Pappaen til barnet mitt bor hjemmehos foreldrene sine (29 år). Samvær-

[Anonym bruker]

Greit nok det. 
Men jeg har sagt "heletiden" at det ikke blir noe fast samvær så lenge han bor hos sine foreldre. Vært enig så langt. Jeg står litt på det enda i grunn jeg da.
Hva syns dere om det?


Barnet er så klart på besøk der av og til, men ingen fast samværsavtale. Det er lite og trangt der, ikke egent soverom, og ikke plass på farens gutterom til seng, så han har en seng på brorens rom. 
Nekter ikke at de to får vært sammen, men han skal ikke "bo" der, mener jeg.

Anonymous poster hash: d9658...c7f

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet?

 

Du har vel faktisk ikke rett til å nekte noe som helst. Barnet har rett på samvær med overnatting hos sin pappa og at du ikke liker bositusjonen hans er ikke grunn til å nekte det.

 

Anonymous poster hash: 0721b...1cf

[Anonym bruker]

Seriøst? Nekter du fast samvær på grunn av det?

Håper virkelig far tar tak, og krever sin (og barnets) rett på samvær.

 

Anonymous poster hash: 4a21a...7b6

[Anonym bruker]

Lite plass er da ingen grunn til å nekte samvær! Er du klar over hvor mange barn som bor trangt? Kan da være verdens lykkeligste sted å være for det. Hvis barnet ser ut til å trives der er du skikkelig slem nå, synes jeg.

Anonymous poster hash: 55a36...643

[Gjest sug lut]

Han får ikke samvær fast fordi han bor hos foreldrene? For det første kan du ikke nekte samvær, og for det andre er jo det en god mulighet for barnet til også å bli kjent med besteforeldre. Hvis du som det virker av hovedinnlegget ikke er stor fan av far må det også være en god ting at han da har samvær et sted med flere hjelpende hender. Du er urimelig og ikke minst begår du lovbrudd, samt saboterer barnets mulighet til faktisk å ha en far.