Forhold til svigerforeldre endret etter å ha fått barn?

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn hadde jeg et ok forhold til svigers. Etter jeg fikk barn klarer jeg nesten ikke svigermor. Hun er blitt så merkelig mot meg. Akkurat som om hun prøver å gjøre narr av meg forran andre med tanke på meg og hvordan jeg er som mor. Hun sender meg hele tiden "småstikk" og sier indirekte mye som hun vet sårer. Mulig jeg er blitt mer følsom etter jeg fikk barn.. Men hennes oppførsel mot meg gjør at jeg misliker henne mer og mer for hver gang jeg treffer henne.

 

Et eksempel.. Jeg har noen utenlandske aner og heter noe som er utenlandsk. Det første svigers sier på sykehuset etter vi har fått barnet er "bare dere ikke kaller barnet noe utenlandsk, da kommer det ALDRI til å få jobb"

Takk, det var jo kjekt å høre siden jeg selv har et navn dom ikke er helnorsk.

 

Et annet eksempel: barnet har sovet dårlig om nettene, noe svigers vet. En kveld hun var innom å leverte noe var barnet fremdeles våkent og hadde nettop tatt kveldsbadet. Bruker alltid olje i badevannet, og denne gang var det tilfeldigvis "nighttime oil" som etter anvisning skulle gjøre barnet rolig og klar for natten.. 2 uker etterpå i en stor familiesammenkomst tar svigermor ordet å forteller det at " jeg og mine kollegaer på jobb har ledd oss skakke av xxxx sitt forsøk på å få barnet til å sove, nå har hun tilogmed tatt en spesiell olje i vannet for å få barnet til å sove! Hahahahaha" heldigvis var det ikke noen som lo med henne, men jeg følte meg jo gjort til narr. Og det var tilfeldig at det var "nighttime oil", noe jeg også sa til svigermor. Var det noe å fortelle i en familiesammenkomst? Og hvorfor er det noe du ler av sammen med kollegaene dine?

 

Uansett.. Jeg har utallige eksempler, men er redd for å bli kjent igjen om jeg sier de som er litt mer graverende.

 

Er det flere som har merket endringer etter at du fikk barn?

 

Anonymous poster hash: 178b4...143

[Anonym bruker]

Ja, bare det at det er min egen mor som lirer av seg slike ting.. 

 

Føler med deg.. Har ikke noe bedre å si dessverre..

Anonymous poster hash: dd5a9...116

[Anonym bruker]

Høres ut som tanten min det. Hun har det også med å alltid skulle si noe så man føler seg teit, eller annonsere høylytt sine meninger om alt mulig rart.

 

Jeg fikk rett og slett nok en gang vi var i familie middag og satte henne skikkelig på plass. Siden da har det vært ganske stille. Jeg tror det går litt på oppmerksomhet. Nå har jo du all oppmerksomheten du og barnet. Kanskje hun ikke føler seg like viktig lengre

 

Anonymous poster hash: b601a...2ad

[Ikkesåallerværst]

Jeg syns ikke du er nærtagende! Min svigermor kunne aldri funnet på å sagt noe slikt. Hverken før eller etter barnebarna kom til verden. Frekk hun der, altså! Hva sier sønnen hennes til dette? Jeg hadde aldri latt min mor eller far snakke sånn til min mann.

[Anonym bruker]

Høres ut som svigermor forsøker å være morsomt, og så blir det ikke morsomt likevel..

Anonymous poster hash: a9eb9...de4

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Du er ikke nærtagende. Hun er jo skikkelig dum!

 

Heldigvis slår sånn oppførsel tilbake på henne og det er hun som driter seg ut.

 

Hvem ler av foreldres forsøk på å få babyen til å sove, liksom

 

Enten får du overse henne og bare smile overbærende når hun 'glimter til', eller så får du ta igjen så hatten passer.

[Anonym bruker]

Huff, høres ikke helt stabil ut den svigermoren din...

Nå har jeg bare en ex svigermor, men en tipp topp dame som IKKE blandet seg i noe, slik det skal være, men støttet og hjalp til med barna.

Min mor er litt mer til å blande seg, men ikke på den måten

Anonymous poster hash: 8ce44...073

[Anonym bruker]

Huff, dette høres ikke bra ut! Forstår deg godt HI! Kan ikke mannen din prate med henne? Hun må få høre at sånn oppførsel ikke er greit!!

Jeg har også fått et annet forhold til svigermor etter at vi fikk barn, til det verre. Har alltid synes hun er en hyggelig dame men nå blir jeg i dårlig humør bare av å tenke på henne. Det kommer av at hun skal bry seg med ALT og at hun tror hun har noe hun skulle sagt i oppdragelsen av barnet vårt. Ikke like ille som deg, men irriterende uansett!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2effc...4df

[Anonym bruker]

Mannen unnskylder henne og sier at hun ikke mener det vondt. At hun ikke tenker før hun snakker. Men det er ikke tilfelle, for det er kun meg hun er slik med. Tror innerst inne at han et det også, han unngår bare å ta det opp for å slippe krangling. For hun kommer jo til å nekte for at hun har gjort noe som helst for å såre.

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke orker å prøve en gang. Når vi er der snakker jeg nesten ikke, i frykt for å si noe som blir "brukt mot meg". Men har bestemt meg for å begynne å svare igjen neste gang hun kommer med noe.

 

Anonymous poster hash: 178b4...143

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg ville konfrontert henne selv, på en måte som gjør at hun kanskje skjønner alvoret av hva hun er i ferd med å gjøre, nemlig støte fra seg deg og muligens sin sønn og deres familie. Kan du f.eks fortelle henne hvordan du opplever disse "kommentarene" hennes, og at du har gått fra å ha en god relasjon med henne til å ikke ønske å treffe henne? Du kan jo også fortelle henn at på sikt vil jo dete kun føre til at dere vil være mindre sammen med henne fordi hun er så ufin mot deg. Bruk konkrete eksempler, og dersom hun sier du er nærtagende, så svar at det ikke bare er du som opplever henne som ubehagelig mot deg, det er flere som reagerer.

 

Min ex-svigermor ligner på din, bortsett fra at jeg tror faktisk ikke hun gjorde slike ting for å være kjip og slem, hun bare er det mest egosentrerte mennesket jeg noen sinne har krysset stier med. Vi prøvde også den tilnærmingen med at min ex-mann sulle ta dette opp med henne, noe som ikke fungerte i det hele tatt   Jeg var ganske ung da vi ble sammen, så tenker at om jeg hadde vært litt eldre, så hadde jeg i langt større grad satt meg i respekt fra dag 1, og krevd å bli behandlet på en annen måte. Ikke la din svigermor ødelegge, og komme i mellom deg og din mann, og ikke forvent at mannen skal velge side, deg eller sin mor. Ta dette opp med henne selv! Min ex-svigermor er mye av grunnen til at jeg er skilt i dag, desverre....

 

Ønsker deg masser av lykke til  

Anonymous poster hash: b5835...c93

[Anonym bruker]

Mannen unnskylder henne og sier at hun ikke mener det vondt. At hun ikke tenker før hun snakker. Men det er ikke tilfelle, for det er kun meg hun er slik med. Tror innerst inne at han et det også, han unngår bare å ta det opp for å slippe krangling. For hun kommer jo til å nekte for at hun har gjort noe som helst for å såre.

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke orker å prøve en gang. Når vi er der snakker jeg nesten ikke, i frykt for å si noe som blir "brukt mot meg". Men har bestemt meg for å begynne å svare igjen neste gang hun kommer med noe.

 

Anonymous poster hash: 178b4...143

Si til mannen din at selv om han tror hun ikke mener det, så sårer det deg, og du kvier deg for å treffe henne og si noe i nærheten av henne. Fortell også at det godt kan ende med at det er du som "smeller" en dag og svarer henne, og at du ikke vet hva du kan finne på å si da. Si at dette ødelegger livskvaliteten din, og at det ikke nytter lengre. Vær tydelig og få det fram for mannen din at dette plager deg mye. Du kan ikke fortsette å ha det slik...! Håper det løser seg.

 

Anonymous poster hash: 7f76e...8bc

[Anonym bruker]

Ikke pent gjort.

 

Samme har skjedd her med svigermor etter at vi fikk barn. Hun skal blande seg hele tiden, føler meg ofte motarbeidet. Nå er jeg kommet til det punkt at jeg bærer mye sinne og forakt i meg mot henne som hun vet om, for jeg klarer ikke å si ifra. Og jeg er nervøs for å håndtere eget barn og si noe, for det er sikkert noe galt jeg gjør eller sier... Eller noe galt ved meg som person.

 

Anonymous poster hash: a802c...02a

[Anonym bruker]

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA, hun blander seg hele tiden i hvordan barneoppdragelse skal være, hva ungene skal få lov til å spise og ikke spise, tror hun vet _alt_ om hvordan ungene skal formes til dags, og poengterer stadigvekk at hun har jobbet i barnehagen i mange år og har derfor gode erfaringer, men sant skal sies så er det snakk om ca 40 år siden, og jammen meg har da tida forandret seg!!! Men skjønner hun det?! Niks! Og på toppen av det hele er hun utrolig hårsår og langsint. Blir pottesur hvis jeg sier i mot. ( min kjære har også flere ganger tatt opp denne saken med henne, men hun avveide det bare. Jeg er mildt sagt lei av den dama der. Skjønner godt at hun har bodd alene i "hundre" år for å si det sånn... Hadde det ikke vært for ungene sin del å ha et godt forhold til alle beste foreldre, så hadde jeg droppet alt som har med henne å gjøre for lenge siden. Gruer meg allerede til jul i år, da kommer hun nemlig hit og feirer i lag med oss. Arghhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh.... 

Anonymous poster hash: 9f04b...96f

[Anonym bruker]

Kjenner til det!! Svigermor var kjempesnill helt til jeg fikk en gutt. Nå maser hun HVER GANG HUN SER OSS at vi må omskjære sønnen vår!!! Hun sitter gjerne å gråter om det (Hun er jøde. Mannen min er ikke jøde, og er dypt ulykkelig over å være omskjært. Han er ikke av jødisk herkomst så han føler ikke noe spesielt i den retningen) Vi har sluttet å la henne bade han eller passe han fordi hun hele tiden vil dra forhuden tilbake slik at han MÅ omskjæres. SYK DAME!

Anonymous poster hash: fc84e...937