Angst for å miste babyen i magen

[Anonym bruker]

Lest om så mange av dere her inne som har mistet etter uke 12 og nå er jeg livredd for at det skal skje meg!! Klarer ikke å tenke på annet å jeg er bare 15 uker :-( noen oppmuntrende ord damer??

 

Anonymous poster hash: d9e4f...1a0

[Anonym bruker]

Jeg var også livredd for å miste, men jeg innså til slutt at det ikke er noe man kan gjøre for å forhindre at det skjer, så jeg MÅTTE bare glede meg og nyte svangerskapet, og heller ta sorgen hvis den kom. Heldigvis kom det en frisk og fin babygutt, så nå er bekymringene at noe skal skje med HAN. Bekymringer er en del av det å være mamma

Anonymous poster hash: 311ed...aff

[Anonym bruker]

Alle er redd for å miste, både før og etter uke 12.

 

Du får ikke gjort annet enn å følge de vanlige anbefalingene om hva man ikke skal spise, ikke disponere seg for løsemidler etc.

 

 

Ut over det kan du velge å gå rundt å være livredd, eller faktisk ha troen på at det går bra. Er glasset halvtomt eller halvfullt ?

Anonymous poster hash: f1392...cb9

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig å tenke slik, men når den tanken "hjemsøke" deg i ett, så er det ikke bra Husk at det er heldigvis bare få tall som mister baby i magen deres. Du må bare prøve å slappe av og ha positive tanker rundt graviditet, for er du fornøyd og tilfredstillende så gir det bedre grunnlag til nurket i magen din.

Anonymous poster hash: 0f6e8...dff

[Musemorbr /]

Du må bare bestemme deg for å tro at det går bra. Etter fødselen kommr angsten for krybbedød. Der må du også bestemme deg for å ikke la panikken ta deg. Hvis ikke ender du som en mamma som får panikk hver gang gullet skal klatre i et tre, lære å svømme, sykle osv. Vi kommer aldri til å kunne ha full kontroll. Så lenge vi gjør det vi kan, må vi bare tro på at det går bra.

[Anonym bruker]

Vet at det ikke er noe jeg får gjort, men tenkte kanskje at hvis man finner ut av ting som svak livmorhals ol. så kan man kanskje forhindre noe? Føler bare for å teste meg for alt mulig nå!

 

Anonymous poster hash: d9e4f...1a0

[Anonym bruker]

Og trodde ikke det var mulig å føle seg så knytta til noe og ønske noe så inderlig etter kun 15 små uker. Aner ikke hva jeg gjør hvis ikke dette går bra, babyen i magen er alt for meg nå og dessuten alt jeg har igjen <3

 

Anonymous poster hash: d9e4f...1a0

[Januars lykkeliten]

Skjønner deg veldig godt.

 

Har to friske barn. Har aldri mistet eller tatt abort, og har hatt problemer med å forstå at jeg skal gå gjennom tre graviditeter og få tre friske barn når det er så mange som bruker lang tid på å bli gravid og mister både en, to og noen ti ganger.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ingen barn fra før av, men greier desverre ikke å se for meg at jeg skal være så heldig og faktisk komme hele veien til mål. Selvom dette ønske er større enn noe annet..

 

Anonymous poster hash: d9e4f...1a0