Er det jeg som er vanskelig her? Ønsker synspunkter

[Anonym bruker]

Tar ikke hele historien. Men har barnet mitt hele tiden, bf jobber nesten hver helg og jeg har derfor sagt han kan si ifra når det passer at han har barnet. Har nå nesten ikke sett barnet sitt hele sommeren, utenom en ettermiddag her og der. Han bor noen timer unna, men har familien sin her, noe jeg ikke har.

 

Han har fått kjæreste nå for to uker siden, de har kjent hverandre ca en mnd. Jeg jobber turnus, og jeg spurte om han kunne ha barnet noen kvelder til uken. Han ønsker ikke å være hos sin familie, så jeg sa han kunne låne leiligheten min til jeg kommer hjem, og at han da drar til kjæresten sin etterpå. Han sa ja til dette.

 

Senere kommer det frem at han skal ha med seg sin kjæreste og at de skal være i min leilighet mens jeg er på jobb. Hun har ikke møtt barnet eller meg enda. Jeg sa nei til dette. Jeg er ikke sjalu, har ikke noe i mot at han har fått kjæreste eller henne, men synes det er merkelig at jeg skal disponere min leilighet for at de skal ha tid sammen. Synes også det er tidlig å introdusere barnet for henne, selv om det er noe han selv må bestemme. Men jeg ønsker ikke å legge opp til det i min leilighet. Han sier også at hun kan dra før jeg kommer hjem, noe jeg sier ikke er poenget, og som også blir for dumt.

 

Er jeg vrang som ikke lar de være hos meg? Jeg tilbyr han det alene, men som han sier da, enten begge eller ingen. Greit av meg da å la det gå, jeg har andre muligheter for barnevakt, tenkte bare det var fint om far og barn fikk være med hverandre.

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Anonym bruker]

Du er ikke vanskelig. Det er alt for tidlig å introdusere ny kjæreste for barnet. Og når han ikke har sett barnet på lenge burde det å få være sammen med barnet og gi det oppmerksomhet stå i fokus, ikke kjæresten

 

Anonymous poster hash: 3aa7e...871

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt det du har skrevet her, at du syns det er for tidlig at hun skal møte kjæresten hans, men at det ikke er ditt valg hvordan han ønsker å gjøre det, men at du uansett ikke ønsker at kjæresten hans skal være i din leilighet når du ikke er der selv.

 

Hvis han uansett skal til henne etterpå, så betyr vel det at hun bor i nærheten og hvis han ikke vil vente, så kan de være hos henne.

Anonymous poster hash: 178af...bee

[Gjest Gullguttene]

Jeg skjønner deg godt.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg har sagt alt dette, og det er også derfor han prøver å legge det på meg at hvis han ikke får ha kjæresten hans hos meg, så velger han å være med henne i stedet, slik at det er min skyld at han ikke får ha tid med barnet sitt. Jeg er sliten av å legge til rette for han, og jeg må sette noen grenser for meg. Har også sagt dette til han. Skjønner jeg fremstår som sjalu, men som jeg sier til han så er jeg ikke det, jeg ønsker bare ikke å åpne opp alt for at han skal få det som han vil hele tiden. Når man har barn så må man sette dem først, og om han ikke klarer å velge barnet sitt fremfor kjæresten en dag, så får det være hans valg. Han ber meg også forklare dette til barnet, noe jeg selvfølgelig ikke kommer til å gjøre. HI

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du er vanskelig!! Jeg har hatt det samme problemet flere ganger med at bf skal introdusere barnet for den nye kjæresten for tidlig. Jeg har sagt at han burde tilbringe tid med barnet når han ser barnet så sjelden og at jeg ikke syns noe om at barnet møter en ny kjæreste nesten hver gang. Jeg vil at barnet skal vite at når det kommer en ny jente i fars liv så skal hun være der, men bf ser dessverre ikke problemet noe som har resultert i at barnet har møtt ganske mange nye kjærester.

Jeg hadde heller ikke akseptert at den nye kjæresten som han har vært sammen med i 14 dager skulle vært i min leilighet mens jeg ikke vr hjemme. Da hadde jeg nok gitt beskjed om at jeg ordnet noen andre til barnevakt.

 

Anonymous poster hash: 45703...900

[Anonym bruker]

Det er ofte sånn her også. Selv om ikke det er nye damer ofte, så er det alltid tidlig introdukjson når det er noen. Sånn sett kan jeg ikke gjøre noe med det, selv om jeg synes det er tidlig. Jeg ønsker bare ikke å låne bort leiligheten min til en fremmed dame som skal være flere ettermiddagr/kvelder her mens jeg er på jobb. Han synes jeg er svært vanskelig og lite samarbeidsvillig. Jeg har gjort så mye føler jeg selv, men denne gangen ønsker jeg å sette ned foten. Min leilighet, mine ting, hans valg at han ikke ønsker å treffe barnet sitt. HI

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Anonym bruker]

Det er tydelig at far ikke setter barnet først. Kjæresten kan vente til senere på kvelden. Synd for barnet. Du er ikke vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 925c5...8fa

[Anonym bruker]

Du er IKKE vanskelig her! Skjønner deg sååå godt! Dette hadde ikke jeg likt heller! Blir helt feil. Du er nå i utg.punktet kjempesnill som låner bort leiligheten for at far og datter skal få tid sammen.. Personlig synes jeg det er for tidlig til at han skal ha med seg sin kjæreste til DIN leilighet i sammen med deres datter. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: b7437...c53

[Anonym bruker]

Takk for svar. Da konkluderer jeg med at jeg fint kan si nei til at de er her uten å ha dårlig samvittighet. Det er hans valg da, ikke noe jeg kan gjøre noe med. HI

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Anonym bruker]

Du er ikke vanskelig.

 

Synes dereburde ta en time på fmilievernkontoret for å få han til å innse at han må ta ansvar for samvære selv, og kanskje aller helst innføre noen faste rutiner for det.

 

Anonymous poster hash: 360d6...ba7

[Gjest yrild]

 

Tar ikke hele historien. Men har barnet mitt hele tiden, bf jobber nesten hver helg og jeg har derfor sagt han kan si ifra når det passer at han har barnet. Har nå nesten ikke sett barnet sitt hele sommeren, utenom en ettermiddag her og der. Han bor noen timer unna, men har familien sin her, noe jeg ikke har.

 

Han har fått kjæreste nå for to uker siden, de har kjent hverandre ca en mnd. Jeg jobber turnus, og jeg spurte om han kunne ha barnet noen kvelder til uken. Han ønsker ikke å være hos sin familie, så jeg sa han kunne låne leiligheten min til jeg kommer hjem, og at han da drar til kjæresten sin etterpå. Han sa ja til dette.

 

Senere kommer det frem at han skal ha med seg sin kjæreste og at de skal være i min leilighet mens jeg er på jobb. Hun har ikke møtt barnet eller meg enda. Jeg sa nei til dette. Jeg er ikke sjalu, har ikke noe i mot at han har fått kjæreste eller henne, men synes det er merkelig at jeg skal disponere min leilighet for at de skal ha tid sammen. Synes også det er tidlig å introdusere barnet for henne, selv om det er noe han selv må bestemme. Men jeg ønsker ikke å legge opp til det i min leilighet. Han sier også at hun kan dra før jeg kommer hjem, noe jeg sier ikke er poenget, og som også blir for dumt.

 

Er jeg vrang som ikke lar de være hos meg? Jeg tilbyr han det alene, men som han sier da, enten begge eller ingen. Greit av meg da å la det gå, jeg har andre muligheter for barnevakt, tenkte bare det var fint om far og barn fikk være med hverandre.

 

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

 

Du er ikke vanskelig. Idiotisk fyr som ikke skjønner at det er for tidlig å involvere ny kjæreste allerede og i tillegg prioriterer henne fremfor barnet! Blæææh

[Anonym bruker]

Du er ikke vanskelig.

 

Synes dereburde ta en time på fmilievernkontoret for å få han til å innse at han må ta ansvar for samvære selv, og kanskje aller helst innføre noen faste rutiner for det.

 

Anonymous poster hash: 360d6...ba7

Tro meg, jeg har prøvd. Han nekter, og den avtalen vi har er gjeldene fortsatt. Han kommer ikke til å møte opp hvis jeg ber om time, har gjort det før og han blir sint og sier det ikke er noe vits fordi han ikke kommer til å endre noe. Vi har en avtale på papiret som ikke er slik i praksis i det hele tatt. Har også vært i kontakt med advokat, men de sier også at det ikke er noe vi kan gjøre. HI

 

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med en far jeg så sjeldent. Nå ser jeg han aldri. Jeg var hos faren min 1, max 2 ganger i året. Hver gang jeg besøkte han hadde han ny kjæreste. For meg spilte det ingen rolle med disse damene, jeg rakk ikke å bli glad i de før de plutselig var vekke igjen uansett. Men kanskje jeg er unormal? Du kjenner barnet best, og jeg skjønner godt at du reagerer - jeg ville bare si at det etter min erfaring ikke hadde noen betydning å hilse på disse damene

 

Men jeg sier på ingen måte at jeg hadde valgt dette selv ovenfor egne barn dersom det ble slutt mellom mannen min og meg. Men om du senere kommer i en slik situasjon at barnefar velger å presentere sin nye dame til barnet tidlig i forholdet, så trenger det ikke å bety "verdens undergang". Skjønner?

Anonymous poster hash: 95db5...18b

[Anonym bruker]

 

Jeg har vokst opp med en far jeg så sjeldent. Nå ser jeg han aldri. Jeg var hos faren min 1, max 2 ganger i året. Hver gang jeg besøkte han hadde han ny kjæreste. For meg spilte det ingen rolle med disse damene, jeg rakk ikke å bli glad i de før de plutselig var vekke igjen uansett. Men kanskje jeg er unormal? Du kjenner barnet best, og jeg skjønner godt at du reagerer - jeg ville bare si at det etter min erfaring ikke hadde noen betydning å hilse på disse damene

 

Men jeg sier på ingen måte at jeg hadde valgt dette selv ovenfor egne barn dersom det ble slutt mellom mannen min og meg. Men om du senere kommer i en slik situasjon at barnefar velger å presentere sin nye dame til barnet tidlig i forholdet, så trenger det ikke å bety "verdens undergang". Skjønner?

 

Anonymous poster hash: 95db5...18b

 

Det er ikke det som er poenget Jeg får ikke gjort noe med når han velger å introdusere barnet for nye kjærester. Men avtalen var at han skulle ha barnet i min leilighet siden han bor et stykke unna og ikke vil være hos familien sin som bor her med barnet. Da jeg spurte om han skulle være alene, kom det frem at han hadde planer om å ta sin ny kjæreste som jeg ikke enda har møtt, og ha henne her i min leilighet mens jeg er på jobb. Akkurat det er ikke jeg komfortabel med. Ikke veldig komfortabel med at han skulle være her heller, men prøver å hjelpe til så han og barnet får tid sammen. Da jeg sa nei til at hun kunne være med hit, sa han nei til samvær i det hele tatt fordi de ikke kan låne min leilighet alle tre og syns jeg er veldig lite samarbeidsvillig. HI 

 

Anonymous poster hash: 164d4...6ed

[Du och jag]

Du har gjort hva du kan, om far til barnet hadde hatt noen interesse for å ha samvær med sitt barn, hadde han vist interesse for det, å i mine øyne her, viser han interesse for sin nye kjæreste. Om hans valg er den nye dama fremfor sitt eget barn, er han egoistisk. 

Hadde han skulle hatt samvær med barnet i sitt eget hjem/foreldrenes hjem er det en annen sak, men nå er det snakk om ditt og barnets hjem, å jeg hadde iallefall ikke synest det hadde vert greit uansett hvor mye jeg hadde ønsket att far skulle ha samvær med sitt barn!

Du er ikke problemet her, du viser på alle verdens måter att du setter ditt barn fremfor alt, å viser også tydelig att det er viktig att barnet har kontakt å lærer seg å kjenne sin far! , men ditt å barnets hjem er deres hjem å ingen andres, du har gjort det du kan, å det du pr idag føler er ok, å dette må barnets far respektere! 

Jeg er i noe lignendes situasjon, så jeg ser godt hva du både tenker å mener her!

 

Å det eneste rette svaret er att du må gjøre det du synest er mest greit for deg, ikke for han!! Om han absolutt må sin nye kjæreste med, så kan han godt ha samværet ett annet sted. , men ødelegg deg ikke for å tilpasse alle andre! 

Ta valget du er mest fortrolig med, det er det eneste rette!