Gå til innhold

Jeg blir gal av å jobbe deltid og dasse hjemme


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var ferdig utdannet i sommer og gledet meg til å ta fatt på en ny hverdag med kun jobb. Jeg elsker arbeidsplassen min og arbeidsoppgavene. Problemet er bare det at mannen fikk plutselig beskjed om at han det neste året er blitt utplassert så nå ukespendler han. Fra man-fre. Det har da resultert i at jeg kun kan jobbe dagvakter i ukedagene. Kan jobbe helger, men da ser jeg jo aldri mannen når han er hjemme. Så prøver å jobbe max hver 3.-4. helg. 

 

Fikk tilbud om 100% fast stilling men den måtte jeg takke nei til da jeg ikke kan gå turnus uten barnevakt. Nå går jeg bare som ekstravakt og tar de vaktene som er ledige. Det er ikke så mye dagvakter ledig i ukedagene. Mest kveld og natt, og de vaktene kan jeg ikke ta. Så jeg er mye hjemme. Er heldig vis jeg får 1-2 vakter i uka. 

 

Men jeg blir gal. Barnet er på skolen hele dagen. Kommer hjem, gjør lekser og forsvinner ut døra for å møte venner. Ser den! Så jeg sitter her da men det trøtte bikkja som er lei av at jeg drar henne ut på tur hele tiden for å få tiden til å gå. Jeg vasker å rydder som en husmor(noe jeg aldri har vært). Er jo snart ikke mer husarbeid å gjøre. Takk til bikkja som røyker så fy, da er det hvertfall noe å gjøre hver dag. 

 

I tillegg har vi akkurat flyttet så jeg kjenner ikke en sjel her. Hilst på noen av naboene og foreldrene til nye venner av barnet mitt. Men alle de er jo på jobb når jeg trasker her hjemme da. Og de har alle sine familiemiddager osv på ettermiddagen. Vil ikke trenger meg på der. 

 

Og så kommer kveldene hvor jeg sitter mutters alene. Uten noe å gjøre. Huset er ryddet og vasket. Bikkja er utslitt. Barnet sover. Jeg er virkelig ikke vant til dette. Jeg er vant med å ha mange baller i luften. Ha eksamener, innleveringer, jobbe dobbelt, ha venner som stikker innom osv. Nå skjer det ingenting. 

 

Før vis mannen var borte i perioder gjorde det meg ingenting. Jeg hadde mitt liv, mine venner, skole/jobb og folk som kunne stille opp og jeg stilte opp for det. Livet gikk rundt. Nå har det stoppet opp føler jeg. Jeg sitter bare her å venter på at dette året skal være ferdig. Og jubler vis jeg får melding fra sjefen om at det er en dagvakt ledig. 

 

Beklager vis dette ble klaging og sutring, men det er veldig uvant og gå fra et travelt liv til å plutselig bli sittende her mutters alene. Jeg har så mye energi og jeg vil jobbe!! Vanskelig å finne dagjobber i mitt yrke også, i tillegg har jeg drømmejobbe så vil ikke bytte arbeidsplass. Må bare holde ut ett år til så kan jeg begynne 100%, vis det er ledig stilling der da.....

 

Noen andre i samme situasjon som har klart å snu det til noe bedre?



Anonymous poster hash: 5ca58...1dd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...