Er det flere som har "mistet" venner etter at dere fikk barn?

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg har mistet flere gode venninner etter at jeg fikk barn. Det begynte gradvis under graviditeten. Det var jo ikke like gøy å invitere en gravid dame med på forspiel, fest, fjellturer o.l. Til slutt var det nesten ingen kontakt i forhold til at vi brukte å treffes minst et par ganger i uka. Jeg tenkte at det ville bedre seg nå som babyen har blitt 1 år gammel, men det blir ikke det samme lengre. Det er kanskje ikke bare rammene rundt (mann, barn, familieliv) som har endret seg, men at jeg selv også har blitt en mye roligere person som er opptatt av andre ting. Kjedelig i andre personers øyne?

 

Men det føles likevel veldig sårt å ha mistet de gode venninnene mine.

 

Er det flere som har opplevd det samme?

Har dere tips til hvordan man bevarer vennskap? Veldig kjedelig å være den eneste som tar kontakt...

Anonymous poster hash: e3bea...d23

[Gjest Julia1984]

Sikkert naturlig hvis du var veldig ung da du fikk barn

[Ziiona]

Dette er som å lese om meg selv. Har fått følelsen av at man virkelig finner ut hvem som er ekte venner den dagen man får barn.

 

Hun som var bestevenninnen min fra jeg var 13 år har jeg nå ikke sett siden i februar.

 

Virker ikke som folk uten unger ikke skjønner at vi med fortsatt er vanlige personer. Vi klarer jo fint å være med på noe uten å bare snakke om unger.

 

Kjenner også på den at jeg ikke har så mye til felles med de lenger. De vil feste hver helg, er knapt mulig å møtes uten at man må ut på byen osv.

 

Har dessverre ikke noen tips.

 

Kan fint skje selv om man ikke er veldig ung når man får barn. Jeg selv var 26 år.

Endret 25. august 2013 av Ziiona

[Anonym bruker]

Tar du initiativ da? Ber du venninner på vorspiel, kino eller cafe?

Ikke sitt hjemme i sofa og forvent deg noe, du vinner ingenting ved å sitte hjemme og synes synd på deg selv!!

 

Ta ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 6e87e...765

[Anonym bruker]

Sikkert naturlig hvis du var veldig ung da du fikk barn

 

Jeg var 30!

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

[Anonym bruker]

Den dagen du blir gravid er den dagen du finner ut hvem som er dine virkelige venner

 

Anonymous poster hash: 27b30...c5a

[Anonym bruker]

Jeg var 23 da jeg fikk barn, og kjenner meg veldig godt igjen:( har fremdeles et par venninner som jeg har sporadisk kontakt med, men de fleste forsvant særlig i spedbarnstiden. Og til deg over; det var ikke mangel på initiativ det sto på! Jeg inviterte på det ene og det andre, men det passet aldri. Er begrenset hvor lenge man orker å spørre når man alltid får nei, og aldri blir spurt tilbake..

 

Anonymous poster hash: d30c8...e81

[Anonym bruker]

Tar du initiativ da? Ber du venninner på vorspiel, kino eller cafe?

Ikke sitt hjemme i sofa og forvent deg noe, du vinner ingenting ved å sitte hjemme og synes synd på deg selv!!

 

Ta ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 6e87e...765

Tror anonym her har et godt poeng.

Jeg opplevde nøyaktig det motsatte. Jeg fikk barn sent (i forhold til flere venninner), og opplevde at det var DE som "meldte seg ut". Etter å ha invitert med meg nybakte mødre ut og fått nei flere ganger sa jeg at de fikk si fra når de hadde lyst på en tur ut.

Og det skjedde jo aldri.

Samtidig ville jeg gjerne kommet på besøk hvis de inviterte. Men det gjorde de jo ikke.

 

Mulig det var fordi de følte at jeg ikke var interessert. Så satt vi der da, jeg ble lei meg for aldri å bli invitert, og de ble sikkert lei for at jeg slutta å spørre om de ville være med ut.

 

Ta initiativ! Inviter venninnene hjem til deg. Snakk om noe annet enn ungen din.

Eller inviter dem med ut en tur mens far eller noen andre er hjemne med barnet

 

Anonymous poster hash: bebac...0e8

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om meg selv. Har fått følelsen av at man virkelig finner ut hvem som er ekte venner den dagen man får barn.

 

Hun som var bestevenninnen min fra jeg var 13 år har jeg nå ikke sett siden i februar.

 

Virker ikke som folk uten unger ikke skjønner at vi med fortsatt er vanlige personer. Vi klarer jo fint å være med på noe uten å bare snakke om unger.

 

Kjenner også på den at jeg ikke har så mye til felles med de lenger. De vil feste hver helg, er knapt mulig å møtes uten at man må ut på byen osv.

 

Har dessverre ikke noen tips.

 

Kan fint skje selv om man ikke er veldig ung når man får barn. Jeg selv var 26 år.

 

Synd å høre at du også har mistet venner på den måten.

 

Jeg har invitert de hjem til meg et par ganger på et glass vin,eller en enkel middag på kveldstid når barnet har lagt seg. Noe jeg som regel alltid angrer på etter på. Det er alltid en eller annen fest som frister mer. Hvis de for en gang skyld har tid til å komme, så kommer de veldig sent og haster videre for å rekke et eller annet forspiel eller treffe noen på byen etterpå.

 

Hvor mye kontakt tok du med bestevenninnen din før du "ga opp"?

 

- HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

[Anonym bruker]

 

Tar du initiativ da? Ber du venninner på vorspiel, kino eller cafe?

Ikke sitt hjemme i sofa og forvent deg noe, du vinner ingenting ved å sitte hjemme og synes synd på deg selv!!

 

Ta ansvar!!

 

Anonymous poster hash: 6e87e...765

Tror anonym her har et godt poeng.

Jeg opplevde nøyaktig det motsatte. Jeg fikk barn sent (i forhold til flere venninner), og opplevde at det var DE som "meldte seg ut". Etter å ha invitert med meg nybakte mødre ut og fått nei flere ganger sa jeg at de fikk si fra når de hadde lyst på en tur ut.

Og det skjedde jo aldri.

Samtidig ville jeg gjerne kommet på besøk hvis de inviterte. Men det gjorde de jo ikke.

 

Mulig det var fordi de følte at jeg ikke var interessert. Så satt vi der da, jeg ble lei meg for aldri å bli invitert, og de ble sikkert lei for at jeg slutta å spørre om de ville være med ut.

 

Ta initiativ! Inviter venninnene hjem til deg. Snakk om noe annet enn ungen din.

Eller inviter dem med ut en tur mens far eller noen andre er hjemne med barnet

 

Anonymous poster hash: bebac...0e8

 

 

Jeg føler jeg tar mye initativ. Men man blir jo litt lei når man ikke er første prioritet lengre. De blir med dersom de ikke har noe bedre å gjøre akkurat den kvelden, eller hvis de klarer å slå to fluer i en smekk og treffe meg + noe bedre.

 

Når vi treffes spør jeg mye om dem og livet deres. De gjør jo mye spennende og treffer ny folk hele tiden, så jeg syns jo det er morsomt å høre på. Så jeg viser absolutt interesse. Skjønner jo at de ikke syns det er like spennende om minsten har fått en ny tann eller hva jeg har kjøpt inn av babyutstyr i det siste. Så prøver å begrense babysnakk når vi først treffes.

 

- HI

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

[Anonym bruker]

Jeg var 23 da jeg fikk barn, og kjenner meg veldig godt igjen:( har fremdeles et par venninner som jeg har sporadisk kontakt med, men de fleste forsvant særlig i spedbarnstiden. Og til deg over; det var ikke mangel på initiativ det sto på! Jeg inviterte på det ene og det andre, men det passet aldri. Er begrenset hvor lenge man orker å spørre når man alltid får nei, og aldri blir spurt tilbake..

 

Anonymous poster hash: d30c8...e81

 

Takk for forståelsen.

Det er som du sier begrenset hvor lenge man orker å spørre...

 

Kjipt at man ikke får barn samtidig med de beste vennene sine, for da hadde ting nok vært helt annerledes..

 

-HI

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

[Anonym bruker]

Er gravid og har merket å miste venner og "få venner". Eller, de vil jo bare høre om babyen, se på babyen, prate om babyen. Bryr seg ikke lengre om å møte meg, men "du måååååå si fra etter fødselen så får vi komme å se babyen". Nesten det som sårer meg mest.

Anonymous poster hash: 05ab0...3b8

[Anonym bruker]

 

Er gravid og har merket å miste venner og "få venner". Eller, de vil jo bare høre om babyen, se på babyen, prate om babyen. Bryr seg ikke lengre om å møte meg, men "du måååååå si fra etter fødselen så får vi komme å se babyen". Nesten det som sårer meg mest.

 

Anonymous poster hash: 05ab0...3b8

 

 

Jeg har noen slike venner, men det var ikke de jeg var mest sammen til å begynne med.

 

Skjønner du blir litt lei deg når det er bare babyprat.

Det er jo veldig godt å snakke om andre ting også.

 

Håper at det blir lettere å bli kjent med barnefamilier etter hvert og at man dermed får nye gode venninner, som man har masse til felles med (og som man kan snakke om andre ting enn baby med også)

 

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

[Ziiona]

 

 

Dette er som å lese om meg selv. Har fått følelsen av at man virkelig finner ut hvem som er ekte venner den dagen man får barn.

 

Hun som var bestevenninnen min fra jeg var 13 år har jeg nå ikke sett siden i februar.

 

Virker ikke som folk uten unger ikke skjønner at vi med fortsatt er vanlige personer. Vi klarer jo fint å være med på noe uten å bare snakke om unger.

 

Kjenner også på den at jeg ikke har så mye til felles med de lenger. De vil feste hver helg, er knapt mulig å møtes uten at man må ut på byen osv.

 

Har dessverre ikke noen tips.

 

Kan fint skje selv om man ikke er veldig ung når man får barn. Jeg selv var 26 år.

Synd å høre at du også har mistet venner på den måten.

 

Jeg har invitert de hjem til meg et par ganger på et glass vin,eller en enkel middag på kveldstid når barnet har lagt seg. Noe jeg som regel alltid angrer på etter på. Det er alltid en eller annen fest som frister mer. Hvis de for en gang skyld har tid til å komme, så kommer de veldig sent og haster videre for å rekke et eller annet forspiel eller treffe noen på byen etterpå.

 

Hvor mye kontakt tok du med bestevenninnen din før du "ga opp"?

 

- HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 8ffbd...d43

Prøvde å ta mye kontakt i starten, inviterte henne på middager, bursdager, filmkvelder, lunsjer, tur i parken når fint vær, spurte om hun ville være med å ta en is osv. Var alltid et dårlig tidspunkt virket det som. De gangene hun faktisk har sagt ja har vært koselig, men har aldri blitt invitert tilbake, noe son faktisk sårer.

 

Nå er det 1,5 år siden datteren kom til verden, og har ikke sett henne siden februar. Har spurt henne rett ut om vi egentlig fortsatt var venner, noe hun mente at vi var.

 

Er ikke sikker på hvor mye lengre jeg orker å holde på, men grensa er farlig nær.

[Anonym bruker]

Det går begge veier dette....

 

Jeg er den siste som ikke har barn, og har mistet mine venninner som har fått barn. Plutselig er det ikke like stas å ha en venninne som ikke har barn enda.

Og jeg prater gjerne om barna deres når de vil, jeg spør alltid hvordan det går med barna, er oppriktig interessert. Jeg hører i timevis om amming og bleieutslett og avføring og leggerutiner og våkenetter. Og jeg gjør det med glede. Tenker at jeg har noe å lære til det forhåpentligvis blir min tur også en dag.

Jeg har støttet dem gjennom vanskelige svangerskap, kvalme, hevelse i kroppen, bekkenløsning og første hormonelle månedene i etterkant av fødsel. Jeg har hørt alt om tannfrembrudd, første feber, vaksiner, barnehage osv. osv. osv.

Og jeg liker å snakke med dem om dette, for deres liv interesserer meg oppriktig. Jeg mener å ha funnet balansen mellom å spørre dem om hva som skjer og det å la dem snakke om det selv. Jeg tenker også på det at de av og til sikkert har behov for å snakke om helt andre ting enn bleieskift og amming.

Kort sagt prøver jeg å være en god venninne på alle måter jeg kan.

 

Men, jeg opplever at de trekker seg unna. Det virker som om de har "skyldfølelse" over å ha fått alt de vil, mens jeg fremdeles ikke har fått barn - og sjansen for at jeg får det blir mindre og mindre.

 

Så nå har jeg gitt opp. Orker ikke å være den som alltid tar kontakt. Til og med min aller nærmeste og beste venninne gjennom 25 år har trukket seg unna og er bare opptatt av sin lykkelige familie og vil ikke høre noe om mitt liv lenger.

 

Det er trist, veldig trist.

 

Anonymous poster hash: 723f7...6fa

[Anonym bruker]

 

Jeg føler jeg har mistet flere gode venninner etter at jeg fikk barn. Det begynte gradvis under graviditeten. Det var jo ikke like gøy å invitere en gravid dame med på forspiel, fest, fjellturer o.l. Til slutt var det nesten ingen kontakt i forhold til at vi brukte å treffes minst et par ganger i uka. Jeg tenkte at det ville bedre seg nå som babyen har blitt 1 år gammel, men det blir ikke det samme lengre. Det er kanskje ikke bare rammene rundt (mann, barn, familieliv) som har endret seg, men at jeg selv også har blitt en mye roligere person som er opptatt av andre ting. Kjedelig i andre personers øyne?

 

Men det føles likevel veldig sårt å ha mistet de gode venninnene mine.

 

Er det flere som har opplevd det samme?

Har dere tips til hvordan man bevarer vennskap? Veldig kjedelig å være den eneste som tar kontakt...

 

Anonymous poster hash: e3bea...d23

Nei, jeg har bare fått utrolig mange flere venner etter at jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 2bb80...620

[Anonym bruker]

Ja, men føler det er selvforskyllt. Har ikke tid til venner og synes de jeg hadde var så uinteressante

Anonymous poster hash: 2799b...28d