Dere med mye penger. Bortskjemte barn.

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn.

Han er ikke kravstor og spør svært sjelden etter noe. Han er takknemlig og ydmyk, og godtar et nei. Han er kjempeflink til å spare og bruker nærmest ingenting av sine egne penger. Han er typen som kan gå en hel sydenferie uten å kjøpe seg is, for han vil spare pengene sine istedet.

 

Så, han er ikke vant til å strø rundt seg.

 

Men, jeg som mor synes det er vanskelig å si nei. Vi har veldig god råd, og trenger ikke å spare dersom vi ønsker oss noe. Litt synd, men vi har begge lange utdannelser bak oss, og derav veldig godt betalte jobber.

 

Jeg synes det er vanskelig dersom han trenger en ny sykkel f.eks, å si at han må vente til bursdag.

Han har det meste, og mangler aldeles ingenting. Har sin egen ipad og playstation, og DS. Men, er det veldig uvanlig i dag??

Dette har han fått til jul og bursdag.

 

Men, når han og jeg er ute kan jeg fint kjøpe ting til han som andre måtte spart seg til.

 

Er redd jeg gjør ham en bjørnetjeneste.

 

Kan noe gi meg noen råd og tips?

Anonymous poster hash: 3032b...475

[Anonym bruker]

Vi har helt grei råd. Trenger ungene feks. ny sykkel om våren, så kjøper vi det der og da. Venter ikke til neste bursdag. De får ikke all verden ellers om året slik at det er sagt.

Anonymous poster hash: af26e...148

[Anonym bruker]

Jeg har det litt på samme måte, har råd til å kjøpe det han trenger. Derfor kjøper jeg aldri leker til han som han ønsker seg, dette må han spare til selv. Han får selvsagt få leker til jul og bursdag, om det er det som står øverst på ønskelista, men ikke i hverdagen. Han får 50 kr i uka, og kan velge å bruke 30 på snop og spare resten eller 50 til sparing. Tenker å øke det til 100 når han begynner på ungdomsskolen. Han får penger til kino eller andre aktiviteter med venner når han trenger det.

 

Han er en høflig, og lite kravstor unge, på tross av at han ikke har søsken

Anonymous poster hash: 42b50...abd

[Anonym bruker]

Nå har ikke vi overflod av penger, men vi bestemte oss for at av leker og ting de egentlig ikke trenger må de spare til og kjøpe seg selv. Da må de jobbe litt for pengene. Vi er greie med å gi penger når de jobber for de, men ikke i massevis. Når det er ting de virkelig ønsker seg så ringer de bestforeldre og spør om det er noe de kan gjøre for de også. Så vi har oppnådd det vi har ønsket, at de skjønner at penger ikke kommer dalene av seg selv om at de må jobbes for. Bruker de pengene på surr har de ikke penger igjen. Og kjøper de seg ting de har spart opp til er de mer forsiktige med de også.

Dyre merkeklær må de kjøpe seg selv også. Eldste startet å mase om dyre merkeklær, men å bare kjøpedet har vi ikke råd til når det er mange barn og de vokser så fort. Kan ikke kjøpe det til alle. Så da sa vi at vi kjøper de klærne de må ha, er det klær de har lyst på, om det er pga ett merke eller noe annet må de kjøpe seg selv. Fungereer også veldig greit, eldste har ikke kjøpt noe etter vi innførte dette for mange år siden (liten gjerrigknark) men en av de andre kjøper seg tøy innimellom. Hun går ikke for det dyre, mensyns det er så gøy å kjøpe klær som hun har tjent seg opp penger til. Jeg kjøper vist greie klær, har skjønt klessmaken deres.

 

Sykler og slike ting som jeg mener de bør ha får de, ikke like ofte som de mener men da måtte vi kjøpt ny hvert år.

 

 

Men jeg har ikke sagt at jeg ikke kjøper noe til de innimellom, det er sjeldent og ikke dyre ting.

Jeg hadde de sik når jeg var liten også, jeg syns det var veldig greit. Og veldig greit når jeg fikk egen inntekt og måtte betale for alle mine ting. Da var det ikke noe nytt og jeg fikk meg ikke noen sjokk.

 

Anonymous poster hash: 39db3...246

[Anonym bruker]

Vi kjøper ikke mye leker utenom Jul og bursdag, og aldri bare fordi han spør. Men det hender at han får en overraskelse i blant, eller en gave når en av oss kommer hjem fra jobbreise.

 

Sykkel og ski får han når han trenger de, det er ikke presentert som gave men som utstyr. Han er født i februar uansett, en skkel kjøpt til bursdag ville han ikke kunne brukt på flere mndr (mye snø der vi bor), og han ville gått glipp av halve skisesongen om vi ventet med skiene til bursdagen.

 

Han har forholdsvis lite leker, men svært mange bøker. Han er 4,5 år, vi har ikke begynt med sparepenger enda.

 

Anonymous poster hash: b1f79...895

[Anonym bruker]

våre barn får leker rett som det er. Trenger de ny sykkel, så får de den på dagen. Går noe i stykker, så kjøper vi nytt. 

Største problemet med dette, det er gaver når barna har bursdag. de har "alt". 

 

Ja, de er bortskjemte, men de er også utrolig takknemlige. de takker og er glade for alt de får. Sier vi nei, så godtar de det, uten en eneste protest. 

 

vi får alltid skryt for hvor høflige, blide og fornøyde barna våre er, så jeg tror ikke dette er noe som ødelegger de. 

 

Vi er flinke til å snakke om fattige, om å hjelpe andre, at vi er heldige osv. 

 

jeg er selv vokst opp som dette. som et "borskjemt" barn. Allikevel så har jeg alltid skjønt at hardt arbeid lønner seg, og at ingenting kommer av seg selv.

 

Barna våre har begge egne ipader, de har nintendo ds og playstation. (playstation er vel egentlig mannen sin)

 

De er 5 og 7 år gamle. 

Anonymous poster hash: 596c7...f07

[Anonym bruker]

Jeg er "fattig" dvs jeg forsørger familien min på 25000kr i måneden. Det skal dekke alt. Mine barn får utstyr (sykkel, ski, sko til trening mm) når de trenger det. Leker får de til jul og bursdag, bøker kjøper vi når det passer seg.

Jeg tror den eneste forskjellen mellom mine og deres barn er at deres barn har sykler til mange tusen, vinterdress til noen lapper osv.

Hvor mye penger man har avgjør ikke hvor bortskjemt barnet er, det er det oppdragelsen som avgjør.

 

Anonymous poster hash: 54f16...ab4

[*Smiley*]

Her kjøper vi leker sjelden. De får det de ønsker seg til jul og bursdag.Største ønsker seg iPad mini og har ønsket bidrag fra fam i bursdagsgave. Da får han det han ønsker seg.Han har spart opp 800,- kr selv.Ser flere som har alt mulig av leker og stæsj enn barna våre , så de er ikke bortskjemte.

Endret 24. august 2013 av *Smiley*

[Elsker livet]

Vi (jeg) kjøper nok litt for mye leker, klær og utstyr til barna. Men jeg tror ikke materiell overflod har så stor betydning for om barna blir bortskjemte. Så lenge man stiller krav til barna, de kan oppføre seg, ikke tar alt som en selvfølge, er høflige og blir en ressurs i samfunnet, tror jeg ikke lekemengden er nok til at barna skjemmer seg ut.