Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #1 Skrevet 21. august 2013 Jeg skal prøve å gjøre det kort. Siden jeg gikk ut av videregående har alt gått i ett for meg. Studier, jobb, mann, to barn på sparket, husbygging, videreutdanning, arbeid i utlandet, frivillig arbeid i utlandet..Nå er jeg 35 og føler jeg har oppnådd alt jeg har ønsket og enda litt mer. Jeg er idealist og gift med en mann som er idealist. Før vi fikk barn brukte viet vi mye av tiden vår på arbeide for Leger Uten Grenser i katastrofeområder. Selv etter at vi fikk barn har vi reist ned, en om gangen på kortere oppdrag. Hjemme igjen fikk vi barn, vi jobbet begge fullt(jeg i omsorgsyrke) men vi fikk på et vis alt til å gå rundt. Så fikk vi et barn til, sammen regla, jeg hoppet raskt tilbake i full jobb. Min pappa ble akutt syk og døde bare noen måneder senere. Så plutselig, tidlig i år, sa det bare pang. Tror jeg møtte veggen. Endte meg at jeg sa opp jobben, mannen syntes det var riktig og vi klarer oss godt på en inntekt. Disse månedene som hjemmeværende har jeg brukt aller mest på barna men også en del dulling i heimen og velvære. For eksempel har jeg hyret interiørhjelp og vi har ommøblert og fikset og stæsjet rommene. Jeg har også spandert på meg weekendturer med min mor og søster og vi har kost oss med mat, drikke og shopping. Jeg har unnet meg dyre klær og vesker(av egne midler, så jeg ikke blir skjelt ut for å suge til meg av mannens inntekt) og jeg har rett og slett nytt livet denne tiden. Jeg føler meg mer energisk og positiv enn på lenge. Eneste skåret i gleden er at de som liksom skal være mine venner, og kolleger også, kritiserer meg for mine valg. Kaller meg bortskjemt og egoistisk som gjør som jeg gjør og kvalmt privilegert. Dette er mennesker som selv har mann som gjør at de kan jobbe deltid og nyte tiden. Mennesker som aldri har satt sin for utenfor Europas grenser og som bare kan forestille seg status i krigsherjede land. Ikke at jeg sier at man MÅ stå midt oppi det, men jeg vet veldig godt hvor privilegert jeg, og mine "venner" er. For jeg har vært der. Sett død og urettferdighet. Helt ærlig ser jeg på meg selv som et mye mer medmenneskelig og engasjert menneske enn mine "venner". Hvorfor har jeg gjort mer mindre fortjent til "luksus" og "tull" enn dem? Jeg skal nok tilbake i jobb. Å være hjemmeværende finfrue tror jeg ikke at jeg orker i lengden. Men å fortsette i like høyt tempo som før blir nok ikke aktuelt. Hvorfor kan ikke andre glede seg med meg nå? Jeg har det så godt. Anonymous poster hash: a2f9c...2c8
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 21. august 2013 #2 Skrevet 21. august 2013 Herregud du er heldig De er misunnelige, retten og sletten
Kanelbolla Skrevet 21. august 2013 #3 Skrevet 21. august 2013 Ett ord: Sjalusi. Du har alt og fortjener det. KOS DEG! Nyt det
Soon to be mum Skrevet 21. august 2013 #4 Skrevet 21. august 2013 Mange er ikke så gode til å legge sin egen misunnelse bort og glede seg på andres vegne. Det er synd, for de ville fått et bedre liv selv også om de gjorde det. Jeg tenker du må bare ignorere slike kommentarer og kose deg med at du har det bra nå. Evt kan du jo neste gang faktisk spørre rett ut om de ikke unner deg å ha det bra nå etter den smellen du opplevde nylig. Det bruker å få folk til å tenke seg om. Ellers synes jeg det er bra at du har funnet en måte å få livet ditt på rett spor igjen.
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 21. august 2013 #5 Skrevet 21. august 2013 De er nok bare sjalu for alt du har gjort og opplevd i ditt korte liv og sjalu for at du nå har mulighet til å gå hjemme. Kjenner jeg selv blir litt misunnelig på alt du har gjort og opplevd
LillaGorilla♥♥ Skrevet 21. august 2013 #6 Skrevet 21. august 2013 Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften, så mye er sikkert. Nyt livet du, og slutt å bry deg om hva andre mener. Kanskje på tide å luke litt i vennekretsen også?
Tyra79 Skrevet 21. august 2013 #7 Skrevet 21. august 2013 Så flott at du har greid å jobbe deg opp igjen! I tillegg så har du lært av det, så det ikke skal skje igjen! Lev livet ditt du, sånn det passer best for deg og dine:)!
Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #8 Skrevet 21. august 2013 Ett ord: Sjalusi. Du har alt og fortjener det. KOS DEG! Nyt det Jeg har kanskje det. Bare ikke en pappa..og tydeligvis ikke verdens sterkeste psyke... Penger og ting er ikke alt. HI Anonymous poster hash: a2f9c...2c8
Gjest Skrevet 21. august 2013 #9 Skrevet 21. august 2013 Folk er noe inni hampen misunnelige og slik er det. Skal selv på min fjerde tur til det store utland i sommer og jammen får jeg høre det. " Jasså, ut å reise igjen?" " Skjønner du har en mann med penger" Og mange slike teite kommentarer. Har da for søren penger selv og kjøper akkurat det jeg vil og ønsker meg. JAnteloven og misunnelse er en stygg sykdom, dessverre!
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 21. august 2013 #10 Skrevet 21. august 2013 Ingen tåler alt, vi er ikke laget av jern. Heldigvis Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det du har, vær heller glad at du har muligheten til å leve slik.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #11 Skrevet 21. august 2013 Å, jeg blir misunnelig! For et spennende liv du har hatt så langt! Hev deg over misunnelsen (også min;) og nyt livet slik du vil. Du vil alltid dumpe borti folk som mener noe om valgene dine, spesielt om du foretar et valg de ikke synes er riktig, poenget er hvor mye vekt du skal tillegge dem. Prøv å ikke bruke en eneste kalori på å tenke på hva de synes eller sier. Anonymous poster hash: b4311...9df
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå