærmeste om forsikringen... 

 

Har klart å forhøye mastercard-grensa til 5000, men dette er dyrt og ulønnsomt. Men jeg måtte gjøre det siden husleia nå er snart 10 dager sein (2. gangen på ett år, sist var i fjor høst pga. forglemmelse), og jeg er redd for å bli kastet ut. Lån av noen type får jeg naturligvis ikke. Har til og med brukt opp "kvoten" på privatlån, jeg vet at om jeg tar opp mer privatlån vil jeg ikke klare å betale tilbake før kanskje om ti år. Planen, eller det store ønsket, er jo å begynne på vgs nå i høst og være ferdig med det til våren, for så å begynne på høyskole. Men jeg har vanskelig for å gjøre noe nå, jeg klarer ikke å tenke klart pga. økonomien. 

 

Er aleneforsørger for ett barn. 

 

Kan noen være så snill å gi meg noen motiverende ord? Jeg hadde fått orden på økonomi, lån og slikt før jeg ble arbeidsledig, hadde alt på stell etter å ha slitt med det før også, men nå vet jeg det går nedover igjen fordi jeg ikke klarer å betale. Er kommet til punktet hvor jeg vurderer salg av meg selv for å komme på rett kjør igjen, men mulig jeg ville følt meg enda verre etterpå siden det er et lovbrudd... Har du noen tips og råd å komme med er nå det rette tidspunkt! Kommer til å kjøre meg selv i grøfta snart... 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

 

Kjære deg, ikke gjør noe overilt! Dette skal helt sikkert ordne seg.

For å kunne gi deg noen råd må du svare på dette:

 

1) Hvor gammel er du?

2) Hva slags karakterer har du fra videregående, og har du forsøkt å ta opp disse?

3) Hvor gammelt er barnet/ barna dine?

4) Har du mottatt OS tidligere og eventuelt hvor lenge?

5) Har du søkt om bostøtte gjennom kommunen?

6) Bor du et sted med mange jobber og er du flyttbar?

Anonymous poster hash: b0d63...242

 

 

1) 22 år

2) Har ikke tatt videregående, bortsett fra to fag jeg hadde eksamen i sist vår. Vurderer sterkt å gå på voksenopplæring på kveldstid her i byen. Det ville kvalifisert til å få stipend og lån fra lånekassen som tilsvarer omtrent 109 000 i året. Det ville ihvertfall vært NOE. 

3) Har ett barn på 3 år. 

4) Har mottatt OS i 3 år frem til april i år. 

5) Har søkt på bostøtte fra Husbanken, men ikke fått svar av noe form... Søkte i juni. 

6) Er jo flyttbar, men dette er absolutt siste ønske. Har et ansvar ovenfor barnet mitt om å la henne vokse opp under stabile forhold. Det siste jeg ønsker er å måtte tilpasse meg en ny plass med barnet, skifte barnehage osv... Hun trives så godt og har sine venner i denne barnehagen. Bor i en by med litt under 20 000 innbyggere, tipper den er rimelig lik andre byer med tilsvarende størrelse. 

 

Anonymous poster hash: 1a6c3...298

 

Hvorfor i alle dager tok du ikke utdannelse mens du hadde overgangsstønad, det er jo det den er der til? Kjenner jeg blit litt irritert. Så mange damer som lever helt fint på os og ikke tenker på hva de skal gjøre etterpå, før stønaden bortfaller. Da er jo hensikten med en overgangsstønad borte.

 

Anonymous poster hash: cda04...320