Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #1 Skrevet 25. august 2013 Vi har en gutt på 8 år, og nabogutten går i samme klasse. De er de eneste barna i gata på deres alder. Denne gutten er veldig populær i klassen, har mange venner, er kjapp i replikken og veldig god i sport. Vår gutt har noen få gode venner, er rolig, snill og forsiktig. Ikke veldig populær, ikke frempå. Denne gutten kommer gjerne over å leker sammen gutten vår. Vi liker å ha han på besøk, han er høflig og grei, og de leke fint sammen. Nabogutten har flere eldre søsken, og følger litt med på om det skjer noe hjemme, om brødrene gjør noe annet gøy. Da løper han hjem så fort han får sjans. Vi ser at dette gjør sønnen vår lei seg, han skjønner han er andrevalget. Våre dører er alltid åpne, vi er tilstede og legger tilrette for lek. Han spiser mange måltider her og føler seg som hjemme, selv om han ikke er SÅ mye. Foreldrene er litt fraværende, ungene går litt for seg selv. De leker ingenting sammen på skolen. Nabogutten sier såvidt hei, så vidt han vil vedkjenne seg vår sønn. Hva gjør vi med dette? Det går ut over vår sønn. Som aldri blir invitert tilbake, aldri får være med når det er noe mer spennende som skjer. Anonymous poster hash: f31cb...332
Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #2 Skrevet 25. august 2013 Hadde enkelt og greit lært han at noen bare er dårlige venner og disse er det helt greit å kutte ut. Anonymous poster hash: 73262...335
Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #3 Skrevet 25. august 2013 Ja.. Men så har han ikke så veldig mange fra før, bare to for å være nøyaktig. Er veldig forsiktig og var, og tenker at trening på sosialt samvær er veldig bra. Etterhvert som de har blitt kjent, leker sønnen vår adekvat med naboen, og det er veldig bra fremgang. Men er litt usikker når han blir lei seg. Anonymous poster hash: f31cb...332
Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #4 Skrevet 25. august 2013 Huff, ikke lett dette...Vi har hatt det litt på samme måte, bare at vår sønn på snart 8 var den som var "populær". Det har da vært ett barn spesielt som kommer på besøk og som vår sønn egentlig ikke leker så mye med på skolen. De er ikke uvenner eller noe, de har bare ikke så mange felles interesser. Denne gutten kommer på besøk HVER dag, så innimellom ber barnet oss si at det ikke passer at gutten kan komme inn. Ser også at vår gutt blir skuffet om han har andre på besøk og denne gutten kommer (for jeg avviser ikke barn på døren om vi allerede har besøk!) fordi han da har gledet seg til å leke med de andre barna. Gjengangeren har også en tendens til å ødelegge leken, og være ufin fordi han føler seg utenfor om det er flere på besøk. Vårt barn tar sjelden initiativ til å leke med denne gutten. Nå er det jo ikke ditt barn som aktivt søker denne gutten opp, men utfallet blir jo mye det samme, Jeg ser jo også at denne gutten som stadig kommer blir skuffet over den manglende entusiasmen, og kommentarer fra min sønn av type "nei, jeg vil ikke leke med deg for jeg har andre planer" eller "du kommer jo hver dag, jo". Har gitt streng beskjed om at det ikke er greit å være stygg med besøket, men man kan jo ikke tvinge unger på 8 til å leke sammen heller.....De må jo kunne velge litt hvem de vil være sammen med. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si...Tror kanskje jeg hadde satt meg ned med gutten og forklart han at noen er mer ustadige, og forstår ikke helt at det er sårende at de hopper fra aktivitet til aktivitet. Kanskje oppfordret han til å si nabogutten at det passer ikke at han kommer inn, eller at sønnen din ikke vil leke, så kanskje naboungen forstår at han ikke alltid er førstepri heller? Lykke til...Det er fryktelig sårt for foreldre når barnet er lei seg Anonymous poster hash: 2b2ee...dfd
Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #5 Skrevet 25. august 2013 Ja, man må neste avgjøre om leken på fritiden som noen ganger blir avbrutt fordi gutten finner noe "bedre" veier tyngre enn at han blir oversett på skolen. Jeg hadde selv en venninne som det, og det ødela selvtiliten min i en lang periode. Det er vanskelig Hva sier gutten selv? Anonymous poster hash: 73262...335
Anonym bruker Skrevet 25. august 2013 #6 Skrevet 25. august 2013 har vært i samme situasjon selv, jeg var bare god nok når den andre personen fikk noe ut av å være med meg. Og i "voksen" alder så gjaldt det bil, henting på byn osv. ødela selvtilliten min, men nå har jeg endelig begynt å koble denne personen ut. Mitt tips er å prate med gutten (din gutt) og høre med han hva han selv ønsker. Kunne dere prøvd å invitert noe andre i klassen hjem til dere? Anonymous poster hash: 5584d...f81
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå