Greit å mobbe tynne, mens overvektige er fredet?

[khm]

Både røyker har tatoveringer og ikke mer enn videregående...så nok ting og ta meg på for å si det sånn Lest en del ting om alle de 3. Ikke at jeg bryr meg det minste om hva noen mener om de tingene, kun når noen prøver og heve seg selv på bekostning av de.

[Anonym bruker]

Hvorfor kom spm om veninna var lavere enn 160.... For str 34 på en over var veldig lite. Hva var det om ikke en hentydning om ooohhhh så tynn man er om man er høyere og bruker den str. Jeg er 170 og str 34. Kan ikke kalles tynn men kun slank.....

 

Anonymous poster hash: 4e8a6...f0b

[Virginia.]

Det presiseres ofte i denne tråden at det ikke er ok å mobbe noen "på grunn av utseende".

 

Er det egentlig ok å mobbe i det hele tatt?

 

Er det mer ok å mobbe en som røyker enn en som er tjukk? Begge delene handler om viljestyrke. Ja, noen få overvektige kan ikke hjelpe for det pga sykdom, på samme måte som noen er mer genetisk disponert for avhengighet enn andre.

 

Er det ok å mobbe noen som er generelt "mindre begavet" og ikke fremstår som så altfor smart? Dette er jo ikke noe man kan noe for. Er det ok å mobbe noen pga yrkesvalg? Det skjer her inne hele tiden.

 

Eller hva med politisk tilhørighet? Hvor mange merkelapper har ikke blitt satt på mennesker her inne i politiske diskusjoner?

 

Før dere kritiserer noen for å mobbe en bestemt gruppe, f.eks. tynne eller overvektige, gå litt i dere selv. Er det INGEN mennesker eller grupper av mennesker dere mobber og/eller snakker nedlatende om?

 

I min verden er ALL mobbing stygg, uanhengig av hvilken gruppe offeret tilhører. Derfor får jeg en litt vond smak i munnen når jeg leser denne tråden hvor alle er så skinnhellige og er så imot mobbing. I denne mobbingens høyborg er jeg sikker på at nesten samtlige av dere har bidratt til mobbing selv. Bare sikkert mot en gruppe mennesker dere mener det er mer stuerent å mobbe.

 

Anonymous poster hash: 16d23...db2

Jeg er helt enig med deg i at mobbing ikke er greit uansett årsak.

Det er også en seiglivet myte at røyking, over- eller undervekt bare handler om viljestyrke, det gjør det ikke for de fleste.

 

Men jeg er ikke helt sikker på om du klarer å sjelne her, og forstå hva som er mobbing og hva som ikke er det....

Mobbing har som intensjon å krenke, tråkke på, "jekke ned" eller såre noen som person. 

Kritikk som ikke gis med den hensikt å krenke eller såre, uenighet, å lette sitt hjerte for frustrasjon til en utvalgt eller nære venner, eller komme med kraftig saklig argumentasjon - er ikke mobbing.

Endret 25. august 2013 av Ibsenfrue

[Virginia.]

Hvorfor kom spm om veninna var lavere enn 160.... For str 34 på en over var veldig lite. Hva var det om ikke en hentydning om ooohhhh så tynn man er om man er høyere og bruker den str. Jeg er 170 og str 34. Kan ikke kalles tynn men kun slank.....

 

Anonymous poster hash: 4e8a6...f0b

 

Ja, jeg ville ha tenkt at str. 34 er veldig lite for noen over 1.65- 1.70. Men det er også forskjell på benbygninger naturligvis.

[nagini]

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

Tull, jeg er 162, og str 34 til vanlig. Er slank, men ikke for tynn. Normal BMI.

[smiia]

 

 

Det presiseres ofte i denne tråden at det ikke er ok å mobbe noen "på grunn av utseende".

 

Er det egentlig ok å mobbe i det hele tatt?

 

Er det mer ok å mobbe en som røyker enn en som er tjukk? Begge delene handler om viljestyrke. Ja, noen få overvektige kan ikke hjelpe for det pga sykdom, på samme måte som noen er mer genetisk disponert for avhengighet enn andre.

 

Er det ok å mobbe noen som er generelt "mindre begavet" og ikke fremstår som så altfor smart? Dette er jo ikke noe man kan noe for. Er det ok å mobbe noen pga yrkesvalg? Det skjer her inne hele tiden.

 

Eller hva med politisk tilhørighet? Hvor mange merkelapper har ikke blitt satt på mennesker her inne i politiske diskusjoner?

 

Før dere kritiserer noen for å mobbe en bestemt gruppe, f.eks. tynne eller overvektige, gå litt i dere selv. Er det INGEN mennesker eller grupper av mennesker dere mobber og/eller snakker nedlatende om?

 

I min verden er ALL mobbing stygg, uanhengig av hvilken gruppe offeret tilhører. Derfor får jeg en litt vond smak i munnen når jeg leser denne tråden hvor alle er så skinnhellige og er så imot mobbing. I denne mobbingens høyborg er jeg sikker på at nesten samtlige av dere har bidratt til mobbing selv. Bare sikkert mot en gruppe mennesker dere mener det er mer stuerent å mobbe.

 

Anonymous poster hash: 16d23...db2

Jeg er helt enig med deg i at mobbing ikke er greit uansett årsak.

Det er også en seiglivet myte at røyking, over- eller undervekt bare handler om viljestyrke, det gjør det ikke for de fleste.

 

Men jeg er ikke helt sikker på om du klarer å sjelne her, og forstå hva som er mobbing og hva som ikke er det....

Mobbing har som intensjon å krenke, tråkke på, "jekke ned" eller såre noen som person.

Kritikk som ikke gis med den hensikt å krenke eller såre, uenighet, å lette sitt hjerte for frustrasjon til en utvalgt eller nære venner, eller komme med kraftig saklig argumentasjon - er ikke mobbing.

Hva med de utallige navnetrådene da, der kvinner omtrent daglig får passet sitt påskrevet for å velge "whitetrashnavn" (ikke mine ord) som Carosander, eller pompøse navn sommer Emilian Maximus.

Disse kvinnene er det jo så godt som stuerent å mobbe her, og det gjøres av en stor del av brukerne.

Jeg innrømmer glatt at det er en del navn jeg sliter med selv, men dersom jeg skulle begynne å bedømme folks intelligensnivå og hvilken sosiale klasse jeg syntes de hørte hjemme i etter valg av navn på barna, så ville jeg ansett det som mobbing.

[Virginia.]

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

Tull, jeg er 162, og str 34 til vanlig. Er slank, men ikke for tynn. Normal BMI.

 

 

Som du ser skrev jeg dette lengre ned:

"Ja, jeg ville ha tenkt at str. 34 er veldig lite for noen over 1.65- 1.70. Men det er også forskjell på benbygninger naturligvis."

 

Jeg er selv under 1.60, har middels benbygning og veide selv 47- 48 kg da jeg brukte str 34. Da jeg veide 52 kg var jeg en størrelse 36. Noen som har en særlig smal benbygning vil sikkert kunne være høyere enn meg og bruke samme størrelse.

Men når det er snakk om bukser, gensere og jakker i størrelse xs/ 34, så vil jeg da tro at disse sjelden vil være lange nok på armer og ben til en på 1.65- 1.70...? Eller produseres dette også nå?

[Virginia.]

 

 

Det presiseres ofte i denne tråden at det ikke er ok å mobbe noen "på grunn av utseende".

 

Er det egentlig ok å mobbe i det hele tatt?

 

Er det mer ok å mobbe en som røyker enn en som er tjukk? Begge delene handler om viljestyrke. Ja, noen få overvektige kan ikke hjelpe for det pga sykdom, på samme måte som noen er mer genetisk disponert for avhengighet enn andre.

 

Er det ok å mobbe noen som er generelt "mindre begavet" og ikke fremstår som så altfor smart? Dette er jo ikke noe man kan noe for. Er det ok å mobbe noen pga yrkesvalg? Det skjer her inne hele tiden.

 

Eller hva med politisk tilhørighet? Hvor mange merkelapper har ikke blitt satt på mennesker her inne i politiske diskusjoner?

 

Før dere kritiserer noen for å mobbe en bestemt gruppe, f.eks. tynne eller overvektige, gå litt i dere selv. Er det INGEN mennesker eller grupper av mennesker dere mobber og/eller snakker nedlatende om?

 

I min verden er ALL mobbing stygg, uanhengig av hvilken gruppe offeret tilhører. Derfor får jeg en litt vond smak i munnen når jeg leser denne tråden hvor alle er så skinnhellige og er så imot mobbing. I denne mobbingens høyborg er jeg sikker på at nesten samtlige av dere har bidratt til mobbing selv. Bare sikkert mot en gruppe mennesker dere mener det er mer stuerent å mobbe.

 

Anonymous poster hash: 16d23...db2

Jeg er helt enig med deg i at mobbing ikke er greit uansett årsak.

Det er også en seiglivet myte at røyking, over- eller undervekt bare handler om viljestyrke, det gjør det ikke for de fleste.

 

Men jeg er ikke helt sikker på om du klarer å sjelne her, og forstå hva som er mobbing og hva som ikke er det....

Mobbing har som intensjon å krenke, tråkke på, "jekke ned" eller såre noen som person.

Kritikk som ikke gis med den hensikt å krenke eller såre, uenighet, å lette sitt hjerte for frustrasjon til en utvalgt eller nære venner, eller komme med kraftig saklig argumentasjon - er ikke mobbing.

Hva med de utallige navnetrådene da, der kvinner omtrent daglig får passet sitt påskrevet for å velge "whitetrashnavn" (ikke mine ord) som Carosander, eller pompøse navn sommer Emilian Maximus.

Disse kvinnene er det jo så godt som stuerent å mobbe her, og det gjøres av en stor del av brukerne.

Jeg innrømmer glatt at det er en del navn jeg sliter med selv, men dersom jeg skulle begynne å bedømme folks intelligensnivå og hvilken sosiale klasse jeg syntes de hørte hjemme i etter valg av navn på barna, så ville jeg ansett det som mobbing.

 

 

Ja, jeg er helt enig i at det kan gå over alle støvleskaft her inne i blant.

 

Samtidig så er det jo en del slike ting det forskes på slik at man faktisk kan trekke konklusjoner på gruppenivå, f.eks. når det gjelder sosial klasse og navnevalg, utdannelse og politisk ståsted, osv.

Og det er menneskelig at det finnes noen verdier, holdninger og elementer ved andre som man vurderer som bedre enn andre.

Men en må klare å skille mellom sak og person, og å stemple noen som personer her inne som søppel og mindre verd er naturligvis ikke greit og vil være mobbing.

Endret 25. august 2013 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

 

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

 

Skulle ikke være anonym.

 

 

Ikke at det betyr noe, men hun er en del under 160 cm faktisk

 

 

Ok . Har selv vært en str. 34 en gang i tiden og er under 1.60 høy. Var absolutt slank, men med slik høyde er str. 34- 36 ganske naturlig.

 

 

Jeg er 160 og har en idealvekt på rundt 65 kilo. Trives best i str. 38. Mener du da at jeg er helt unaturlig? 

 

Anonymous poster hash: b5ba4...650

[SnekkerPelle]

Jeg gir faen. Det som plager meg er lureriet om å gå ned 20 kg på åtte uker!

[SnekkerPelle]

Jeg gir faen. Det som plager meg er lureriet om å gå ned 20 kg på åtte uker!

Og det med noen chilipiller or what ever!

Right!

Endret 26. august 2013 av SnekkerPelle

[Virginia.]

 

 

 

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

 

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

 

Skulle ikke være anonym.

 

 

Ikke at det betyr noe, men hun er en del under 160 cm faktisk

 

 

Ok . Har selv vært en str. 34 en gang i tiden og er under 1.60 høy. Var absolutt slank, men med slik høyde er str. 34- 36 ganske naturlig.

 

 

Jeg er 160 og har en idealvekt på rundt 65 kilo. Trives best i str. 38. Mener du da at jeg er helt unaturlig? 

 

Anonymous poster hash: b5ba4...650

 

 

Ha ha, nei. Ikke vri på det jeg sier nå da . Håper du skjønte hva jeg skulle frem til. Det er for øvrig er en stund siden jeg kom inn i 38 eller mindre selv. 

Endret 26. august 2013 av Ibsenfrue

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

 

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

 

Skulle ikke være anonym.

 

 

Ikke at det betyr noe, men hun er en del under 160 cm faktisk

 

 

Ok . Har selv vært en str. 34 en gang i tiden og er under 1.60 høy. Var absolutt slank, men med slik høyde er str. 34- 36 ganske naturlig.

 

 

Jeg kan ikke si at hun er tynn eller ekkel eller ser syk ut. Som sagt kontrasten er stor, men for meg er hun slank. Ikke behov for å gå ned mer, men det er visst lettere sagt enn gjort..

[moota m storebror&lillebror]

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

Tull, jeg er 162, og str 34 til vanlig. Er slank, men ikke for tynn. Normal BMI.

 

 

Kanskje ikke tanken var til deg som er 162, men type jenter som er 180 og slik. Da tenker jeg vi snakker tynne jenter. Men ikke for å kritisere, noen kan ikke for det, og noen trives best slik. Tror det var ment som en hjelp eller et synspunkt i forhold til venninna mi og ikke som kritikk til deg

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

 

Venninna mi og jeg diskuterte akkurat det i går.

Hun har vært overvektig mer eller mindre hele livet, og også en jojoslanker. Det er aldri noen som har kalt henne tykk, eller feit eller kommentert hvor masse hun spiser eller at hun ikke gjør noe for å bli mindre.

For 9 mnder siden tok hun gastric bypass operasjon. Hun har nå gått ned 35 kilo og er under normalvekt. Hun er slank, og selvfølgelig er kontrasten stor. Fra str. 44 til 34. Allerede for 15 kilo siden begynte folk rundt og kommentere at hun var blitt så tynn, hun var flink og at hun måtte stoppe nå. Ikke gå ned mer. Da synes hun det var litt stas. Hun likte å gå i butikkene å lete etter str. small og måtte bytte ut garderoben. Hun spiste mindre, brukte mindre penger på usunn mat og heller mer på klær. I går når hun var hos meg fikk jeg høre sannheten om det. Om å bli så tynn. Foreldre i bhg kommenterer at oi så tynn du har blitt. Gode venninner forteller at du ser syk ut, du må ikke gå ned mer fordi det er ikke sunt, du må spise mer osv.

 

Hun kunne fortelle at det såret. Hun har tatt valget om operasjonen selv, og visste om konsekvensene. Men det sårer når folk sier slik. Hun får ikke i seg mer mat, og selvfølgelig er hun litt redd for å legge på seg igjen. Det er en stor belastning med en slik operasjon, og en vil jo gjerne lykkes.

Aldri hadde hun opplevd at noen la seg oppi hvordan hun levde og spiste når hun var overvektig. Men nå, når hun er slank tror hver en mann at de har rett til å fortelle henne hva og hvordan hun kan gjøre ting bedre.

 

Jeg forstår det ikke. Folk burde passe på seg selv og ikke legge seg oppi med mindre de blir spurt. Det er ikke alle som uten videre kan velge hvordan vekta er. Og det er vanskelig for mange å holde den på et ønsket nivå. Det er ikke greit å kommentere verken undervekt eller overvekt mener jeg!

 

Str 34 er veldig lite dersom hun er over 1.60 høy....

 

Selv om jeg mener at det er uakseptabelt å mobbe eller kommentere på en negativ måte både de som er veldig tynne eller veldig tykke, så hadde jeg nok absolutt sagt fra av bekymring hvis en jeg sto litt nær så ut til å vise tegn på at hun var i ferd med å utvikle anoreksi.

 

 

Anonymous poster hash: c3374...ab8

 

Skulle ikke være anonym.

 

 

Ikke at det betyr noe, men hun er en del under 160 cm faktisk

 

 

Ok . Har selv vært en str. 34 en gang i tiden og er under 1.60 høy. Var absolutt slank, men med slik høyde er str. 34- 36 ganske naturlig.

 

 

Jeg er 160 og har en idealvekt på rundt 65 kilo. Trives best i str. 38. Mener du da at jeg er helt unaturlig? 

 

Anonymous poster hash: b5ba4...650

 

 

Hehe det er ikke jeg som har skrevet det, men må bare kommentere at jeg tenker det er rom for mer enn 1 str. som naturlig i forhold til høyde   En må tenke benbygning også    Og noen er kanskje veldig slanke, mens noen er slanke, men ikke i underkategorien. Jeg er ikke overvektig når jeg kommer under 70 kilo, men ser også fin ut på 65, og kanskje tom. 60